Fra Molde, over Aursjøvegen og hjem.

Vi var kommet til den siste dagen av vår tredje ferietur denne sommeren. Til sammen hadde vi kjørt rundt i det vakreste av det vakre i nesten fire uker. Vi har prøvd å kjøre, for oss, så mange nye nye veier som mulig, slik at vi fikk se mest mulig nytt. Og vi har brukt god tid. Synes vi har greid det godt. Det har blitt flere Nasjonale turistveger, i tillegg til noen verdensarvsteder. Og når været i tillegg har vært på vår side kunne det ikke bli bedre. Når vi nå var på tur hjem fra Molde stoppet vi først på Nesset Prestegard. 

Nesset Prestegard ligger 3-4 km etter at vi passerte Eidsvåg. Også dette stedet hører til Romsdalsmuséet. Nesset prestegjeld var i 1589 kapellani under det store Veøy prestegjeld, som jeg skrev om i forrige innlegg. Litt før 1740 ble Nesset eget prestegjeld. 

Nesset Prestegård skulle bli barndomshjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Han kom fra Kvikne til Nesset prestegård som femåring da hans far, Peder, ble prest her. Da familien flyttet til Søgne i 1853 dro Bjørnstjerne ut i den store verden. Etter hvert kjøpte han gården Aulestad i Gausdal hvor han bodde resten av livet. Bjørnstjerne Bjørnson fikk Nobels litteraturpris i 1903. 

Da familien Bjørnson kom til Nesset flyttet de inn i et gammelt hus fra 1702. Det var i dårlig stand og Peder fikk bygd et nytt hovedhus i 1846. 

Bjørnstjerne Bjørnsons foreldre, Peder (1798-1871) og Inger Elise, født Nordraak (1808-1897). 

Ungdommer i Nesset reist en bauta over Bjørnstjerne Bjørnson på gården i 1921. 

Alle husene på prestegården er fredet. Fjøset er bygd i 1902 og er ombygd til publikumsareal som ble åpnet i 2010. Nå brukes det til kulturarrangement, kafé, utstillinger, møter, kurs og sosiale tilstellinger. Fjøset er tildelt Olavsrosa, som er Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke. Denne blir tildelt produkt av høy kvalitet som har grunnlag i den norske kulturarven. 

Prestegården har to stabbur. Det til venstre er det eldste huset på gården og er fra omkring 1630. Det ble opprinnelig brukt til lagring av tiende (skatt). 

Til høyre på bilde er Borgstua og vognskjul, nærmest til venstre Eldhuset, så Almuens Herrestue. Rett fram et av de to stabburene på gården. 

Det er vanskelig å fastslå hvor gammel Borgstua er, men trolig er den satt opp mellom 1757-60, at den ble revet ned og bygd opp for andre gang mellom 1866-75. Så revet ned igjen og satt opp for tredje gang omkring 1950, nå med loft. Borgstua har blitt brukt som forsamlingslokale, rettslokale, drengestue, bolig for en familie med tre barn, skole og snekkerverksted. Fram til 1927 ble den brukt til konfirmasjonsundervisning. Når Bjørnstjerne Bjørnson hadde gjort noe galt gjemte han seg her inne, og her ble han kjent med den folkelige fortellerkunsten i området av drenger, tjenestefolk og håndverkere som arbeidet på prestegården. I samme bygning er det også vedskjul og vognskjul. I Borgerstua foregikk de første avhørene av Per Hagbø som ble dømt for et drap i 1841 og senere halshugd i Eidsvåg. Bjørnstjerne var da 9 år og overvar henrettelsen, og skrev senere om det i "Et stygt barndomsminne". Vinteren 1852-53 var Bjørnstjerne huslærer for småsøsknene sine her inne. Disse opplysningene kommer fra skiltene på stedet. 

Eldhuset ble trolig satt opp i slutten av 1700-tallet, eller begynnelsen av 1800-tallet. Eldhuset var grovkjøkkenet på gården i gamle dager. Steinovnen er restaurert og fortsatt i bruk. Den har plass til omtrent 18 brød. 

Almuens Herrestue som ble bygget i 1815-1816 var eid av allmuen. Den var representasjonsbolig, og kongen, biskoper, andre geistlige og embetsmenn bodde her når de besøkte gården. Da en forpakter ble tilsatt rundt 1900 ble dette forpakterbolig. Slik var det fram til 1971. 

I underkant av 3 km fra Nesset Prestegard tar vi en stopp for å se helleristningene på Bugge. Forstår det slik at du kan kjøre helt fram, men vi valgte å parkere ved hovedveien og gå de 500-600 meterne ned mot fjorden. Utsikten er flott over Eresfjord, men vær klar over at det for noen kan være bratt å gå oppover igjen. Her finnes tre ristningsberg. De to øverste med dyremotiv og veidekunst er fra steinalderen, og er 5000-6500 år gamle. I det tredje berget er det risset båter og er fra overgangen mellom bronsealderen og jernalderen. De er ca 2500 år gamle. Når en går her må en huske på at stedet er et fredet kulturminne og området må besøkes med varsomhet. Ikke gå på bergene, og ikke røre! 

Det er ikke så enkelt å se helleristningene på bildene under, men jeg tar de med allikevel. Du kan iallefall se en stor elg fra eldre steinalder, det er den eldste figuren på Bugge. Først ut i yngre steinalder er det kommet til flere i den store flokken, små dyr som springer over berget. Er det rein eller hjort? Opplysningene kommer fra skilt i området. 

I Eresfjord tok vi av på Fv192, og da var vi på samme vei som vi kjørte på under vår første tur denne sommeren. Den gangen var vårt største ønske å kjøre over Aursjøvegen, men dessverre lå tåka da tett, og bortsett fra på toppen av fjellet var det lite å se. Derfor følte vi oss ikke ferdig med denne strekningen. Så da ble det tilfeldig slik at vi på sommerens første og siste feriedag kjørte samme strekning, men motsatt vei. 

Da vi nå kom til nordenden av Eikesdalsvatnet så vi over vatnet mot Mardalsfossen, midt på bilde under. Slusene ble stengt en ukes tid før dette, og det blir ikke vann å se i fossen før i juni neste år. Da er det bra vi stakk innom da vi var her et par måneder tidligere. 

Aursjøvegen er bomvei.

For å ta et bilde av Eikesdalen forrige gang måtte jeg, på grunn av tåke, ta bilde lengre nede i fjellsiden for å se dalen enn jeg kunne gjøre nå. Da så vi ikke noe av utsikten på den svingete veien ned fra fjellet. Heller ikke hvor stupbratt det var utenfor veien enkelte steder. Nå derimot fikk jeg virkelig føle på høydeskrekken min. 

Utsikt over Eikesdalen. 

Sist vi kjørte her fikk vi heller ikke med oss at det nær veien er en jettegryte. 

Brønnhøbrøstet er veiens høyeste punkt. Like ved ligger det kjente Aurstupet der folk absolutt skal ta bilde, gjerne så tett ut mot stupet som mulig. Stedet er også brukt til basehopping. For meg var det aldri aktuelt å gå ned dit, jeg var allerede ganske så svett etter den nervepirrende opplevelsen opp hit fra Eikesdalen. Stupet er skjult bak steinen på bilde under. 

Også Aursjødammen lå i tåke da vi var her sist. Aursjøen er en regulert innsjø fra 1953. Tidligere var dette tre innsjøer. Dammen utgjør hovedmagasinet til Aura Kraftverk på Sunndalsøra. 

Vi tok en pause med kaffe og vaffel på Aursjøhytta. 

Langs Langvatnet. 

Fra Aursjømagasinet og hit til Osbudammen går vannet gjennom en 5 km lang tunnel. Vannet brukes i Osbu kraftverk og renner ut i Holbuvatnet, som også er magasin til Aura kraftverk. 

På bilde under sees Holbuvatnet hvor vannet fra Osbudammen renner ned i. 

Fra enden av Holbuvatnet føres vannet gjennom en 16 km lang tunnel til Aukra kraftverk på Sunndalsøra. 

Jettegryta som jeg skrev om over her hadde vi ikke sett da vi kjørte her for et par måneder siden. Men den vi nå kom til så vi skiltet til ved veien forrige gang. Den gangen så vi gryta, men ingenting av det rundt den. Nå derimot gjorde magesuget seg gjeldende der oppe. Det er mye brattere og lengre ned rundt jettegryta enn det ser ut på bildene under. En kjetting er satt opp for å markere hvor vi ikke bør gå. Jeg tørr nesten ikke å gå der det er tryggest heller. Kraftlinjene over hode på oss forskjønner ikke naturen akkurat!

Veien nedover fra fjellet går i hårnålsvinger og er bratt. Når vi passerer veibommen er vi ferdig med Aursjøvegen. Vil du se fra turen vår den andre veien i juni finner du den her. 

På vei ned til sentrum av Sunndalsøra. 

Her avslutter jeg mine skriverier fra denne turen. Nevner at vi fra Sunndalsøra kjørte Rv70 mot Rykkjem og ferje til Kvanne. Deretter var vi på kjente trakter hjemover. Under kan du se ruta vi kjørte denne dagen. 

Forrige etappe.