Biltur til Gaucin og Genalguacil.

I midten av februar 2018 var vi fortsatt i Spania og enda en biltur i vakre Andalucia sto for tur. Veien gikk i dype daler og over høye fjell og første stoppen vi gjorde var på 626 m.o.h. Da var vi kommet til Gaucin, enda en sjarmerende hvitkalket fjellandsby. Gaucin er også omtalt som Balkongen til Ronda-fjellene. Det tar bare omtrent halvannen time å kjøre dit fra Costa del Sol. Gaucin, som er kjent for et internasjonalt kunstnersamfunn, er ikke stor. Innbyggertallet er på omtrent 2000, og er med en god andel briter har jeg lest. Vi har faktisk kjørt forbi Gaucin før, men stoppet da bare for å ta et bilde. 

Vi nærmer oss Gaucin.

Fra Gaucin kan du se både til Gibraltar og Marokko. Landsbyen blir ofte besøkt av fuglekikkere. Vi fant en passende parkering ved Iglesia de San Sebastian. Der kirken står var det tidligere en moske. 

Iglesia de San Sebastian.

Overalt i Gaucin var det dekorative gekkoer på veggene. Vi har ikke greid å finne utav hvorfor det er slik. 

Vi ser Castillo del Aguila øverst på bilde. Det ble ikke til at vi besøkte slottet. 

Vi passerer Convento de Los Carmelitas, opprinnelig et kloster som ble innviet i 1704. I 1835 ble det fattet et vedtak om at alle kloster på under 12 personer skulle forlates. Dermed sluttet Convento de Los Carmelitas å være en religiøs bygning. Senere ble bygningen brukt til kino og teateroppsetninger. I 1936 ble bygningen ødelagt i brann, og i 1982 ble Convento de Los Carmelitas overtatt av kommunen. Det er et lite bibliotek der, det hender også at det er noen kunstutstillinger og andre kulturelle begivenheter i bygningen.   

Plaza de la Fuente.

På hovedtorget i byen, Plaza de la Fuente, finner vi Fuente de los Seis Caños, en fontene fra 1628. Den er et av de viktigste monumentene i Gaucin, er bygget i sandstein og navnet betyr "Kilde til de seks rørene". Fontenen inneholder seks forskjellige klassiske ansikter og ble brukt som drikkevannskilde til innbyggerne. Denne dagen kom det ikke vann ut av de seks ansiktene, om det var permanent vet vi ikke. 

Fuente de los Seis Caños.

Plaza Guzman el Bueno.

Etter en fin rusletur i Gaucin, i tillegg til lunch, var vi tilbake ved Iglesia de San Sebastian der vi hadde parkert bilen. Men dagens opplevelser var enda ikke over. Nå gikk turen til Genalguacil langs veien A-369. Når vi passerer Algatocin kjører vi videre på MA-8305 som underveis blir til MA-8304. Veien er veldig svingete og går oppe i fjellsiden. Til tider er det langt ned til bunnen av dalen. 

Underveis stoppet vi opp ved utsiktspunktet Mirador del Genal. 

Da vi kjørte forbi noen korktrær stoppet vi opp for fotografering. Vi har sett slike spesielle trær før på en av våre mange bilturer i Andalucia. Det høstes kork ved at barken blir tatt av stammene. Dette skjer  hvert 10. til 12. år. Trærne tar ikke skade av dette og et korktre kan bli 150-250 år gamle. Korktrær er en eviggrønn art i eikeslekta. 

Vi parkerte bilen idet vi kom inn i Genalguacil. 

Genalguacil, som bare har ca 500 innbyggere, er også en fjellandsby. Den ligger ganske så isolert til. Allikevel kommer det folk hit for å se på kunsten som byen er full av. Annenhvert år er det i de to første ukene i august en kunstfestival i byen. Rundt hundre kunstnere fra hele verden sender inn en søknad med sitt prosjektforslag og en jury velger rundt ti stykker som får komme til landsbyen for å lage sitt arbeid under festivalen. Byen betaler alt materialet kunstnerne trenger, likeså mat og losji og en godtgjørelse på 1000 euro. Til gjengjeld må kunstnerne donere arbeidet de lager under sitt oppholdet til byen. Under festivalen får besøkende se kunstnerne arbeide, det er også gratis underholding med bl.a. musikk og komikere, til glede for kunstnerne, besøkende og beboerne. Etter festivalen blir den prisberømte samtidskunsten satt opp rundt omkring i landsbyen, som et friluftsmuseum.

Slik kan en tørr utdødd trestamme også brukes. 

Kunsten her heter "Vei til himmelen"

Gjennom porten midt på bilde kommer vi til Plaza de la Constitución.

Plaza de la Constitución.

Også på Plaza de la Constitución er det plassert ut kunst. 

Iglesia de San Pedro de Verona ligger også på Plaza de la Constitución. Kirken ble bygget etter at den tidligere kirken her brant ned i 1570. Etter borgerkrigen ble kirken kraftig restaurert og sist i 1998. 

Det er mye som kan brukes som kunst for å ramme inn et trangt smug.

Heklet kunst, og midt i mellom kunstverket "Tree with birds".

"El Emigrante"

En fugl laget av hageredskap. 

Dette kunstverket heter "På TV". Du kan sette deg i stolen (merk fjernkontrollen i hånda) og på bilde under sees det som vises i "tv-ruta". 

Det var en opplevelse å besøke Genalguacil. Kanskje kommer vi igjen. Vi såg nemlig en plankett som viste at vandreruta Gran Senda de Malaga går innom denne byen. Dette er en gårute som går rundt i deler av Andalucia og som vi så langt har gått tre etapper av. De tre etappene er i nærheten av Benalmadene, som er blitt vårt bosted i Spania. 

Fra Genalguacil startet vi med å kjøre 5-6 km tilbake den veien vi hadde kommet. Derfra var vi inne på MA-8305 igjen. Vi hadde lenge snakket om at vi skulle ta en tur for å se den vakre mandeltreblomstringa nord for Costa del Sol. Dette hadde det ikke blitt noe av, men på vår vei videre kom vi over noen trær som enda var i blomst. 

Den svingete veien fortsatte både før og etter at vi kom til den lille landsbyen Jubrique. Der stoppet vi for en matbit, før ferden gikk videre hjemover. 

Jubrique, sett i det vi forlater den lille landsbyen. 

Da vi passerte dette kunstverket begynte ferden ned fra høyden. Dersom disse to syklistene var et symbol på at det her er en bra sykkeletappe har disse en tung ferd i oppoverbakken. Det går bratt nedover. Herfra hadde vi vakker utsikt ned på Estepona. Fra Estepona gikk veien hjem langs kysten, bl.a. forbi Marbella