Trevélez og Pampaneira.

Ny biltur sto for tur da vi ble plukket opp i Benalmadena av Steinars søskenbarn Randi og hennes Steinar som bor i Fuengirola, litt lengre sør enn oss når vi er i Spania. Vi har så mye å takke dem for, de har tålmodig tatt oss med på tur i bilen sin rundt om i Spania. 

Vi kjørte slik at vi passerte Malaga helt i nordenden av byen, så mot kysten igjen om Rincón de la Victoria, Vélez-Malaga og Torrox. En stund etter var vi Nerja og kjører ganske snart inn i provinsen Granada. Ved Mortil gikk veien nordover.

Da vi passerte innsjøen Embalse de Rules tok vi en stopp for fotografering. Denne oppdemmede innsjøen er laget ut fra elva Guadalfeo og et nettverk av sideelver. Formålet er å forsyne kysten nedenfor med vann. 

Vi tok en kaffe i Torvizcón.

Vi skulle ha tatt av på A-4130 da vi nådde den, men vi fortsatte på A-348 som vi hadde kjørt ganske så lenge nå. Etter 6-7 kilometer forsto vi at vi var på villspor og snudde. På tilbaketuren så vi et skilt til Almegíjar som vi fulgte ettersom vi visste vi skulle om denne lille landsbyen. Veien var smal og svingete, og det var til tider langt ned til dalen, så det ble noen høye rop innimellom inne i bilen! Omveien ble ikke så mye lengre, men antar veien kanskje ville ha vært litt bedre om vi hadde valgt riktig først. Men uansett ville det nok ha blitt "trollstigenvei" opp mot fjellet. 

Vi nærmer oss skinkebyen Trevélez, dagens første mål. Landsbyen er en av de høyeste landsbyene i Spania med sine 1486 m.o.h. Noen kilder oppgir den som den høyeste. I 2011 var innbyggertallet litt over 800. Fjellkjeden Sierra Nevada ligger noen få timers gange unna. Vi var der i november og underveis kunne vi se snø på fjelltoppene og temperaturen var bare 5 grader på et tidspunkt. Men den spanske solen varmet som vanlig godt. 

Rett før vi kjører inn i Trevélez ligger landsbyens kirkegård innrammet i en hvit mur. 

Trevélez er mest kjent for kvaliteten for sine gode jamón serrano-skinker. Her oppe i høyden er det tørre klimaet perfekt for tørking av disse, i likhet med lagring av dem. 

Skinkene henger i taket rundt på barer og restauranter og du kan ikke dra derfra uten å smake dem. En annen spesialitet her er fersk ørret fra elva, servert med skinke og bønner, noe vi også måtte prøve. Tror det er den beste skinken vi noen gang har smakt. 

Også i butikker henger skinker fra taket. 

Et par mil sør og vest for Trevélez ligger Pampaneira som er vårt neste mål denne dagen. Utsikten på veien dit er det ingenting å klage på. 

Pampaneira ligger slik som andre landsbyer ligger i naturen her i området, som en hvit klatt, gjerne klatrende i høyden. Her bor bare omtrent halvparten så mange innbyggere som i Trevélez. Vi har nå beveget oss ned til 1060 m.o.h. I Pampaneira er det mange håndverksbutikker som selger keramikk, lær og klær, i tillegg til lokalproduserte ost og skinke. 

På Plaza de la Libertad ligger Iglesia de la Santa Cruz. Kirken var stengt da vi var der så vi fikk ikke sett den innenfra. 

Gjennom de smale smugene i Pampaneira renner det flere steder vann i grunne kanaler, disse tar mye av passasjen. I tillegg er det små trappetrinn, så landsbyen er ikke veldig egnet for eldre folk.