torsdag 2. desember 2021

Molde, sentrum, Fiskerimuseet på Hjertøya, Veøya og Bygde- og bysamlingen på Romsdalsmuséet.

 Fra Grodås gikk reisa mot Molde, der vi skulle besøke søster og svoger. Første del av turen gikk samme vei som da vi kjørte til Norangsdalen dagen før. Nå tok vi ikke av nedover dalen, men fortsatte mot Hellesylt. På vei ned dit er det utsikt over Geirangerfjorden som er på UNESCOs verdensarvliste, som Vestnorsk Fjordlandskap. Fra Hellesylt kan du på sommeren ta ferje til Geiranger. Vi kjørte derimot Fv60 videre til Stranda hvor vi tok ferje over til Liabygda. Så langt har vi kjørt nye veier for oss, noe vi prøver å gjøre så langt det lar seg gjøre. Om Tresfjord, på østsiden av Tresfjorden og over Tresfjordbrua til Vestnes. Ferja derfra til Molde er vi derimot ganske godt kjent med. 

Molde er en by som har passert 30 000 innbyggere. Ettersom vi har nær familie her er vi etter hvert blitt godt kjent i denne byen som vi liker så godt. Nå fornyes sjøkanten langs hele sentrum, noe som gjør Molde enda triveligere. 

I sommer fikk vi oppleve sjølivet rundt Molde også ettersom vertskapet vårt nå har båt. Bildene under er tatt over to dager. 






Jeg vil ta deg med til tre steder i Molde kommune som ligger under Romsdalsmuséet. Det første stedet er Fiskerimuseet på Hjertøya. Opplysningene jeg tar med videre er fra Romsdalsmuséets nettsider. 

Til Hjertøya må du ta båt, og har du ikke egen så går det skyssbåt fra sentrum av Molde, i to måneder fra midten av juni. Rutetider står på muséets nettside. I samme periode kan du også være med på omvisning, mens grupper også kan bestille utenom vanlige åpningstider. Du trenger ikke å besøke museet for å ta turen til øya. Det er populært for folk som bare ønsker en fridag å dra hit, gjerne for piknik, bading og soling. Frivillige driver kiosk her.




Hjertøya ligger bare 10 minutter med båt fra Molde sentrum. Tidligere tilhørte holmene i området Moldegård, og Hjertøya var husmannsplass under gården. Her bodde det folk helt fram til 1950-årene. Fiskerimuseet på Hjertøya ble anlagt i 1948. Stedet er bygd som et lite fiskevær med både tranbrenneri, rorbuer, mekanisk verksted og bolighus. Her kan en oppleve dagliglivet og arbeidsliv slik det var i forbindelse med de store sesongfiskeriene. Bygningene som du ser kommer fra forskjellige steder langs romsdalskysten. 






Solem skole (1864-1951) som er fra Gossen.






Kurt Schwitters (1887-1948) var en tysk multikunstner som sammen med sin kone kom til Norge for første gang i 1929. De kom med et turistskip langs Norgeskysten. Året etter ble også sønnen deres med, og da hadde de også et opphold på Hjertøya. Dit kom de etter at hotellsjefen på Hotell Alexandra i Molde anbefalte dem å ro til øya en dag de brukte hotellets båt. Hotelleieren mente kunstneren kunne finne inspirasjon der. Besøket endte med at familien Schwitters flyttet til Hjertøya. Først satte de opp telt like ved et forfallent steinhus som opprinnelig ble brukt til oppbevaring av melk og andre matvarer.  Etter bare noen dager flyttet de inn i steinhuset fordi det regnet kraftig. De neste ti årene skulle dette bli et av de fire stedene i verden kunstneren følte mest tilhørighet til. Hytta ble hans faste base selv om han også hadde tilhold flere andre steder på Vestlandet. Schwitters laget malerier, collager, skulpturer, dikt. m.m. Det gikk rykter om at han var spion og han måtte flere ganger til politiavhør i forbindelse med oppholdstillatelsen. I 1937 flyttet familien fra Tyskland for godt og bosatte seg i Oslo. To år senere oppholdt Schwitters seg på Hjertøya for siste gang, og måtte flykte fra Norge året etter. Opplysningene her er fra museets nettside, i tillegg til plakater på Hjertøya. 


Skulpturen på bilde under var Schwitters største, vel 3 meter høy. Den originale utgaven gikk tapt, men i 2012 ble det satt opp en kopi her på Hjertøya. Den står på samme sted som originalen sto. 



Utsikt gjennom et av vinduene i steinhytta. 


Neste båttur vertskapet tok oss med på gikk lengre ut i fjorden. Til Veøya, som ligger midt mellom Sekken, Sølsnes og Åfarnes. "Den hellige øya", var et av Norges 13 kjøpsteder i middelalderen og hadde bosetning før Molde ble til. Også hit går det båt fra Molde sentrum. For rutetider, og andre opplysninger, se nettsiden til Romsdalsmuséet. Guidene blir også med båten. Men du kan fritt besøke øya alene, og bare rusle rundt slik som vi gjorde. 


Det første som møtte oss da vi gikk i land er et pilegrimsmerke. Som ivrige pilegrimer, etter mange pilegrimsturer rundt i Europa, er jo dette veldig hyggelig å se for oss. Veøya er nemlig et av nøkkelstedene i Kystpilgrimsleia. Ikke så rart ettersom øya ligger midt i leia for pilegrimene som kom sjøveien i middelalderen. Det er anlagt en pilegrimsti på øya, og du finner veiviser i postkassa ved kaia. På anvist plass kan du også telte her, men husk at dette er et vernet område. Toalett finnes i fjøset. 


I tillegg til å være en hellig øy har Veøya trolig også vært et hedensk kultsted i førkristen tid. På grunn av sin plassering i fjorden, og sin gode naturhavn, har øya vært et sentralt møtested i århundrer. 

Peterskirken ble bygget i tidsrommet 1150-1200. Utgravinger her har også avdekket rester etter to enda eldre trekirker, og gravplasser fra middelalderen. Kirka har brent en gang, trolig rundt år 1500. Innvendig er det derfor nesten ingen ting igjen fra middelalderen. Prestegården er fra 1752-53. I dag er det fire hus på øya, på 1800-tallet hadde prestegården nitten hus. Veøya prestegjeld var lenge et av de største og rikeste i Norge. Her var det fast fylkesting til 1632. Veøya er vernet som landskapsvernområde, og ligger i dag altså under Romsdalsmuseet. 


Det har bodd folk på Veøya helt siden yngre steinalder. Øya er første gang nevnt i Snorres kongesagaer. Der står det at Håkon Herdebreis (1147-1162) fall i slaget ved Sekken i 1162. På det meste har det trolig bodd 3-400 mennesker her. Svartedauden midt på 1300-tallet førte til sterk nedgang i folketallet også på Veøya. Fra 1600-tallet var det bare presten og hans hushold som var tilbake på øya. Den siste presten flyttet til fastlandet i 1896. Fra 1905 ble presteboligen bosted for marineløytnant og forfatter William Coucheron-Aamot (1868-1948) og hans familie etter å ha kjøpt øya på auksjon. Hans sønn, som hadde samme navn som sin far, testamenterte prestegården til Romsdalsmuseet samme år som han døde i 1990. Det er Molde kommune som nå eier kirka, og den er fortsatt i bruk enkelte dager i året. Også til vielser og dåp. 



Jeg kunne ha brukt veldig lang tid på øya bare med gå blant de mange gravene der. 





Bauta over Haakon Herdebrei som mistet livet i slaget ved Sekken i 1152.



Før jeg tar dere med til det tredje museet under Romsdalsmuséet, viser jeg deg et bilde fra tidlig en morgen i oktober. Utsikten mot Romsdalsalpene er bare nydelig. 


Romsdalsmuséet ble grunnlagt i 1912 som Romsdal Bygdemuseum. Det er her i Molde hovedmuseet ligger. Etter hvert er det kommet til kommet til flere mindre museer rundt om i Romsdalen. To av dem er med i dette innlegget. Bygde- og bysamlingen på Romsdalsmuséet ligger oppe i lia fra Molde sentrum. Den ble åpnet for publikum i 1928. Det nyeste bygget er Krona som bl.a. inneholder romsdalske samlinger. Her er det også skiftende utstillinger 5-6 ganger i året. Krona rommer i tillegg et eget nytt "Schwittersrom", der interiøret til steinhytta som jeg fortalte om over her vises i en egen installasjon. Også kunstnerens arbeider er utstilt. Kafé, museumsbutikk, bibliotek og auditorium er det også her. 

Med Krona møtes gammelt og nytt ved museets bygate.  



De 35 husa på museet viser byggeskikk og levesett i Romsdalen fra 1600- til 1900-tallet. Her er flere tun, og en del seterhus i et eget setermiljø. Andedammen er et yndet tilholdssted for fugler. 



Eidestabburet er fra Ytre Eide i Eidsbygda. 


Kapellet, som har plass til ca. 70 personer, blir ofte brukt til vielser i sommerhalvåret. I tillegg er et om sommeren kveldsgudtjenester her annenhver søndag. Det ble innviet så seint som i 1952, og er bygget her av gammelt hustømmer. Utstyr og inventar kommer fra forskjellige gamle kirker i Romsdal. Dessverre har det ikke vært åpent slik at vi har fått sett det innefra. Historien om hvorfor kapellet ble bygget kan du lese på skiltet under her. 




Rett ved de gamle husene i Romsdalsmuséet ligger Reknesparken. På en høyde ligger en paviljong hvor det er fantastisk utsikt over Molde by, fjorden og Romsdalsalpene. Du ser også Hjertøya, som jeg har skrevet om over her. 

Nå har jeg tatt dere med på en tur rundt i noen av avdelingene til Romsdalsmuséet. Bud Kystmuseum hører også til under museet, der har vi tidligere vært innom på vei hjem fra Molde. Riktignok bare på den delen som er Ergan Kystfort


Forrige etappe         Neste etappe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar