Nerja i Spania.

Dersom en tar kystveien fra Fuengirola og forbi Malaga kommer man etter omtrent 100 km til Nerja. Denne sjarmerende lille byen er også typisk andalusisk med sine hvite lave hus, trange gater og mye blomster, og som har vokst som ferieby i senere år. Før vi ønsker å se selve sentrumet av Nerja så tar vi turen til det som egentlig var målet for dagens utflukt, dryppstenshulene som skal være Europas mest severdige sådanne. Cueva de Nerja ligger fire km øst for Nerja. Hulene ble oppdaget i 1959 av noen nysgjerrige gutter som hadde sett flaggermus forsvinne inn i fjellet og ville utforske hvor de ble av. Bare noen klippestykker måtte fjernes og de oppdaget dette fantastiske naturfenomenet. Arkeologiske utgravinger har funnet at Cro-Magnon-mennesker, som levde for førti tusen til ti tusen år siden, bodde inne i disse hulegangene . De har funnet redskaper, keramikk, smykker, knokler og veggmalerier. Maleriene, seks i tallet, ble funnet i 2012 og skal være rundt 43.000 år gamle og er dermed verdens eldste kjente kunstverk. Vandringene gjennom hulene gikk derimot ikke innom disse. 

Det skal bare være Alhambrapalasset i Granada og kunstmuseet Prado i Madrid som har høyere besøkstall i Spania enn Cueva de Nerja. Stedet ble åpnet for turister i 1960. Det er mange trapper å forsere, og turen gjennom er nesten 5 km, det må en tenke på når en tar turen ned under jorda her. Disse kilometrene er bare omtrent en fjerdedel av hele grottens areal. 

Vi har vært i dryppstensgrotter tidligere og en kan kanskje tro at har du sett en så har du sett alle. Men denne var virkelig noe for seg selv, med dryppsteinene i sine formasjoner og kulørte farger og lyssettinger. Den 32 meter høye naturlige søylen i Sala del Cataclismo (Den oversvømte salen) er den største som er kjent i verden, og er 13 x 7 meter i bunnen. En slik søyle dannes av en stalaktit som dannes ovenfra og en stalagmit som dannes nedenfra og som møtes på midten. I en annen sal, Sala de Casada (Fossesalen) er det en konsertsal der det er klassiske konserter, opera og ballett hele sommeren. 

Fra området rundt Cueva de Nerja ser vi ned på Nerja, og etter en kaffe og noe å bite i fortsatte vi turen ned dit. 

På vei ned til den andre store attraksjonen i Nerja, Balcón de Europa, går vi gjennom porten over rådhuset i byen og kommer til plassen Plaza Balcón de Europa.

På Plaza Balcón de Europa ligger kirka Iglesia El Salvador. Den sto ferdig i 1697, men ble bygd på i slutten av 18. århundre. På slutten av 1990-årene ble kirka restaurert.

Midt på bilde Iglesia El Salvador.

Vi vandrer videre på Plaza Balcón de Europa, ned mot havet, og kommer til Balcón de Europa som er bygd på en naturlig klippe. Den ligger mellom to sandstrender og har en fantastisk utsikt over Middelhavet. Nerja har forøvrig flere kilometer med strender. Om sommeren er det gjerne folk på Balcón de Europa hele døgnet, og det er ofte arrangementer her. På årets siste dag er det naturlig at det er her folk samles for å se på fyrverkeriet. I dag er balkongen taket på en restaurant som ligger under. Dette var tidligere en festning, Castillo Bajo bygget i begynnelsen av 1600-tallet, som skulle overvåke britiske pirater og kaprere. Det finnes enda et par kanoner på plassen som ble brukt for å forsvare seg mot sjørøverne. 

På venstre side av Plaza Balcón de Europa ser vi ned på Playa de la Calahonda.

Monument som hedrer de fem guttene som oppdaget dryppsteinsgruvene Cueva de Nerja. I takknemlighet står deres navn på sokkelen, i tillegg til byens ordfører da monumentet ble reist i 2009.

I 1885 var det et stort jordskjelv og kongen av Spania, Alfonso XII (1857-1885) kom til Nerja for å se skadene i området. Kongen ble så fascinert av stedet at han skal ha sagt at dette var Europas balkong. Dette sies å være opphavet til navnet Balcón de Europa. Ikke alle er enige i dette, noen mener at navnet er eldre enn som så. Men uansett ble det i 2003 reist en statue av Alfonso XII på stedet. 

En lokal legende sier at dersom du står på midtsirkelen av stjerna på Balcón de Europa kan du ønske deg en ting og det vil gå i oppfyllelse. Men det hjelper ikke å ønske seg å vinne i lotteri eller lignende, det virker ikke. 

Balcón de Europa.

Plaza Balcón de Europa sett fra Balcón de Europa.

Klipper sett gjennom gjerdet rundt Balcón de Europa.

Dette er den ene av de 400 år gamle kanoner på stedet.

Utsikten vestover fra Balcón de Europa.

Alhambra i Granada, Spania.

Et stort ønske for oss var å besøke det mauriske palasset Alhambra i Granada. Vi snakket om å kjøpe billetter på forhånd, men ble enige om at i mars ville det ikke være så mange turister at det ville bli nødvendig. Der tok vi feil! Da vi ankom, ganske så tidlig på dagen, var de siste billettene akkurat solgt. Først ble vi veldig skuffet, men da vi forsto at vi kunne få med oss en god del av området uten billetter så gikk det over. Det ville jo ha vært trasig om bortimot to timers kjøring fra Fuengirola til Granada skulle være forgjeves! Og nå må vi jo tilbake hit igjen, og da vil vi også se nærmere på resten av Granada, noe vi ikke prioriterte denne dagen.

Alhambra ligger på en høyde i utkanten av Granada. Alhambra skal være et av de vakreste bygningskompleksene mennesker har konstruert, og er det kulturminne i Spania som er mest besøkt.

Da de kristne erobret Cordoba i 1236 var det mange maurere, som var betegnelsen på muslimer som kom fra Nord-Afrika, som søkte sikkerhet i Granada. De bygget Alhambra mellom 1248 og 1354, under styre av Muhammad I Al Ahmar, grunnleggerne av Nasriddynastiet, og hans etterkommere. Alhambra ble bygget over ruiner av et festningsverk. I 1492 erobret de kristne også Granada og Alhambra og da flyttet dronning Isabella av Castile og kong Ferdinand II av Aragon inn i palasset. De gjennomførte omfattende reparasjoner og endringer. Etterhvert har kriger og andre årsaker ødelagt deler av dette flotte stedet. Napoleon inntok området i 1812 og tenkte til og med å sprenge hele Alhambra. Heldigvis ble det ikke noe av det. I 1821 skadet et kraftig jordskjelv Alhambra kraftig. Arbeidet med gjenoppbygginga begynte i 1828. Men det var først i 1870, da de skjønte hvilken nasjonalskatt de hadde med å gjøre, at det store restaureringsarbeidet begynte.

Alhambra er som en liten by i seg selv. Den inneholder islamske helligdommer, palasser, hager og festningsverk. Stedet kom på UNESCOs verdensarvliste i 1984.

LAGT TIL I APRIL 2020:
I september 2019 besøkte vi Alhambra igjen. Da sikret vi oss billetter slik at vi fikk se både palasset og Generalife. Det har jeg skrevet om under her.

Etter å ha parkert bilen, og oppdaget at vi ikke fikk billetter for å komme inn på hele området, gikk vi opp Calle Real de la Alhambra, Kongeveien. Noe av det første som møter oss innenfor de massive murene er Santa Maria de la Alhambra. Kirken ble bygget mellom 1581 og 1618, på det stedet der Alhambras store moské sto.

Rett ved siden av kirka ligger Baño de la Mezquita de la Alhambra, moskéens bad som ble bygget i årene 1302-1309. Alhambra hadde allerede på 1400-tallet rennende vann som ble hentet opp fra Darro-elven ved hjelp av vannmøller. Dampbad (hammam) er en av de mest karakteristiske elementene i den islamske kulturen. Slike bad ligger gjerne tett inn til moskéen, eller til og med inne i moskéen. Der blir de store renselser utført før bønn. Men det er ikke bare religiøst betinget, det utføres også av hygieniske årsaker. Badene er også kjent for å være et sosialt sted der folk samles.

Vi forlater badet og rusler videre rundt på dette fantastiske stedet. 

Vi er kommet til Convento San Francisco, stedet der dronning Isabella og henne ektemann Ferdinand II ble gravlagt. Isabella hadde, i 1504 skrevet et dokument der hun ba om å bli begravet her i klosteret San Francisco. Dronning døde i Medina del Campo 26. november 1504. Etter noen dager begynte et gravfølge som brukte 23 dager på reisa, i kaldt vær, og i et voldsomt regn som førte til at elver ble oversvømt og broer kollapset. Isabella ble så gravlagt på Alhambra. I februar 1518 ble også Ferdinand gravlagt sammen med henne. Men da det kongelige kapellet i Granada ble fullført i 1521, beordret den tysk-romerske keiser Carlos V (kong Karl V) at hans besteforeldres kropper skulle overføres dit. 

Vi går tilbake mot inngangen igjen og kommer til Plaza de los Aljibes, plassen foran Palacio de Carlos V som vi skal se nærmere på under her. Plaza de los Aljibes ble i 1496 bygget over en dyp kløft og skiller muren mot Alcazaba (som vi ikke fikk besøke ettersom vi ikke fikk billetter), Puerta del Vino og altså Palacio de Carlos V.

Vandrer du rundt på Plaza de los Aljibes ser du også over til de hvite husene i den gamle arabiske bydelene Albaicín og Sacromonte. 

På Plaza de los Aljibes finner du også Puerta del Vino.

Det er gjennom Puerta del Vino du starter og avslutter den opplagte ruten gjennom Alcazaba. Det virker som Puerta del Vino er en av de eldste bygningene i Alhambra, kanskje helt tilbake til Mohamed II's tid (1234-1302). 

Puerta del Vino.

Når du kommer gjennom Puerta del Vino kan du ta til høyre og gå ned til Puerta de la Justicia. 

Puerta de la Justicia, også kjent som Puerta de la Explanada, er en av de fire ytre portene til muren rundt Alhambra. Dette er den mest monumentale og er bygget i 1348. 

Bli med en tur gjennom Puerta de la Justicia.

På andre siden av Puerta de la Justicia snudde vi og gikk tilbake til Plaza de los Aljibes. Vi var ikke helt ferdig der enda, vi ville se nærmere på Palacio de Carlos V, denne bygningen som det ikke finnes maken til i Spania, eller Europa forøvrig. Det kvadratiske, massive bygningen i to etasjer har en sirkelformet patio, også i to etasjer, midt inne i bygningen. I dag er det museum, konferanse- og utstillingshall her. Vi hadde heller ikke billetter inn hit, men det var veldig fint å vandre rundt inne i bygningen, som går i en sirkel. 

Kong Carlos V (Karl V), barnebarnet av dronning Isadora og kong Ferdinand som vi skrev om over her, bestemte seg for å bygge sitt kongelige palass i Alhambra. Dette etter at han hadde besøkt Granada etter sitt bryllup i Sevilla i 1526. Da Carlos V døde i 1558 var bygget enda ikke ferdig. Ti år senere ble arbeidet avsluttet uten at det var fullført. I 1619 fortsatte arbeidet, men etter at det ble funnet vann i bygningen ble det igjen stopp i 1637. Igjen ble palasset forlatt uferdig og nå sto det slik til 1920-årene.

Inngangen til Palacio de Carlos V med kirken Santa Maria de la Alhambra i bakgrunnen.

Nærbilde av fasaden på Palacio de Carlos V. Slike massive steinblokker og messingringer
er det rundt hele byggets første etasje. 

Den sirkelformende patioen midt inne i den massive bygningen Palacio de Carlos V.

Kirketårnet i Santa Maria de la Alhambra kan sees over andre etasje av patioen i Palacio de Carlos V.  Denne etasjen har et fantastisk tak. 

Denne utsmykningen var det i veggene hele veien rundt patioen, både i først og andre etasje.

På vei ut av Palacio de Carlos V. ser vi ut på Plaza de los Aljibes.

Det var tid for å spise og vi gikk tilbake til klosteret Convento de San Francisco hvor det også er en cafeteria og en restaurant. De har en flott uteplass og direkte derfra er en fantastisk hage, Jardines del Paraiso, som betyr Paradisets hager. Vi var der i mars, kanskje litt tidlig enda for blomstring, men flott allikevel. 

Her sees Iglesia Santa Maria de la Alhambra, og så vidt til høyre for den, Palacio de Carlos V. 

Også herfra kan du se over til den gamle arabiske bydelen Albaicín.

Bedet til høyre på bilde inneholder urter, og kokken på restauranten kom ut for å sanke inn gode smaker og dufter mens vi var her. 

Fra terrassen til cafeen, og hagen, ser du over dalen til Generalife, en frittstående del av Alhambra. Vi måtte bare se over på det fantastisk fine området herfra ettersom vi heller ikke hadde billetter til Generalife. Stedet ble bygget mellom det 12. og 14. århundre. Slottet ble brukt av det muslimske kongedømmet som et sommerpalass og et hvilested ellers. De flotte hagene er bygd i terrasser og inneholdt bl.a. frukt- og grønnsakshager. Her finnes også trær formet til kuler, figurer og kuber, i tillegg til fontener, springvann og kanaler. Også Generalife kom på UNESCO's verdenarvliste i 1984. 

Vårt besøk i Alhambra er over for denne gang. Vi skal selvfølgelig tilbake igjen, og da er det helt sikkert at vi skal ha kjøpt billetter på forhånd slik at vi også får se resten av Alhambra. Men vi har hatt en flott dag allikevel, og er veldig så fornøyde når vi går tilbake til bilen.