Setenil de las Bodegas, Olvera, om Laguna de Fuente de Piedra og Antequera, før El Torcal de Antequera.

Temperaturen i Malaga viste 30 gr på tavla på flyplassen da vi fløy dit i august i fjor. Vi gledet oss til å komme tilbake til Fuengirola. Dette ville bli vårt andre besøk med egen leid leilighet der. 

Da vi nærmet oss landing i Malaga såg vi en hvit innsjø som vi lurte litt på hva kunne være. Vi kom fort til at det måtte være en saltsjø. Da vi fortalt dette til Steinars kusine, Randi og hennes Steinar bestemte de seg straks for at dit måtte vi. Det er slik de er de to. De bor i Fuengirola mesteparten av året, har egen bil, og er av de mest rause menneskene vi vet om. 

Saltsjøen Laguna de Fuente de Piedra. 

Det er alltid trivelig å sitte i baksetet på bilen til Randi og Steinar. Vi kan ikke få takket dem nok for alle de fine turene de har tatt oss med på i Spania. Særlig Andalucia er blitt utforsket godt, men de har kjørt oss til både Cadiz og Sevilla der vi har startet to av våre pilegrimsturer i Spania, men også møtt oss i Santiago de Compostella og Salamanca etter at vi har avsluttet våre andre vandringer. Den første gangen satte de oss av ved flyplassen i Madrid, men vi ble med den til Fuengirola fra Salamanca. 

Avstandene i Andalucia er stort sett korte når du har bil, og Fuengirola ligger utmerket til for turer. Det blir gjerne til at det blir flere spennende stopp underveis. Selv om målet for denne bilturen i Andaluca var saltsjøen Laguna Fuente de Piedra så hadde vi planlagt en overnatting slik at et par-tre andre byer også kunne besøkes.  

Første stopp på turen denne dagen var Setenil de las Bodegas. Det er mange hvite byer, "Los Pueblos Blancos", i Andalcuia, men Setenil de las Bodegas er ganske så annerledes enn de andre. Randi og Steinar og hadde snakket lenge om denne lille byen som det skal være vanskelig å finne maken til andre steder i verden. Setenil de las Bodegas ligger nemlig ikke på en topp som de fleste andre andaluciske byer, men husene er bygd ut av et nettverk av grotter, og mange er bygd slik at berget er tak. 

Setenil de las Bodegas har iallefall vært bosatt siden det 12. århundre, kanskje enda lengre. Stedet var okkupert under den romerske innvasjonen i det første århundre e.Kr. I 1484 kom de kristne og drev maurene ut av byen. 

Vi tok oss god tid i Setenil de las Bodegas, spiste lunch og ruslet litt rundt. Da fikk vi se at ikke hele byen ligger under klippene. 

Setenil de las Bodegas sett i det vi forlot byen. 

Vi tok vei CA-9120 videre til Olvera. Det var der vi hadde bestilt overnatting. 

I motsetning til Setenil de las Bodegas er Olvera en typisk andalusisk by, på den måten at den er bygd opp mot en topp. Noen synes Olvera er en av de vakreste byene i Andalucia, personlig synes jeg nok at jeg har sett flere som jeg synes er like fin. Men du verden, den er virkelig verd et besøk.

Det skal ha bodd folk i Olvera i mer enn to tusen år, og helt sikkert i de føniske og romerske periodene. Som resten av Spania led Olvera økonomisk under den franske okkupasjonen tidlig på 1800-tallet. Da den republikanske revolusjonen var i 1868 blomstret byen opp igjen, før den på slutten av 1800-tallet led nederlag igjen. 

Olvera er full av historier. En av disse er at det under kong Alfonso XI ble bestemt at de som hadde vært ett år i krigen mot maurene fikk amnesti for drap, og kunne da dra til Olvera. 

Etter å ha installert oss på hotellet tok vi turen opp til toppen av Olvera. 

Vi måtte til Plaza la Iglesia der Parroquia Nuestra Señora de la Encarnación ligger. Kirken ble bygget mellom 1822 og 1843. Dens siste restaurering sto ferdig i 1999. Kirken var stengt da vi var der. 

Castillo de Olvera ligger også på Plaza la Iglesia, på motsatt side av kirken. Den første festningen på dette stedet ble bygd av maurerne, sannsynlig i løpet av 12. århundre. Det var rundt dette slottet byen Olvera ble bygget. Kong Alfonso XI overtok slottet i 1327, og de kristne gjenoppbygget den gamle mauriske festningen. I 1492 mistet slottet sin militære verdi da Granada-krigen ble vunnet av kongedømmet Castilla. 

Det er fin utsikt fra Plaza la Iglesia. 

På Plaza la Iglesia. 

På Plaza la Iglesia ligger også Museo La Frontera. Museet var i ferd med å stenge, men vi ruslet litt rundt blant det vi kunne se utenfor. 

Vi hadde kjørt opp til slottet, men Steinar og jeg bestemte oss for å gå gjennom gatene nedover byen på vei tilbake til hotellet. 

Vi ser tilbake på kirken.

I det vi gikk nedover Calle Victoria og kom til Plaza de Andalucia er det en bergknaus på høyre side. Det ser ut som en liten park, og vi fulgte trappene opp. Det er laget små terrasser, og det er både blomster og trær her. Øverst oppe står den åtte meter høye Jesus-statuen, Peñón del Sagrado Corazón. 

Vi fortsette nedover gatene i Olvera. 

Vi fikk en rolig ettermiddag og kveld på Sierra Y Cal. Det var deilig å slappe av ved bassenget. 

En liten kveldstur.

Neste morgen var det bare en times kjøring til det som egentlig var målet for denne turen, Laguna de Fuente de Piedra. Nå skulle vi få se den inntørkede innsjøen vi hadde sett fra flyet. 

Ved Laguna de Fuente de Piedra er det bygget opp flere utsiktsspunkt. Fra disse er det mulig å studere fuglene. 

Saltsjøen Laguna de Fuente de Piedra er 6,5 km lang og 2,5 km bred og ligger like ved tettstedet Fuente de Piedra. Våtmarksområdene hvor naturreservatet ligger får tilførsel av vann ved drenering fra fem små elver og naturlig nedbør. Det finnes ikke utløp fra innsjøen. I og med at saltinnholdet i innsjøen er så høyt tørker den av og til inn, noe den så godt som hadde gjort da vi besøkte stedet. I tillegg til en innsjø i Frankrike er Laguna de Fuente de Piedra den viktigste hekkeplassen for rosenflamingo i Europa. Innsjøen er også et vintersted for mange trekkfugler.

Gjerdet ovenfor parkeringa symboliserer fuglearter ved Laguna de Fuente de Piedra.

Besøkssenteret ved Laguna de Fuente de Piedra. 

Laguna de Fuente de Piedra.

Området rundt Laguna de Fuente de Piedra.

Vi hadde tenkt å ta en stopp i Antequera, men da vi kom dit var det fullt av folk i byen. Folk var i nasjonaldrakter så vi fant ut at det var en feiring av ett eller annet slag. Derfor orket vi ikke å lete etter parkering. Men vi kjørte innom Alcazaba, byens festning reist i det 14. århundre. Men høsten 2022 tok vi turen til Antiquera, en fantastisk by. 

Antequera.

Etter at vi hadde forlatt Antequera kjørte vi A 7075 hvor neste stopp var naturreservatet El Torcal de Antequera, et fantastisk område med veldig spesielle berg- og steinformasjoner. Stedet var under sjø for 100-150 millioner år siden og har skapt disse spesielle formene. Kalksteinen er blitt formet slik fordi de er forholdsvis porøse. El Torcal de Antequera ble i 2016 en del av UNESCOs verdensarv, sammen med de tre gravhaugene La Dólmenes de Antequera og fjellet Peña de los Enamorados. Med så mange verdensarvsteder er Antequera absolutt et sted å besøke. Dersom du ønsker å bevege deg litt er det tre vandreruter her med varierende lengde og vanskelighetsgrad. To av dem kan du ta alene, de er 1,5 km og 3 km lange. Den vanskeligste turen er på 4,5, km og må gåes med guide, noe som koster noen euro. De andre to er fritt å gå. Men du kan også bare være her, rusle rundt og beundre de uttallige forskjellige formasjonene. 

Enda en fantastisk flott biltur i Andalucia sammen med Randi og Steinar nærmet seg slutten.