Ekebergparken i Oslo

 I forrige innlegg tok jeg dere med på en rundtur i Oslos gater, deretter på en gåtur fra Maridalsvannet, langs Akerselva ned til sentrum. Nå vil jeg ta dere med til Ekebergparken. Vi besøkte den i fjor også, men da ble det bare et kort besøk. 

En rundtur i Ekebergparken er ikke bare en kunstopplevelse, du får også en fin vandring i vakker natur. Informasjonen jeg har med er hentet fra nettsiden til Ekebergparken. 

Det første vi kommer til Catiatide tombée à l´urne av Auguste Rodin (1840-1917). Catiatide tombée à l´urne har ikke klart å holde seg oppreist, men har falt sammen av urnens vekt. Det er også et annet arbeid av Rodin i parken, nemlig Eva som jeg viser lengre nede her. 

Venus de Milo Aux Tiroirs av franske Salvador Dalí (1904-1989). Jeg vil med det samme fortelle at vi i Marbella flere ganger har besøkt Esculturas de Dalí i Marbella, Spania. Parken har flere skulpturer som hyller Dalí. På Venus de Milo Aux Tiroirshar har Dali laget det som ser ut som skuffer, der han sammenligner det underbeviste med hemmelige skuffer som symbol på undertrykt seksualitet. 

Pierre-Auguste Renoir (1841-1919) sin Vénus Victrix. Ekebergparken har også en annen statue av samme skulptør, nemlig La Grande Laveuse. Den kan du se under innlegget fra vår forrige besøk her. 

Reflections av den belgiske kunstneren Guy Buseyne (1961). 

Nue Sans Draperie av Aristide Maillol (1861-1944). Maillol er fransk-katalansk og er utdannet maler, men gikk etterhvert over til å arbeide med skulptur. 

Auguste Rodin (1840-1917) har to arbeider i Ekebergparken. Nemlig Eva som du ser under her, i tillegg til Catiatide Tombée à Lùrne som er det første bilde i dette innlegget. Skulpturen Eva viser jordens første kvinne etter Syndefallet. Uskyldens tid er forbi, og hun bøyer hodet i skam mens hun forsøker å skjule sin nakenhet. 

Endelig en norsk kunstner i Ekebergparken, Per Inge Bjørlo (1952-). Indre Rom VI - Livsløpet er en del av en serie Indre rom. Bjørlo er, i tillegg til å være skulptør også maler og billedkunstner. Indre Rom VI er laget spesielt til denne parken, og publikum har anledning til å gå inn i verket. 

Still Life with landscape (Model for a habitat) av amerikanske Sarah Sze (1969-). Hennes kunst monteres gjerne slik at man kan komme nærmest mulig selve verket. Skulpturer som står ute vil endre karakter over tid og se forskjellig ut i de ulike årstider. Denne konstruksjonen er som skapt for en park. I stål og tre finner fugler og insekter seg til rette. 

I dette innlegget fra Ekebergparken tar jeg bare med skulpturer jeg ikke hadde med i innlegget fra i fjor. Men nå tar jeg også her med Ann-Sofi Sidén (1962-) sin "Fideicommissum" her. Dette er et selvportrett av kunstneren, og hun sitter og tisser. Sist var ikke vannet påslått, nå rant en liten stråle. Ser du godt etter kan du kanskje se strålen. 

 

Ved The Scream står en plakat hvor det står: 

Still deg foran rammen.

Se mot byen. 

Lukk øynene. 

Konsentrer deg. 

Trekk pusten dypt et par ganger. 

Når du er klar, slipper du med kraft et skrik ut av kroppen og inn i landskapet. 

Det er Marina Abramovic (1946-) som er ansvarlig for verket. Hun en serbisk og en av verdens ledende performancekunstnere. Hun skriver, på samme plakat, at stedet her er valgt fordi det antageligvis er området hvor Munch fikk inspirasjon til "Skrik".

Lynn Chadwick (1914-2003) begynte i 1988 å arbeide med rustfritt stål, og Ace of Diamonds III er et av hans arbeider. Den høyre delen av verket kan rotere.

Den franske-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911-2010) sin The Couple hadde vi vanskelig med å oppdage. Skulpturen hang høyt i et stort tre ute på et gressjorde. Hengende beveget de seg i den spake vinden som var. Skulpturen omhandler forholdet mellom mennesker. Paret henger tett sammenslynget mellom trærne slik par på godt og vondt kan holde sammen hele livet. 

Tidligere denne sommeren, faktisk bare en måned før, hadde vi en veldig sterk opplevelse med et annet av Louse Bourgeois sine verker. På vår reise i Nord-Norge besøkte vi Steilneset minnested, også kalt heksemonumentet. Dette er et minnested som er reist over de 91 kjente ofrene som ble forfulgt og henrettet under hekseprossene mellom 1600 og 1692. Sammen med arkitekten Peter Zumthor (1943-) skapte hun dette monumentet i Vadsø. I tillegg hadde vi i sett hennes edderkopplignende skulpturen "Maman" som gjestet Slottsparken våren og sommeren 2023. 

Tony Oursler sin Klang er ett av tre stedspesifikke verk for Ekebergparken. Bilde under er i realiteten en videogrotte som liksom vokser fram av landskapet. Oursler er særlig kjent for å kombinere lys, lyd og bevegelser i sin kunst, noe du vil oppleve dersom du står foran Klang. Lengre nede kan du se et annet arbeid av Tony Oursler. Det tredje han har laget kan bare sees i skumring. Det er først da det kommer til syne, og du hører lyd oppe fra trekronene utenfor Ekebergparkens museum og Karlsborg Spiseforretning i parken. 

Britiske Tony Cragg (1949-) sitt Cast Glances er en del av en serie Rational Beings, Ansiktstrekk og profiler forandrer seg når man beveger seg rundt skulpturene. 

Tony Cragg arbeider har vi hilst på før. Da vi var i Kistefos Museum så vi fire verk av han, Castor & Pollux, Bent Of Mind, Articulated Column og I´m Alive. Også på vår tur langs Kystriksveien året før fant vi Tony Craggs arbeider ute på en molo i Bodø. Her hadde han et bidrag som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Det består av sju perforerte granittsteiner.

Aase Texmon Rygh (1925-2019) er en norsk kunstner. I Ekebergparken finner vi Möbius Trippel. 

Vi lurte på om Tony Ourslers bidrag i parken var et kunstverk eller om vi bare hadde kommet til et veilys. Amerikaneren er særlig kjent for installasjoner, videoarbeider og performances. Han kombinerer gjerne lys, lyd og skulpturer i sine arbeider, og her står en snakkende lysstolpe. Det blinker lys som pulserer i takt med lyd og tekst. Dette arbeidet heter Spectral Power.

Ting som beveger seg er jo alltid fasinerende. Det er nesten synd jeg ikke kan vise dere bevegelsene i The Dance, av den engelske billedhuggeren George Cutts (1938-). Det er konstant i bevegelse, med slanke og elegante former der de sto stengene svinger seg rundt hverandre. 

Traveler, av norske Tori Wrånes (1978-), er en 4,5 meter høy bronseskulptur som forestiller to sportslig kledde menneskelige figurer. På nettsiden til Ekebergparken står det at den nederste figuren har stukket hodet i bakken på jakt etter underverdenen. Den andre balanserer på den første figurens utstrakte ben. Denne figuren strekker seg mot himmelen med en ryggsekk på skuldrene. To fugler erstatter toppfigurens ansikt med sine vinger spredt ut som om de er på nippet til å lette. 

Det er utrolig fint å gå rundt her i det 63 dekar store området i Ekebergparken, som er en offentlig og gratis park. Her har innbyggerne hatt et utrolig fint tilbud siden den ble åpnet i 2013. 

Enda en norsk kunstner, Hilde Mæhlum (1945-) har bidraget Konkavt Ansikt her. Hun har lenge arbeidet med masker, og bruker alt fra papir til metall og stein. 

Den oksyderte overflaten på Diane Maclean sin Open Book gjenspeiler lyset og naturen omkring.  

Den 2 meter og 17 cm høye Walking Woman av Sean Henry (1965-) kommer mot oss på stien. Hun er veldig naturtro der hun kommer gjennom skogen. 

Damien Hirst (1965-) sin Anatomy of an Angel taler for seg selv. 

Vi synes brødene Jake (1966-) and Dinos Chapman (1962-) sitt bidrag i Ekebergparken, Strum und Drang, er uhyggelig. Det viser skjeletter som er larvespist, en sitter bundet opp mot et avkappet tre, mens den andre henger på en gren.

Per Ung (1933-2013) har vi møtt før, da vi var med hurtigruta MS Nordkapp fra Trondheim til Kirkenes. I Svolvær, ved innseilinga til byen står Fiskarkona på et skjær ytterst på moloen. I tillegg til Fru Fortuna under vår tur gatelangs i hovedstaden. Her i Ekebergparken står Mor og Barn. 

Air Burial, av amerikaneren Roni Horn (1955-). Det ser ut som et kar fullt med vann. Men det er ikke vann, det bare ser slik ut. Horn har siden 1990-tallet utformet minimalistiske, sylinderformede skulpturer i solid glass. Glasset smeltes og helles i støpeformen, for deretter å stivne over en periode på flere måneder. Prosessen gir skulpturen sitt karakteristiske utrykk, med et gjennomskinnelig ytre og et transparent, tilsynelatende flytende indre. Den er laget slik at den vil, med tid og stunder, brytes ned og fusjonere med sine omgivelser. 

Enda en flott skulptur i Ekebergparken. Dilemma, av den dansk-norske kunstnerduoen Elmgreen & Dragset, Michael Elmgreen (1961-) og Ingar Dragset (1969-). På nettsiden til parken leser vi at situasjonen til gutten på stupebrettet kan sees på som en metafor for det å vokse opp og tre inn i den voksne verden, hvor man kan oppleve presset om å ta store avgjørelser, ta sjanser og og leve opp til forventninger. Tar gutten steget og hopper ut i det ukjente? Eller snur han og klatrer ned fra stupebrettet?

I Kistefos Museum så vi også to skulpturer av Elmgreen & Dragset, Point Of View - Part 1 og Part 2.

Dette må være det som kan kalles underbuksekunst. Nordic Hiplighs er nemlig en samling underbukser. Med disse hengt opp i et område i Ekebergparken utforsker kunstneren Pipilotti Rist det kroppslige og intime. Det er ikke undertøy som noe seksuelt eller erotisk, men heller noe funksjonelt og hverdagslig, leser jeg på parkens nettside.

En må se nøye skal en få med seg det som er hovedtemaet på steinen i Jenny Holzer sitt Cliff Sappho. Hun jobber med ord i det offentlige rom, og er kjent for sine lysarbeider med skrift projisert på landskap og bygninger. 

Det er nesten så vi tenker det samme som tittelen på installasjonen til Huma Bhabha (1962-) sitt We come in Peace. Foran oss står en stor figur som ser ut til å undres over hvem, og hva, som skjuler seg under presenningen. Er det en hale som stikker ut bak, og en hånd (som ser mer ut som en fot) foran?

Ekeberg Pavilion minner oss straks på noe vi så nede i fjæresteinene i Lyngvær i Lofoten tidligere denne sommeren. Dan Graham (1942-2022) lagde glasskonstruksjoner med gjennomsiktige speilvegger, som på utsiden speiler naturen. Da vi var der kom vi på at vi også tidligere har sett arbeider av Graham, ved Lemonsjøen i Tessanden. Disse arbeidene er deler av henholdsvis Skulpturlandskap Nordland og Skulpturstopp. 

Drømmersken av den norske billedhuggeren Knut Steen (1924-2011). 

Nå har jeg vist deg det aller meste av hva Ekebergparken har å by på av kunst. Det vil si, det er noen flere kunstverk, de har jeg med i innlegget fra vårt forrige besøk i parken. 

Før vi forlater parken tar vi turen innom Chloé av den spanske kunstneren Jume Plensa (1955) der hun skuer utover Oslo. Vi har også sett en lik skulptur av Plensa i Madrid.