Oppe i en åsside i Granada ligger den eldgamle bydelen Albaicín i Granada, også kjent som Albayzín. Albaicín ble, i tillegg til Alhambra og Generalife, oppført på UNESCOs verdensarvliste. Dette skjedde i 1984. Her har det bodd folk siden iberisk tid. Bygningene er fra både før og etter den kristne gjenerobringen i 1492. Gatene, som går som en labyrint, med bratte trapper, er stort sett som de var i middelalderen, selv om de gjennomgikk noe endringer på slutten av 1400-tallet. Det finnes nesten ikke maken til Albaicín noe annet sted i Spania.
Jeg linket til Albaicín da jeg skrev om Puerta de Elvira i det forrige innlegget om Granada. Nå skal jeg ta deg med på andre siden av denne porten, og inn til Albaicín. Men først må jeg fortelle at denne porten, på grunn av sin størrelse, ble den brukt som militærpost og tollkontroll for alle slags varer og produkter. Den delen av porten som fortsatt står igjen er fra 1000-tallet.
Puerta Monaita var hovedinngangen til Alcazaba Qadima, det opprinnelige sentrum av islamske Granada.
Like ved Puerta Monaita ligger Palacio Dar al-Horra som ble bygget i andre halvdel av 1400-tallet. Det tilhørte dronning Fatima, sultanens kone. Etter erobringen forble det som en del av klosteret Santa Isabel la Real. Det ble bygget på samme måte som Alhambra, en dobbel arkadegård med et sentralt rom og et siderom. Opplysningene er fra opplysningsskiltet utenfor palasset. Billetten du kjøper for å komme inn er felles med El Bañuelo og Casa Horno de Oro.
 |
| Inn porten til Palacio Dar al-Horro. |
Tilbake til Puerta Monaita vil vi ta bakken opp til Plaza Mirador de San Cristóbal.
Oppe på Plaza Mirador de San Cristóbal er det en fantastisk utsikt. På bilde under kan en se snøen på Sierra Nevada. Granada ligger rett under fjellkjeden som har den høyeste fjelltoppen på fastlands-Spania. Sierra Nevada er en av stedene der det også kan utføres vintersport i Spania.
Fra Plaza Mirador de San Cristóbal går vi nedover igjen, forbi Palacio Dar al-Horro og til Plaza de San Miguel Bajo hvor vi spiste lunch.
Plaza de San Miguel Bajo fra 1000-tallet. Kirken, med samme navn som torget, er fra midten av 1500-tallet.
Vi går videre om Monasterio Santa Isabel La Real
Puerta de la Pesas er fra 11-1200-tallet. Dette er et av de mest kjente portene i det nåværende Albaicín-området.
Fra motsatt siden av Puerta de la Pesas.
Fra Mirador de San Nicolás kan du finne en av de beste utsiktene mot Alhambra. De hvite bygningene til venstre på bilde er Generalife. Dette er sommerpalasset fra 1100-tallet som det muslimske kongedømmet brukte som et hvilested. I likhet med Albaicín og Alhambra er Generalife en del av UNESCOs verdensarv. Vi besøkte Alhambra både i 2017 og 2020 så denne gangen sto vi over.
Alhambra, sett fra Mirador de San Nicolás.
Vi tar oss nedover de smale svingete smugene til bydelen San Pedro.
Bydelen San Pedro ligger mellom Albaicín og den lille elva Rio Darro som renner i en kløft mellom Alhambra på en høyde på den ene siden og Albacín på den andre siden. Bebyggelsen her er svært gammel. Vi går gaten Carrera del Darro som følger elva på venstre side i retning sentrum av byen.
Det er mange gamle broer over Rio Darro, som Puente Espinosa.
Denne dagen gikk vi bare langs Carrera del Darro uten å stoppe opp noe særlig. Men neste dag tok vi veien tilbake til San Pedro og Plaza de Santa Ana. Her ligger også kirken med samme navn. Den er fra 1537 og er bygget i Mudéjarstil.
Til venstre for Iglesia Santa Ana begynner gata Carrera del Carro som vi dagen før hadde gått motsatt vei. Derfor har vi nå Rio Darro på vår høyre side.
Convento de Santa Catalina de Zafra er en kristen bygning oppført etter at jøder og muslimer var borte fra byen. Kloster ble grunnlagt i 1521.
El Bañuelo er fra 1000-tallet. Av de 21 badene som var i Granada er dette et av de best bevarte i hele Al-Andalus. Dette er også den eldste offentlige bygningen i Granada. Bygget har et uterom, en hall og tre rom, et kaldt, et svalt og et varmt. Mursteinshvelvingene har åttekantede og stjerneformede takvinduer for ventilasjon og for å justere varmen. El Bañuelo ble erklært å være nasjonalt monument i 1918. Den billetten du kjøper for El Bañuelo kommer du også inn på Casa Horno de Oro og Palacio Dar al-Horra med.
Gata Carrer del Darro går over i Paseo del Padre Manjón, vi tar av og går oppover Calle Horno del Oro. I det vi kommer til Casa Horno de Oro ser vi oss tilbake nedover gata, og til Alhambra på andre siden av dalen.
Casa Horno de Oro er egentlig et lite Nasrid-hus i én etasje, som det på 1500-tallet ble lagt til en andre etasje på. På 1900-tallet ble huset overtatt av staten, og restaurert. Inngangsbilletten her gjelder også for El Bañuelo og Palacio Dar al-Horra.
Vi fortsetter Calle Horno del Oro opp til toppen og tar til høyre. Straks kommer vi til den smale gata Gumiel de San Pedro som vi følger nedover igjen til elva.
Vel nede ved Rio Darro igjen har gata Carrera del Carro gått over i gata Paseo de los Tristes. Den går ganske fort over i Cuesta del Chapiz som svinger seg rett nordover. Etter noen få meter ligger Palacio de los Cordova på høyre side. Palasset ble opprinnelig bygget mellom 1530 og 1593 og lå først på Plaza de las Descalzas som ligger i sentrum, men på grunn av ombyggingsplaner ble det revet i 1919. Palasset ble bygd opp igjen her det står i dag, etter tegninger og materialer berget fra det originale palasset. Vi tok en tur inn i hagen til Palacio de los Cordova.
Litt lengre oppe i Cuesta del Chapiz ligger Casa del Chapiz, fra 1500-tallet. Det består av to tilstøtende hus. Det var opprinnelig eid av to medlemmer av samme familie, noe som viser viktigheten av familieforhold i islamsk og morisk (spanke muslimer og deres etterkommere som lot seg døpe etter den kristne erobringen i 1492) samfunn. Det er gratis å komme inn her.
Casa del Chapiz har en flott hage og en utmerket utsikt mot Alhambra.
De to neste bildene viser utsikten fra Casa del Chapiz mot Alhambra.
Vi tar oss ned mot Rio Darro igjen og tar av til venstre. Derfra følger vi Camino del Sacromonte mot sigøynerkvartalet Sacromonte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar