Dag 6: Fra Viana til Navarrete

I dag gjorde vi noe vi aldri har gjort før. Vi startet å gå klokka halv syv mens det enda var mørkt, og vi fikk bruk for lommelykta. Det var nok mest Steinar som var utålmodig etter å starte, og jeg var nok ikke helt enig da han vekte meg og han lurte på om jeg visste hvor mye klokka var! Det var et øyeblikk jeg lurte på om vandringa hadde blitt for mye for han, at noe hadde skjedd med hodet hans ;)

Albergue Andres Muños lå i enden av hovedgata og byen og det var stille og rolig i området rundt da vi kom ut. Caminoen fortsatte rett ut av byen.

Vi forlot ganske fort regionen Navarra og kom over i La Rioja, regionen som gir oss så mye god vin. Det merktes også rundt oss der vi gikk, det var vinstokker overalt. Nå nærmet vi oss provinshovedstaden Logroño hvor vi tenkte å spise frokost.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Det var fantastisk fint da sola sto opp over vinmarkene. En kan bli religiøs av mindre når en opplever slikt som på bilde under!

Puente de Piedra er den eldste bevarte brua over elva Ebro og du passerer den for å komme til Logroño. Brua er fra femtende århundre, men har blitt restaurert flere ganger pga flom i Ebro. Brua er 200 meter lang. 

Logroño er provinshovedstad i La Rioja og er også en viktig pilegrimsby. Den er nevnt allerede i 1140. La Rioja er også en vinhovedstad. Midt på bilde ser du Iglesia de Santiago del Real.

Inngangen til Iglesia de Santiago del Real. Kirken er den eldste i Logroño. Det er sannsynlig at opprinnelsen av kirkestedet går helt tilbake til kristningen av området. I år 844, etter slaget ved Clavijo, ble den nesten helt ødelagt av brann. Mellom 1513 og 1527 ble den nåværende kirken bygget og ca 50 år senere ble tårnet bygget.

Parlamento de La Rioja

 Før vi forlot Logroño spiste vi en god frokost på en liten cafe. Ut av Logroño går vi gjennom universitetsparken i byen. Etterhvert måtte vi under  N-232, og jeg må si at det var imponerende å se grafittien på veggene i undergangen. Og her har de også fått stått uten at noen har klusset dem til. Det var motiv av både gående og syklende pilegrimer, kart over deler av caminoen og forskjellige pilegrimsmotiver.

Nærmere seks kilometer fra byen gikk caminoen forbi et naturreservat med en stor sjø, Embalse de la Grajera, et populært sted for området. Innsjøen er fra 1883 og var antagelig opprinnelig et lite sted for å lagre vann fra elva Iregua til hager sør for Logrona. Fra 1999 ble området utvidet til å bli brukt som fritidspark, og er i dag på hele 87 427 hektar. Stedet brukes bl.a. til sport og fiske og det er mange planter og dyrearter her. Bading, dykking og båt er forbudt.

Vi tok en liten pause her og tok også en kopp kaffe før vi fortsatte. Her er også et offentlig toalett, noe som det ikke er mange av på caminoen.

Vi nærmet oss Navarrete og vi går igjen mellom vinåkrer. 

Vinprodusentene vet å benytte seg av pilegrimene for å reklamere for vinen sin. Her lages Riojavinen Don Jacobo.

Framme i Navarrete spurte vi først på seng på et herberge som var fullt. Deretter havnet vi på Albergue Pilgrims, som har plass til i underkant av 40 gjester. Døra var stengt da vi kom, men det satt noen gubber ved et bord utenfor og den ene tok ansvar og fikk tak i driveren av herberget. Det var bare å velge rom, og vårt hadde 4 køysenger. Det var helt greit å få dusje, lade telefoner og ordne oss til på rommet før andre pilegrimer kom. Klokka var noe over halv ett og det var tid for lunch så vi bestilte toast med skinke, ost og tomater før vi tok en tur ut i den lille pittoreske småbyen.

Det var bra wifi på Albergue Pilegrims, også på rommet. Herberget har to vaskemaskiner. Det var laken og putetrekk i papir på alle senger.

Rijoavinen er svært viktig for Navarrete. Det historiske sentrumet av byen er bygget på en høyde og byen er bygd utover fra denne.

 Renesansekirken Iglesia de Santa María de la Asunción hadde en lang byggeperiode, fra 1553 til 1645. Dette pga av bl.a. budsjettproblemer.

Altertavlen er av Fernando de la Peña og ble bygget fra 1694-1698. Den ble renovert av José de San Juan y Martin i 1713.

Ved kirken står disse to store, flotte bronsjeskulpturene. 

 Vi spiste middag på herberget. Steinar valgte fisk som hovedrett, men for en frøyværing som vanligvis spiser fisken nesten rett fra sjøen, så ble det en stor skuffelse. Fisken var helt rå, og det er første gangen jeg har opplevd at Steinar har klaget hos kokken over mat han har fått servert.

Det var godt å slappe av på terrassen til herberget før vi tok kveld. Selv om terrenget i dag hadde vært greit, men med endel asfalt rundt og gjennom Logrono, så var det godt å legge føttene høyt etter 2,5 mil. Det hadde gått jevnt nedover i hele dag. 

Forrige etappe: Los Arcos til Viana                            Neste etappe: Navarrete til Azofra

Dag 5: Fra Los Arcos til Viana

Denne dagen var vi veldig tidlig oppe. Vi hadde sovet godt, selv om det tok en stund før vi sovnet. Kanskje ikke så rart, vi la oss jo i nitiden. Hostal Suetxe serverte ikke frokost og vi hadde fått beskjed om å legge nøkkelen fra oss ved skranken når vi dro. Det var ingen å se.

Vi bestemte oss for å spise frokost ved Iglesia Santa María. Det var fantastisk å sitte der i mørket, med lysene fra kirken. Før vi tok beina fatt lysnet det mere og mere.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Det gikk strake veien og vi nærmet oss Sansol.

På vei opp til Torres del Rio tok Steinar en titt på bonden som stelte sin kjøkkenhage ved siden av broa. Vi blir stadig minnet på hvor gjerne vi skulle hatt dette klimaet som ville ha gjort at vi kunne ha dyrket alle de frodige grønnsakene vi ser. Vi tok en pause i Torres del Rio, litt kaffe og plastring av føtter gjorde godt. Litt rart å tenke på at det ville være utenkelig å sitte på en liten utekafe, blant andre folk, og plastre føtter, men her er vi alle i samme båt! Før dagen var omme hadde jeg compeed på fem tær, mellom to tær og under den ene stortåputa! Det er lett for at en går og nynner når en går slik i egne tanker. Jeg tok meg i dag i å framføre "I en sal på hospitalet" for meg selv!

Også i dag gikk vi gjennom vinmarker og det var flere steder ruiner etter små bygninger som sikkert har vært brukt av vindyrkerne oppgjennom tiden.

Vi hadde Logrona som mål denne dagen, men svigerinne Randi, som også var pilegrim i 2012, hadde snakket så varmt om middelalderbyen Viana. Vi så straks at dette var en flott liten by og overnatte i. Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for at 19 kilometer fikk være nok i dag. Det var vi etterpå veldig glad for at vi gjorde. Klokka var bare halv tolv og kroppen hadde sikkert også godt av en litt kortere dag.

Vi meldte Randi og kom etterhvert fram til at de hadde overnattet i
Albergue Andres Muños. Det var altså tidlig på dagen enda og herberget hadde ikke åpnet da vi kom til byen. Alikevel hadde mange samlet seg i kø ved inngangen. Dette er vel også et bevis på at dette var en populær by å overnatte i.

Albergue Andres Muños

Herberget hadde mange små rom, vårt hadde bare 8 sengeplasser. Da Randi og Geir hadde bodd her hadde det vært tre senger i høyden, men nå var det vanlige køysenger. Det kunne kjøpes laken og putetrekk i papir for 1 euro. Det var muligheten for wifi i gangen der vi ble registrert. 

Skoene måtte plasseres i vaskerommet der det også var to vaskemaskiner, to kummer for håndvask og en tørketrommel. Vi benyttet anledningen til å ta en maskinvask. Bak herberget var det en flott uteplass med muligheter for klestørk. 

Rett over smuget for herberget er ruinene av den gotiske Iglesia de San Pedro fra
13. århundre. Den største ødeleggelsen av kirken var fra den første Carlist krigen i 1844. Den beste bevarte delen er kirkerommet, den barokke fasaden og eksteriøret fra østfronten. Ved siden av, bak herberget der vi tørket klær, er den gamle kirkegården. Den er blitt en offentlig hage.

Gammelbyen i Viana har en smal hovedgate, uten trafikk, som er veldig idyllisk.

 

Den gotiske Iglesia Santa María er bygget mellom 1250 og 1312. Klokketårnet og den sørlige portalen er fra det sekstende århundre. Plater i kirken dekker graven til en av Den katolske kirkes kardinaler Cèsar de Borja (Cesare Borgia). Han ble født i Roma i 1475 og myrdet i 1507, i nærheten av Viana. Han var sønn av Rodrigo de Borja, senere pave Alexander VI, og en av hans elskerinner. Cèsar de Borja ble utnevnt til biskop av Pamplona da han bare var 16 år. Året etter ble han utnevnt til erkebiskop av Valencia og i 1493 ble han kardinal. Men han ble aldri ordinært til hverken prest eller biskop.

Vi fikk selvfølgelig også med oss en messe i Iglesia Santa María.

Vi måtte tilbake til herberget for å ta inn klesvasken vår som hang på til tørk bak herberget. Samtidig sørget vi for å få med oss solnedgangen fra samme sted. Dette var altså den gamle kirkegården ved Iglesia San Pedro. Fra bymuren er det fantastisk utsikt over den neste regioen vi nå ville komme til, La Rioja, i tillegg til regionen Alava.

Klokka var ni og det var 30 grader ute. For en pilegrim nærmet det seg sengetid. Vann og appelsin var sikret for morgendagen, men først kunne en unne seg et glass vin til hele 7 kroner. Det er fint å summere opp dagen før vi legger oss. Det hadde vært en fin dag på caminoen, ikke altfor utfordrende. I løpet av dagen hadde vi tatt farvel med noen pilegrimer vi hadde møtt. Ettersom vi nå har kortere dag enn dem så er det ikke sikkert vi møtes igjen. 

    Forrige etappe: Lorca til Arcos                                Neste etappe: Viena til Navarrete