Alhambra i Granada, Spania.

Et stort ønske for oss var å besøke det mauriske palasset Alhambra i Granada. Vi snakket om å kjøpe billetter på forhånd, men ble enige om at i mars ville det ikke være så mange turister at det ville bli nødvendig. Der tok vi feil! Da vi ankom, ganske så tidlig på dagen, var de siste billettene akkurat solgt. Først ble vi veldig skuffet, men da vi forsto at vi kunne få med oss en god del av området uten billetter så gikk det over. Det ville jo ha vært trasig om bortimot to timers kjøring fra Fuengirola til Granada skulle være forgjeves! Og nå må vi jo tilbake hit igjen, og da vil vi også se nærmere på resten av Granada, noe vi ikke prioriterte denne dagen.

Alhambra ligger på en høyde i utkanten av Granada. Alhambra skal være et av de vakreste bygningskompleksene mennesker har konstruert, og er det kulturminne i Spania som er mest besøkt.

Da de kristne erobret Cordoba i 1236 var det mange maurere, som var betegnelsen på muslimer som kom fra Nord-Afrika, som søkte sikkerhet i Granada. De bygget Alhambra mellom 1248 og 1354, under styre av Muhammad I Al Ahmar, grunnleggerne av Nasriddynastiet, og hans etterkommere. Alhambra ble bygget over ruiner av et festningsverk. I 1492 erobret de kristne også Granada og Alhambra og da flyttet dronning Isabella av Castile og kong Ferdinand II av Aragon inn i palasset. De gjennomførte omfattende reparasjoner og endringer. Etterhvert har kriger og andre årsaker ødelagt deler av dette flotte stedet. Napoleon inntok området i 1812 og tenkte til og med å sprenge hele Alhambra. Heldigvis ble det ikke noe av det. I 1821 skadet et kraftig jordskjelv Alhambra kraftig. Arbeidet med gjenoppbygginga begynte i 1828. Men det var først i 1870, da de skjønte hvilken nasjonalskatt de hadde med å gjøre, at det store restaureringsarbeidet begynte.

Alhambra er som en liten by i seg selv. Den inneholder islamske helligdommer, palasser, hager og festningsverk. Stedet kom på UNESCOs verdensarvliste i 1984.

LAGT TIL I APRIL 2020:
I september 2019 besøkte vi Alhambra igjen. Da sikret vi oss billetter slik at vi fikk se både palasset og Generalife. Det har jeg skrevet om under her.

Etter å ha parkert bilen, og oppdaget at vi ikke fikk billetter for å komme inn på hele området, gikk vi opp Calle Real de la Alhambra, Kongeveien. Noe av det første som møter oss innenfor de massive murene er Santa Maria de la Alhambra. Kirken ble bygget mellom 1581 og 1618, på det stedet der Alhambras store moské sto.

Rett ved siden av kirka ligger Baño de la Mezquita de la Alhambra, moskéens bad som ble bygget i årene 1302-1309. Alhambra hadde allerede på 1400-tallet rennende vann som ble hentet opp fra Darro-elven ved hjelp av vannmøller. Dampbad (hammam) er en av de mest karakteristiske elementene i den islamske kulturen. Slike bad ligger gjerne tett inn til moskéen, eller til og med inne i moskéen. Der blir de store renselser utført før bønn. Men det er ikke bare religiøst betinget, det utføres også av hygieniske årsaker. Badene er også kjent for å være et sosialt sted der folk samles.

Vi forlater badet og rusler videre rundt på dette fantastiske stedet. 

Vi er kommet til Convento San Francisco, stedet der dronning Isabella og henne ektemann Ferdinand II ble gravlagt. Isabella hadde, i 1504 skrevet et dokument der hun ba om å bli begravet her i klosteret San Francisco. Dronning døde i Medina del Campo 26. november 1504. Etter noen dager begynte et gravfølge som brukte 23 dager på reisa, i kaldt vær, og i et voldsomt regn som førte til at elver ble oversvømt og broer kollapset. Isabella ble så gravlagt på Alhambra. I februar 1518 ble også Ferdinand gravlagt sammen med henne. Men da det kongelige kapellet i Granada ble fullført i 1521, beordret den tysk-romerske keiser Carlos V (kong Karl V) at hans besteforeldres kropper skulle overføres dit. 

Vi går tilbake mot inngangen igjen og kommer til Plaza de los Aljibes, plassen foran Palacio de Carlos V som vi skal se nærmere på under her. Plaza de los Aljibes ble i 1496 bygget over en dyp kløft og skiller muren mot Alcazaba (som vi ikke fikk besøke ettersom vi ikke fikk billetter), Puerta del Vino og altså Palacio de Carlos V.

Vandrer du rundt på Plaza de los Aljibes ser du også over til de hvite husene i den gamle arabiske bydelene Albaicín og Sacromonte. 

På Plaza de los Aljibes finner du også Puerta del Vino.

Det er gjennom Puerta del Vino du starter og avslutter den opplagte ruten gjennom Alcazaba. Det virker som Puerta del Vino er en av de eldste bygningene i Alhambra, kanskje helt tilbake til Mohamed II's tid (1234-1302). 

Puerta del Vino.

Når du kommer gjennom Puerta del Vino kan du ta til høyre og gå ned til Puerta de la Justicia. 

Puerta de la Justicia, også kjent som Puerta de la Explanada, er en av de fire ytre portene til muren rundt Alhambra. Dette er den mest monumentale og er bygget i 1348. 

Bli med en tur gjennom Puerta de la Justicia.

På andre siden av Puerta de la Justicia snudde vi og gikk tilbake til Plaza de los Aljibes. Vi var ikke helt ferdig der enda, vi ville se nærmere på Palacio de Carlos V, denne bygningen som det ikke finnes maken til i Spania, eller Europa forøvrig. Det kvadratiske, massive bygningen i to etasjer har en sirkelformet patio, også i to etasjer, midt inne i bygningen. I dag er det museum, konferanse- og utstillingshall her. Vi hadde heller ikke billetter inn hit, men det var veldig fint å vandre rundt inne i bygningen, som går i en sirkel. 

Kong Carlos V (Karl V), barnebarnet av dronning Isadora og kong Ferdinand som vi skrev om over her, bestemte seg for å bygge sitt kongelige palass i Alhambra. Dette etter at han hadde besøkt Granada etter sitt bryllup i Sevilla i 1526. Da Carlos V døde i 1558 var bygget enda ikke ferdig. Ti år senere ble arbeidet avsluttet uten at det var fullført. I 1619 fortsatte arbeidet, men etter at det ble funnet vann i bygningen ble det igjen stopp i 1637. Igjen ble palasset forlatt uferdig og nå sto det slik til 1920-årene.

Inngangen til Palacio de Carlos V med kirken Santa Maria de la Alhambra i bakgrunnen.

Nærbilde av fasaden på Palacio de Carlos V. Slike massive steinblokker og messingringer
er det rundt hele byggets første etasje. 

Den sirkelformende patioen midt inne i den massive bygningen Palacio de Carlos V.

Kirketårnet i Santa Maria de la Alhambra kan sees over andre etasje av patioen i Palacio de Carlos V.  Denne etasjen har et fantastisk tak. 

Denne utsmykningen var det i veggene hele veien rundt patioen, både i først og andre etasje.

På vei ut av Palacio de Carlos V. ser vi ut på Plaza de los Aljibes.

Det var tid for å spise og vi gikk tilbake til klosteret Convento de San Francisco hvor det også er en cafeteria og en restaurant. De har en flott uteplass og direkte derfra er en fantastisk hage, Jardines del Paraiso, som betyr Paradisets hager. Vi var der i mars, kanskje litt tidlig enda for blomstring, men flott allikevel. 

Her sees Iglesia Santa Maria de la Alhambra, og så vidt til høyre for den, Palacio de Carlos V. 

Også herfra kan du se over til den gamle arabiske bydelen Albaicín.

Bedet til høyre på bilde inneholder urter, og kokken på restauranten kom ut for å sanke inn gode smaker og dufter mens vi var her. 

Fra terrassen til cafeen, og hagen, ser du over dalen til Generalife, en frittstående del av Alhambra. Vi måtte bare se over på det fantastisk fine området herfra ettersom vi heller ikke hadde billetter til Generalife. Stedet ble bygget mellom det 12. og 14. århundre. Slottet ble brukt av det muslimske kongedømmet som et sommerpalass og et hvilested ellers. De flotte hagene er bygd i terrasser og inneholdt bl.a. frukt- og grønnsakshager. Her finnes også trær formet til kuler, figurer og kuber, i tillegg til fontener, springvann og kanaler. Også Generalife kom på UNESCO's verdenarvliste i 1984. 

Vårt besøk i Alhambra er over for denne gang. Vi skal selvfølgelig tilbake igjen, og da er det helt sikkert at vi skal ha kjøpt billetter på forhånd slik at vi også får se resten av Alhambra. Men vi har hatt en flott dag allikevel, og er veldig så fornøyde når vi går tilbake til bilen. 

Embalse del Conde de Guadalhorce og El Camino del Rey.

Dagens biltur gikk igjen nordover fra Fuengirola, til områdene rundt Ardales og de store kunstige innsjøene. Dette er et veldig naturskjønt område som er mye brukt til rekreasjon, og mange tar dagsturer hit fra bl.a. Malaga. Sjøene brukes både til bading og fisking, og det er mange campingplasser i området. Det er et stort utvalg av turstier i området og det drives all slags form for sportslige sysler her.

Når du kommer sørfra er det Embalse del Conde de Guadalhorce du først kommer til av de tre reservoarene. Vi valgte å snu i enden av denne. Arbeidet med Conde de Guadalhorce-reservoaret startet i 1914 og Spanias konge Alfonso XIII underskrev åpninga i 1921. Det er denne kunstige sjøen som forsyner Malaga med vann. Jeg har lest at dersom du sløser med vannet der bør du ta turen hit for å se hva en bør ta vare på. Det er jo som kjent ofte lite nedbør i Spania.

På vei tilbake tok vi av en vei omtrent midt på Embalse del Conde de Guadalhorce. I dette området ligger nemlig også det som er omtalt som "en av verdens farligste turstier", El Camino de Rey (Caminito del Rey). Nå er vel neppe det helt riktig, men før denne ble utbedret i 2015 var det nok nærmere sannheten.  

El Camino de Rey går langs den stupbratte, loddrette El Chorro-kløften, i rundt 100 meters høyde. Under renner elva Guadalhorce. El Camino de Rey sto ferdig i 1905 og ble, tro det eller ei, brukt som anleggsvei for to vannkraftverk! Kong Alfonso XIII kom denne veien i 1921 da han åpnet demningen Embalse del Conde de Guadalhorce. Derfor fikk også veien navnet Kongens vei. Stien forfalt mer og mer og bl.a. sementen som ble brukt forvitret med årene og veien ble farligere å ferdes i for hvert år som gikk. I 2000, etter at fem mennesker hadde omkommet her det siste året, ble stedet stengt. Men folk trosset forbudet, til tross for veldig store bøter dersom de ble tatt, og flere fortsatte å mistet livet. Om den ikke lenger er en av verdens farligste så er den nok Andalucias mest spektakulære tursti. Og det vet turistene å benytte seg av etter at den altså ble åpnet igjen i 2015. Vær oppmerksom på at en må ha inngangsbillett for å gå her, og det slippes inn bare en fåtall personer i gangen, hver halvtime. Det anbefales å kjøpe billett i god tid før planlagt tur. Det er en aldersgrense på åtte år for å gå her, og blir været for dårlig stenges veien. Den anbefales ikke dersom en er svak for høyder.

Selve veien er i underkant av åtte kilometer lang, men tilsammen tre hundre meter av den er en snekret "sti" av tre som er omtrent en meter bred og som er boltet fast til fjellveggen. Noen steder er det glassgulv slik at du kan se rett ned i bunnen av kløfta. Du kan fortsatt se den gamle stien, som var laget av sand og sement, under den nye.

Denne gangen ble det bare til at vi så El Camino del Rey fra veien, men jeg har seriøst tenkt å utforske min høydeskrekk og gå denne turen neste gang vi er i nærheten. 

Menneskene blir små i fjellveggen, men du kan så vidt skimte noen på broa over kløfta, og i stien oppe i veggen.

Veien vi tenkte å ta hjemover fra El Camino de Rey var etter 3-4 kilometer stengt og vi måtte snu. Så prøvde vi oss videre på den veien vi hadde kjørt ned til El Camino de Rey, MA 5403, men like etter, i El Chorro, ble vi igjen usikker og snudde for å kjøre samme vei tilbake til Fuengirola som vi hadde kjørt hit. 

Ved veien der vi snudde lå en sitronplantasje.

Slike fjell som du ser her i El Chorro var det over alt i dette området. Veldig spesielt når du har dem rundt deg på alle kanter.

På vei hjem igjen, like etter at vi snudde, kjørte vi forbi kapellet Ermita de Nuestra Señora de Villaverde. 

Dagens etappe som gikk stort sett tur/retur samme vei. De rette strekene innimellom er periode der min endomondo slo seg av. Da velges den letteste veien, rett fram, til jeg slår den på igjen!