Comares i Spania.

Vi var på vei til Comares og i det vi nærmet oss kunne vi se byen øverst på fjelltoppen, 703 m.o.h. Vi var på enda en biltur i Andalucia, den første i 2019, sammen med Steinars søskenbarn Randi, og hennes Steinar. Det skulle vise seg at dette skulle bli en av de jeg synes er fineste av de hvite landsbyene vi hadde besøkt i Andalucia. Kanskje til og med den fineste. Den er ikke stor med sine vel 1400 innbyggere (2018). 

Keramikkbilde som forestiller Comares ønsker oss velkommen. Bak ser vi byen helt på toppen av fjellet. 

Det er en utrolig utsikt i det vi ankommer Comares. 

Comares er en av de høyest beliggende landsbyene i Andalucia. Til tross for at den er fantastisk fin er det ikke av de som er mest besøkt i regionen. Byen ble ikke grunnlagt av araberne, men av grekerne og fønikerne som kom fra kysten ved Malaga rundt det 7. århundre f.Kr. Med sin beliggenhet har den siden antikken vært en viktig vaktpost for å forsvare kysten av Malaga. 

Disse portalene er nok ikke så gamle som vi kanskje trodde i det vi kjørte inn i Comares. Det viser seg at da Google Maps var her og filmet var de ikke kommet opp enda.

Vi parkerte på Plaza Balcon de la Axarquia, det første torget vi kommer til, og det ene av bare to torg i byen. 

Det er også på Plaza Balcon de la Axarquia  den "guidede" vandring rundt i Comares begynner. Det er enkelt å finne veien. Nede i de smale gatene er det lagt blå og hvite føtter i keramikk, føtter som leder deg gjennom landsbyen. Det tar omkring en time i langsomt tempo, noe som viser hvor liten Comares er. Har du dårligere tid kan du korte ned turen med å la være å gå opp til slottet og kirkegården.

Gjennom hele landsbyen er det 10 fargerike keramiske plakater som forteller Comares viktigste historie, helt tilbake til det tredje århundre f. Kr. Landsbyen er typisk maurisk med smale gater, omgitt av buer og hvitkalkede hus. 

Dette er de 10 bildene som i større utgave, og med spansk tekst, er å finne rundt om i gatene i Comares. 

Bli med oss på vandring langs de blå og hvite føttene i Comares. 

El Fiestero er en statue som står på Plaza de los Verdiales. Den forestiller en beboer av byen som spiller tamburin. Hvert år, i slutten av juli, gjerne på en lørdags kveld, er det en feiring her, med bl.a. musikk. 

Fra Plaza de los Verdiales ser vi restene av et, av to tårn, på Castillo Buluarte La Tahona. Dette er den gamle festningen av arabisk opprinnelse. 

Restene av tårnet på Castillo Buluarte La Tahona sees øverst, midt på bilde.

Vi ser tilbake på den delen av Comares som vi til nå hadde gått. 

Fra restene av festningen er det også en fantastisk utsikt.

Rett bak restene av Castillo Buluarte La Tahona ligger kirkegården i Comares. 

Fra kirkegården går vi i retning tilbake til bilen. 

Vi hadde parkert like ved Hotel Molino de Los Abuelos. Det er ikke ofte jeg skriver om plasser vi spiser, men denne gangen gjør jeg et unntak. Før vi tok runden rundt i byen spiste vi lunch i bakgården her. Etter runden tok vi noe å drikke utenfor hotellet. Hotel Molino de Los Abuelos er en blanding av hotell, restaurant og museum.

Bli med inn i bakgården på Hotel Molino de Los Abuelos.

Utsikt fra bakhagen der vi spiste lunch.

Spisestuen har, i tillegg til bord og stoler som jo alle serveringsteder har, også store oppbevaringsrom som ble brukt til olivenolje. Disse er mere enn 200 år. Det er også en stor olivenpresse i rommet. 

Under disse lokkene er oppbevaringsrommene hvor det tidligere ble lagret olivenolje. 

Det er fantastisk å vandre rundt i disse omgivelsen. Mitt ønske er en gang å få overnatter her.