Vi spiste en ganske så ordinær italiensk frokost på Affittacamere da Vitto før vi startet dagen. Vi hadde et godt opphold her, de to damene som sørget for det var veldig hyggelige og hjelpsomme.
I 12 grader startet vi dagen, og kom ganske fort inn i skogsterreng. Her hadde stien gått i oppløsning etter mye regn i det siste. Åssidene på denne delen av Via Francigena er dekket av forskjellige sorter eik, kastansjetrær og kristtorn. Etterhvert ble veien og stien bedre, vi slapp nesten asfalt denne dagen.
 |
| Det er fint å vandre når en har slik fin sti ved siden av en asfaltert vei. |
Da vi høsten før gikk første del av Via Francigena hadde vi vært i Toscana i omtrent tre dager, og dette var vår andre dag i regionen denne gangen. Vi hadde enda ikke sett noe til det velkjente toscanske landskapet som bølger seg bortover. Men nå så vi et annet velkjent tegn, sypresser.
Det hadde vært endel oppoverbakker så langt, men så gikk det nedover til Ponte a Cappiano. Her hadde vi behov for toalettbesøk, og stopper vi for det kjøper vi gjerne en kopp kaffe med det samme. Ponte a Cappiano ligger ved kanalen Usciana som vi kommer over ved å gå den overbygde 1600-tallsbrua Ponte dé Medici.
Rett over brua går stien av til venstre og følger en mindre kanal som går parallelt med den andre kanalen. Dette er et tidligere sumpområde.
Etter et par kilometer langs kanalen må du ha et våkent blikk for merket som viser at stien bøyer av til høyre. Merkesteinen kan nemlig være gjemt i gresset. Herfra gikk vi mellom åkrer til middelalderbyen Fucecchio, hvor vi stopper opp på Piazza Vittorio Veneto. Til nå hadde vi tilbakelagt omtrent halvparten av dagens etappe.
Vi rotet endel før vi fant riktig vei ut av Fucecchio, men da vi hadde funnet retningen krysset vi snart elva Arno. Allerede her, omtrent åtte kilometer før vi er der, ser vi dagens mål, San Miniato.
 |
| Vi passerer Arno, og midt på bilde, mot horisonten, sees San Miniato. |
Det var endel oliventrær å se denne dagen, og vinstokker som hadde overraskende lite blader enda.
 |
| Midt på bilde, mot horisonten, ser vi San Miniato. |
Vi gikk gjennom San Miniato Basso og San Miniato er kommet enda nærmere, høyt oppe foran oss. De siste tre kilometrene opp dit var tunge å gå nå på slutten av dagen. Ettersom dette bare var vår andre dag på veien denne gangen var ikke formen like bra enda som den skulle bli senere på turen. I tillegg var det full sol og temperaturen hadde steget til godt over 20 grader.
Vårt bosted i San Miniato var Hotel San Miniato. Det ligger i et tidligere kloster.
 |
| Vi stusset litt da vi her hadde kommet til hotellet, vi fant ingen inngang. Så viste det seg at dette var baksiden. |
 |
| Fra vinduet vårt på hotellet så vi ned på området av siste del av dagens etappe. |
San Miniato er en Slow City, der målet er å være en by der livskvaliteten skal være god, det kulturelle mangfoldet og særpreget, i tillegg til de lokale verdiene, skal være bevart. Selv om dette er en by som er besøkt av mange turister er det lite som synes av det. En flott by!
San Miniato, som ligger i krysset mellom Pisa, Firenze, Lucca og Siena, er en eldgammel by og allerede kjent av etruskerne og romerne. I middelalderen ble den en av de viktigste byene i Toscana. Dersom en ser byen fra fugleperspektiv ser man at den ligger på toppen av tre åsrygger, og strekker seg utover på hver rygg som en smal, lang, tarm. Vårt hotell ligger ytterst på den ene "tarmen". Når en har, mer eller mindre, strevet seg opp til San Miniato kommer en til Piazza del Popolo. Der ligger Chiesa di San Domenico som ble innviet i 1074. Et kloster ble bygget i tilknytning til kirken i det 14. århundre. Kirken har fresker og malerier fra 14. til 18. århundre.
 |
| Chiesa di San Domenico. |
I Italia er det ikke alltid like enkelt å finne stempel til pilegrimspasset, iallefall ikke i kirker. Men dersom en tar seg tid, er litt frampå og våger å spørre, får en gjerne hjelp. Men det er ofte slik at de som vil hjelpe må lete både lenge og vel etter et stempel! Her fikk vi stempel i Chiesa di San Domenico, og som mange andre steder måtte vi her innom et rom i kirka som ikke alle andre kommer inn i.
 |
| På jakt etter stempel i pilegrimspasset. |
 |
| I et innhuk på et hushjørne i byen fant vi dette. |
Vi ønsket å ta oss opp til katedralen og gikk om Piazza della Repubblica.
På Piazza della Repubblica ligger presteseminaret Seminario Vescovile. Det var på tiden da San Miniato ble sete for biskopen at det ble bestemt at det skulle bygges et seminar for utdanning av prester. Det ble bestemt å bygge et lite hus i 1650, mens det i årene etter ble gjort større til det i 1713 ble fullført og innviet. Fronten har fresker med religiøse motiver datert tilbake til 1705.
Fra Piazza della Repubblica går det to trapper opp til Piazza del Duomo og Cattedrale di San Miniato, eller Cattedrale di Santa Maria Assunta e di San Genesio som den egentlig heter. Kirken ble bygget i det 12. århundre, men den ble ombygd gjennom århundrene. I 1622 ble den gjort til katedral etter at byen ble bispesete. Det er området her, rundt katedralen og Seminario Vescovile, som er den eldste delen av San Miniato.
22. juli 1944 ble 55 mennesker drept i San Miniato-katedralen da amerikanske soldater, ved et uhell, traff kirken med en granat. Kirken var fullsatt med lokale innbyggere.
Bygget på bilde under ligger rett ved katedralen på Piazza del Duomo. Jeg har glemt hva dette var, og har ikke greid å finne utav det i ettertid heller.
På en høyde over San Miniato ligger Torre di Federico II, og vi tok bakken opp dit. Her er en fantastisk utsikt over områdene rundt byen. Tårnet ble bygget av Fredrik II på 1200-tallet. I 1944 ødela nazistene tårnet for å hindre at de allierte brukte det som utsiktstårn. Torre di Federico II ble restaurert igjen i 1958. Den dagen vi var i San Miniato var det stor aktivitet av barn i gatene, og her oppe ved tårnet var det fullt av familier som hadde piknik. Det virket som det var en feiring av etter eller annet.
 |
| Utsikt fra området rundt Torre di Frederico II. |
San Miniato er kjent for sine hvite trøfler og hvert år, i november, arrangeres det trøffelfestival. Vi ville selvfølgelig smake på denne delikatessen, og spiste det på både pasta og pizza.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar