Parc Phoenix i Nice, Frankrike.

Vi vil absolutt anbefale en park som ligger nesten kloss inntil flyplassen i Nice. Parken heter Parc Phoenix. Vi tok buss fra sentrum, men valgte å gå strandpromenaden tilbake til hotellet. Reiser en med barn må dette være et flott avbrekk for disse. Men også vi, to voksne, koste oss virkelig her.

Fra 1. april til 30. september er parken åpne fra kl. 09.30 og vi valgte å dra rett etter frokost. Antok at det ville være minst mulig folk da. Men det ble aldri trangt der. Parken er åpen til kl. 19.30. Ellers i året er den åpen til kl. 18. Det koster bare 2 euro å komme inn, mens barn under 12 år betaler ingenting.

Parken, som er på 70 000 m, har en av de største botaniske hagene i Europa, i tillegg til et av de største drivhusene. I drivhuset kan en besøke syv forskjellige tropiske klima og opptil flere tusen sjeldne plantearter, som bregner og orkideer.

 

Denne statuen har den rørende teksten som sier at ettersom bestefaren nå bærer barnet så spør han om barnet vil bære seg når han blir gammel. Det svarer barenebarnet ja til!

En vingård i miniatyr er bygget opp i Parc Phoenix.

Parken har en kunstig innsjø der en finner fisker, i tillegg til eksotiske og mere vanlige fugler.

De som liker akvarium finner også det her.

Det finnes også mange sorter dyr.

I Parc Phoenix ligger også et asiatiske kunstmuseet. Museet viser forskjellige sider av antikk og moderne orientalsk kultur. Både av kinesiske, japanske og indiske sivilisasjoner. 

Fra det asiatiske museet.

Små plastposer med vann i.

Litt fra Nice i Frankrike.

Gamlebyen i Nice har jo utallige restauranter du kan velge i. En spesiell en, i 5 rue Droite, fanget vår interesse da vi gikk forbi, og vi fikk med det samme lyst til å spise her. Chez Palmyre Restaurant var bare "et lite hakk i veggen". 

 

Stedet har ikke mange sitteplasser, men den hyggelige unge mannen sa at dersom vi var ferdig med å spise til klokka åtte så skulle det gå bra. Dette stedet hadde blitt drevet helt tilbake til 1926, og for noen år siden hadde to bestekompiser tatt over. Mens en lager maten tar den andre imot gjestene og serverer. Før disse to hadde to eldre kvinner drevet stedet i mange, mange år. Interiøret var blitt tatt vare på, alt var gammelt. Gamle såpeesker, bokser både til mat og vaskemiddel, skilt og mye mere. Til og med den gamle grå telefonen var i bruk, og det ringte stadig vekk for bestilling av bord.

Straks dukket det opp to unge menn som nok også mente de ville bli ferdig med å spise til klokka åtte, og de ble henvist ved vårt bord. Bordet var lite, det var trangt, men det gjorde ikke oss noe :) 

Chez Palmyre Restaurant serverer tre-retters menyer som vi betalte 15 euro for. Menyen forandres ofte slik at rådvarer blir brukt når de høstes. En kunne velge mellom noen få sorter av forrett, hovedrett og dessert. Maten er typisk fransk, med litt fornying.

Vi anbefaler virkelig deg å ta turen innom, men bestill bord, gjerne god stund i forveien!

Fra parken La Colline du Château er det fantastisk utsikt over Nice. Gammelbyen ligger under de røde takene i midten av bilde. La Colline du Château ligger på høyden mellom gamlebyen og havna. Tidligere lå det et slott her, og det er etter dette slottet stedet har fått sitt navn. 

Byen sett fra La Colline du Château

  Place du Palais.

 Opèra de Nice er fra 1882 og ligger i utkanten av gamlebyen. 

Place Masséna er det mest berømte torget i Nice. Mye av byens uteliv foregår i området rundt plassen, og ligger mellom det nye og det gamle Nice.

Place Masséna er full av liv fra tidlig på dagen til langt ut i de sene nattetimer.  

Før vi avrunder for denne gangen tar vi en snartur ned til stranda. Denne er inndelt i både private og offentlige partier. Og mesteparten av den er dekt av stein.

Gamlebyen i Nice, La Vielle Ville.

Gamlebyen i Nice, La Vielle Ville, er pittoresk og veldig idyllisk med sine trange smug og fargerike murhus. Selv om det er trangt mangler det ikke på fortauskafèer og små spennende butikker som har stilt ut sine varer på fortauet. Smugene er som en labyrint, men du finner alltid ut igjen! Og kjedelig er det ikke, det er alltid noe å oppleve. 

  

Vi kom over spisestedet Chez Rene Socca som serverer enkle lokale småretter. Som navnet tilsier er dette en socca-plass. Socca er pannekake laget av kikertermel. Personlig synes vi kanskje at de andre smårettene smakte bedre enn socca. Det kan være litt vanskelig å skjønne hvordan vi skulle gå fram, men fant ut at vi bestilte maten i en åpning i veggen, plukket ut det vi ville ha, betalte for hver bit eller hvert fat, og tok dette med til ett av bordene ute. Drikke ble bestilt ved bordet og kom fra restauranten på andre siden av smuget, så vi antar at disse to stedene hørte sammen. Alt er enkelt og billig, i tillegg til velsmakende og vi koste oss virkelig mens vi satt der i myldert med alle andre. Vi gikk faktisk også tilbake dit senere for en liten matbit.

Fenocchio Glacier er en familiebedrift fra 1966 som ligger på Place Rossetti og er et eldorade for de som elsker is. De har ikke mindre enn 94 sorter å velge i. Ja, du leste riktig! 94 sorter! Hvordan greie å velge med så mange sorter? 

 For oss ble det smak av timian, rose og vanilje, ingefær og karamell.