Embalse del Conde de Guadalhorce og El Camino del Rey.

Dagens biltur gikk igjen nordover fra Fuengirola, til områdene rundt Ardales og de store kunstige innsjøene. Dette er et veldig naturskjønt område som er mye brukt til rekreasjon, og mange tar dagsturer hit fra bl.a. Malaga. Sjøene brukes både til bading og fisking, og det er mange campingplasser i området. Det er et stort utvalg av turstier i området og det drives all slags form for sportslige sysler her.

Når du kommer sørfra er det Embalse del Conde de Guadalhorce du først kommer til av de tre reservoarene. Vi valgte å snu i enden av denne. Arbeidet med Conde de Guadalhorce-reservoaret startet i 1914 og Spanias konge Alfonso XIII underskrev åpninga i 1921. Det er denne kunstige sjøen som forsyner Malaga med vann. Jeg har lest at dersom du sløser med vannet der bør du ta turen hit for å se hva en bør ta vare på. Det er jo som kjent ofte lite nedbør i Spania.

På vei tilbake tok vi av en vei omtrent midt på Embalse del Conde de Guadalhorce. I dette området ligger nemlig også det som er omtalt som "en av verdens farligste turstier", El Camino de Rey (Caminito del Rey). Nå er vel neppe det helt riktig, men før denne ble utbedret i 2015 var det nok nærmere sannheten.  

El Camino de Rey går langs den stupbratte, loddrette El Chorro-kløften, i rundt 100 meters høyde. Under renner elva Guadalhorce. El Camino de Rey sto ferdig i 1905 og ble, tro det eller ei, brukt som anleggsvei for to vannkraftverk! Kong Alfonso XIII kom denne veien i 1921 da han åpnet demningen Embalse del Conde de Guadalhorce. Derfor fikk også veien navnet Kongens vei. Stien forfalt mer og mer og bl.a. sementen som ble brukt forvitret med årene og veien ble farligere å ferdes i for hvert år som gikk. I 2000, etter at fem mennesker hadde omkommet her det siste året, ble stedet stengt. Men folk trosset forbudet, til tross for veldig store bøter dersom de ble tatt, og flere fortsatte å mistet livet. Om den ikke lenger er en av verdens farligste så er den nok Andalucias mest spektakulære tursti. Og det vet turistene å benytte seg av etter at den altså ble åpnet igjen i 2015. Vær oppmerksom på at en må ha inngangsbillett for å gå her, og det slippes inn bare en fåtall personer i gangen, hver halvtime. Det anbefales å kjøpe billett i god tid før planlagt tur. Det er en aldersgrense på åtte år for å gå her, og blir været for dårlig stenges veien. Den anbefales ikke dersom en er svak for høyder.

Selve veien er i underkant av åtte kilometer lang, men tilsammen tre hundre meter av den er en snekret "sti" av tre som er omtrent en meter bred og som er boltet fast til fjellveggen. Noen steder er det glassgulv slik at du kan se rett ned i bunnen av kløfta. Du kan fortsatt se den gamle stien, som var laget av sand og sement, under den nye.

Denne gangen ble det bare til at vi så El Camino del Rey fra veien, men jeg har seriøst tenkt å utforske min høydeskrekk og gå denne turen neste gang vi er i nærheten. 

Menneskene blir små i fjellveggen, men du kan så vidt skimte noen på broa over kløfta, og i stien oppe i veggen.

Veien vi tenkte å ta hjemover fra El Camino de Rey var etter 3-4 kilometer stengt og vi måtte snu. Så prøvde vi oss videre på den veien vi hadde kjørt ned til El Camino de Rey, MA 5403, men like etter, i El Chorro, ble vi igjen usikker og snudde for å kjøre samme vei tilbake til Fuengirola som vi hadde kjørt hit. 

Ved veien der vi snudde lå en sitronplantasje.

Slike fjell som du ser her i El Chorro var det over alt i dette området. Veldig spesielt når du har dem rundt deg på alle kanter.

På vei hjem igjen, like etter at vi snudde, kjørte vi forbi kapellet Ermita de Nuestra Señora de Villaverde. 

Dagens etappe som gikk stort sett tur/retur samme vei. De rette strekene innimellom er periode der min endomondo slo seg av. Da velges den letteste veien, rett fram, til jeg slår den på igjen!