Sevilla i Spania.

Pilegrimsveien Via de la Plata, eller Sølvveien, starter i Sevilla, og vi hadde på forhånd bestemt oss for å ta to netter der før vi startet vandringen. Dessverre var vi veldig uheldig med været, siste dagen vi var der bøttet det ned med regn hele dagen. Derfor ble det begrenset hva vi orket å se i Sevilla. Men vi vet at vi skal tilbake, og det om ikke altfor lenge. 

Sevilla er Spanias fjerde største by, og dermed en storby. Men mange av de eldre bydelene virker ikke å være så stor. I Sevilla finnes Europas største historiske område, og det er spekket med kirker, kloster, monumenter og mauriske bygninger. Klimaet i Andalucia er slik at regionene kan besøkes året rundt.  

Basilica del Patrocinio de Sevilla ble grunnlagt i 1689 og ble renovert i 1755 etter et jordskjelv i Portugal, som også gjorde skade i Spania.

Området Barriro Santa Cruz, eller bare Santa Cruz, er sentralt i byen hvor både katedralen og Alcazar ligger. Dette er et gammelt jødisk kvartal med trange gater, fine bygninger, restauranter rundt vakre små torg og appelsintrær. Et veldig sjarmerende område. 

I området Santa Cruz ligger også Jardines de Murillo, et stort parkområde med noen enorme trær. Her er også fontener og et minnesmerke over Christopher Colombus. 

Til minne om Christopher Colombus.

Puerta del Leòn, porten inn til Real Alcazar.

Den kongelige residensen i Sevilla, som også brukes av landets monarker i dag, er Real Alcazar de Sevilla med en labyrint av romantiske patioer og frodige hager. Hagene har forskjellige stiler, helt tilbake til maurerne i det 11. århundre og frem til moderne tid. Bygningene er praktfulle, det er søyleganger og saler. Det er rett og slett helt fantastisk å gå her. Ettersom det regnet så veldig da vi var der ble vårt opphold ikke så lenge. Bl.a. gikk det nesten ikke an å gå ut i hagene som skal være så flotte. Real Alcazar er på UNESCO's verdensarvliste. Vårt altfor korte besøk i Alcazar er den største årsaken til at vi har bestemt oss for at vi skal tilbake til Sevilla. Det skjedde allerede året etter.

Patio de las Doncellas, eller Jomfruenes gårdsplass, er som et eventyr. 

Catedral de Santa Maria de la Sede er verdens største gotiske katedral og har siden 1987 vært oppført på Unesco's verdensarvliste. Katedralen var opprinnelig en moske, men ble omgjort til kirke etter gjenerobringen av Sevilla fra mauerne i 1248. Ombygningen av katedralen begynte tidlig på 1400-tallet og var ikke ferdig før etter et helt århundre. 

Catedral de Santa Maria de la Sede.

Plassen foran katedralen. 

Plassen foran katedralen. 

Katedralens klokketårn, La Giralda er opprinnelig moskeens minaret og ble bygget av maurerne midt på 1100-tallet. Tårnet er hele 97 meter høyt og rager over både katedralen og hustakene i nærheten.

Vi ville selvfølgelig også besøke Plaza de Espana, en av Spanias mest attraktive plasser. Også dette ble, pga regnet, et amputert besøk som vi må tilbake til. Dette området ble bygget så seint som i 1928 for å vise Spanias velmaktsdager. Det er som et Venezia i miniatyr med sine broer og kanaler. Her kan du også leie båt.

Fontenen Vicente Traver og tre av de fire buede broene. 

Utsikt til fontenen Vicente Traver som akkurat her ikke spruter vann. 

Den siste av de fire buede broene. 

På bilde over kan du skimte noen av 48 benker med bilder laget av fargerike fliser. På bilde under ser du det bedre. Hvert bilde skildrer en provins i Spania. 

Fantastiske fargerike keramikkfliser.

Heldigvis fikk vi anledning til å besøke Plaza de Espana ett år etter dette.

Under vårt opphold i Sevilla bodde vi på The Boutike Hostel som ligger bare 10 minutters gange fra katedralen og Real Alcazar de Sevilla. Dette er også et vandrehjem med sovesaler, og det er et hyggelig miljø der. De har mange gode tilbud som er gratis, som muligheten til å besøke et treningssenter i tillegg til byvandringer. Alle gjester får et glass øl uten å betale for det, og da våre sjåførvenner stakk inn, de bodde på et annet hotell, fikk også de et glass hver! God frokost hadde de også. 

Vi foretrakk å ha vært eget rom istedet for å ligge på sovesal.

Oppdatert i oktober 2017: Nå har vi igjen besøkt Sevilla, og jeg har skrevet om byen her.

Planlegging og reisen til Sevilla i Spania.

Det er merkelig hvordan tilfeldigheter fører oss til reiser vi kanskje ellers ikke ville ha gjort. Etter at vi gjorde vår første pilegrimstur i 2012, langs de siste 30 milene av El Camino Frances, fra Astorga til Santiago de Compostella, har den ene turen ført til den neste. Høsten 2015 var turen kommet til Camino Portugues, og allerede da jeg var på vei inn i flyet på Værnes spurte jeg en mann som gikk foran meg med en ryggsekk som oste av pilegrimstur om han skulle på en slik reise. Joda, det skulle han, men jeg tror han sa at han skulle gå i Tyskland denne gangen. Vi kom i snakk og etterhvert forsto jeg at en av de fineste turene han visste om var på Via de la Plata (Sølvveien) i Spania. Men den burde gjøres i april ettersom det da var tid for den vakreste blomstringa. Jeg hadde knapt hørt om denne ruten, men der og da visste jeg at den måtte det bli. Derfor satt vi allerede på flyet til Malaga 2. april 2016. 

Hele Via de la Plata, fra Sevilla til Santiago de Compostella er på 1000 km (100 mil). Planer om så lang tur hadde vi aldri, men håpet å komme til Salamana som ville bli en tur på ca 500 km (50 mil). Det er langt, men vi hadde gått like langt før, da vi gikk første del av El Camino Frances, fra Roncesvalles til Astorga i 2014. Og skulle det bli problemer var det bare å hoppe av og finne seg en fin plass å være til flyet vårt gikk tilbake til Norge om en måned. 

Det var fjerde gang vi pakket sekken for pilegrimstur og vi følte at nå hadde vi det meste klart. Noen få justeringer måtte til, for en finner ut hver gang hva en behøver og ikke. Alt som vi har bruk for den neste måneden må ned i sekken, og alt sammen bør ikke overstige 10 % av din kroppsvekt. 

Da vi hadde gått El Camino Frances hadde det vært mange herberger å velge i, og du kan lese mye om ruten på forhånd så du vet ganske mye om hva som venter deg. Men denne gangen var det lite jeg fant som jeg kunne orientere meg etter. Derfor bestemte vi oss for å forhåndbestille rom på Booking.com. Det hadde vi også gjort da vi gikk Camino Portugues, men kjente i ettertid at vi da savnet herbergene og det sosiale sammen med andre pilegrimer på kveldstid. Glad ble jeg da jeg oppdaget at Booking hadde flere herberger som kunne bestilles på forhånd, og til og med tomannsrom. Men vi sørger alltid for at vi kunne avbestille i siste liten dersom vi måtte forandre planer. Derfor var de fleste overnattinger, med sengetøy, i boks før vi dro hjemmefra. Men tok med soveposer allikevel for de nettene vi manglet overnatting. 

I min sekk, som er en 48 liter Osprey Exos (greit at den ikke er større enn at vi får den med som håndbagasje på flyet) hadde jeg omtrent dette (Steinar tilnærmet likedan): 

Sovepose: Bergans, Super Light 195 R.

3 truser.

2 BH.

2 par tynne, gode ankelsokker, kjøpt på sportsbutikk.
2 par tynne nylonssokker for å ha innerst mot føttene (har fått dette rådet fra ansatt i militæret som bruker det på øvinger, men aner ikke om det virker).

1 par Ullmax ullsokker.

Skjorte i bomull med lang arm.
Ullbukse og ullskjorte.
2 shorts.
2 t-skjorter med kort arm som puster godt.

Tynn fleecejakke.

Bukse: Fjellreven, trekking Älv.

Jakke: Bergans microlight Jacket 142. Lett, tynn og kan rulles sammen og puttes i sin egen lomme. 

Regntrekk, Stormberg.
Lett sommerkjole til fritiden.

Sko: Salomon speedcross 3 (samme par som jeg gikk med i Portugal/Spania høsten før).

Ecco-sandaler (kun til kveldsbruk).

Mobil (som også brukes for å ta biler med).

Ladere (også en ekstralader).

Lykt, en liten en som er grei å bruke når en bor på herberger og må på toalettet om natta. 

Solbriller.
Vannflaske (vi bruker en vanlig kjøpt vannflaske).
Notisbok og penn der jeg, i tillegg til å skrive i underveis, har notert ting før avreise.
Antibac.
Våtservietter (også imtimservietter).
Microhåndkle, tørker fort og veier lite.
En liten veske med fire rom, til fordeling av småtøy. Jeg brukte den som håndveske på kvelden.
Plastikkposer for fordeling av klær. For å holde orden, og for å holde tøy tørt dersom mye nedbør.
Toalettsaker: Brukte de små boksene/flaskene som en kan få kjøpt for å ta med inn på fly.
Solkrem.
Midjeveske for å ha telefonen og andre småting i.
Litt compeed, som vi ikke brukte ettersom vi har erfart at sportstape er mye bedre.
Litt vanlig plaster.
Gerlachs Gehwol footcream for å forebygge gnagsår. Gnagsår er jeg ikke plaget med, men får fort blemmer. Disse tørker fint inn dersom jeg smører på en god klatt av denne kremen og dekker med sportstape. Helt supert!

Vi fant ingen god guidebok før avreise, men tok ut diverse utskrifter om ruta fra nettet. Den femte dagen på veien fant vi derimot denne boka i en hylle på et herberge, der det lå div. ting som en bare kunne forsynes seg gratis av. Steinar la igjen en krimbok dersom det skulle dukke opp noen som kunne norsk og som ønsket noe å lese på.

Sekkene var pakket, og da jeg veide den på flyplassen veide den 7 kg. Helt innafor, selv om det var litt mere enn 10 % av min kropsvekt. Norwegian tok oss trygt til Malaga og hvem andre enn våre gode privatsjåfører i Spania møtte oss på flyplassen? Steinars kusine, Randi og hennes Steinar er trofaste venner som har kjørt oss til utgangspunktet, eller hentet oss ved vandringens slutt, på alle våre pilegrimsturer. De er helt enestående, og det har nesten begynt å bli en vane ;) De er fastboende i Fuengirola, like sør for Malaga, og nå skulle vi tilbringe en natt hos dem før de kjørte oss til Sevilla.

Utsikt fra verandaen til Randi og Steinar i Fuengirola

 Det var hyggelig å endelig få besøke Randi og Steinar i Spania. Begge har stort hjerterom, og er utrolig gjestfrie. De vet ikke hva godt de kan gjøre for deg, og vi er så heldige å få oppleve dette gang på gang. Så for dem var det ikke bare å sette seg i bilen og kjøre oss direkte til Sevilla morgenen etter at vi kom til Spania. Nei da, vi måtte ta turen langs kysten nedover om Gibraltar, så vi fikk se oss litt om. En stor opplevelse, særlig for meg.

Vi nærmer oss Gibraltar

La Linea de la Concepcion i Spania, med Gibraltar i bakgrunnen. 

Bydgoszcz i Polen.

Vi synes vi minst må ha fire overnattinger når vi skal besøke en by. Da vi skulle reise til Gdansk passet det best med tre netter. Vårt reisefølge, som også hadde vært i byen bare noen få måneder tidligere, mente vi ville få med oss det meste på de dagene. Det viste seg at vi fikk til og med tid til å besøke Polens åttende største by, Bydgoszcz, en by som ligger et par timer med tog sør for Gdansk. Årsaken til at vi valgte akkurat å dra til denne byen var at vi hadde sett byen på flyselskapet hjemmeside, og at de hadde, eller hadde tidligere hatt, destinasjon dit.

Bydgoszcz fikk byrettigheter av Kasimir III den store i 1346. I det 15. og 16. århundre var byen et viktig sted for kornhandel. Under andre verdenskrig ble byen annektert og okkupert av Tyskland. 37 000 av byens innbyggere ble drept her mens krigen varte. Byen har universitet, hvor det også er norske studenter.

Katedralen i Bydgoszcz sees til venstre på bilde.

Skulpturen Przechodzacy przez rzeke over elva Brda ble avduket 1. mai 2004, samme dato som Polen ble medlem av EU. Den er av Jerzy Kedziora som har en rekke balanseskulpturer. Vi skulle komme til å se et annet arbeid av Kedziora da vi gikk en fottur i Polen. Du kan se denne i mitt innlegg fra Olsztyn.

Stary Rynek.

Stary Rynek.

Monumentet Pomnik Walki i Męczeństwa Ziemi ligger på Stary Rynek. Dette er til ære for polakkene som ble drept som følge av nazistenes og stalinistisk terror i, og rundt, Bydgoszcz.

Markedshallen i Bydgoszcz til venstre og kirken Plac Koscieleckich rett fram.




Katedra Bydgoszcz. 

I 2004 ble den viktigste kommunale kirken i Bydgoszcz etablert som bispedømme i Bydgoszcz, av Pave Johannes Paul II. Dette var den eldste kirken i byen og ble bygget i 1466 til 1502 på ruinene av en trekirke som hadde brent ned. Etter brannen ble det bestemt at kirken skulle bygges i murstein. I overgangen til år 1800 hadde kirken blitt brukt til lager for franske, og deretter russiske styrker. I 1831, etter å ha blitt fullstendig renovert, ble den igjen kirke. Katedralens fargerike interiør er sjelden i 

Nord-Polen. 

Maleriet på høyalteret er midtpunktet i kirken, og tiltrekker seg oppmerksomhet fra troende og turister. Det er et sen-gotisk maleri av Madonna med barnet på armen og med en rose i den andre hånden. 

Bydgoszcz fikk byrettigheter av Kasimir III den store i 1346.

Utenfor Opera Nova.

Det skumret da vi var på tur tilbake til toget som skulle ta oss med tilbake til Gdansk. Vi gikk langs elva Brda og passerte en bru som hele tiden skiftet farge. Brua, som heter Most Wladyslawa Jagielly, var for trikk, i tillegg til at den hadde sykkelbane.