torsdag 14. mars 2019

Tilfeldige kirker i Roma

Kirker blir ofte besøkt når vi er på reiser. I tillegg til at de er flotte å se på er det en fin anledning til å sette seg ned en stund for å finne ro og for å hvile trette føtter på lange vandringer etter opplevelser. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Arbeidet med Sant’Andrea della Valle startet i 1608, men det indre i kirken ble fullført i 1650.



Basilica di Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i Roma. Kirkens grunnplan og vegger stammer fra 300-tallet. Det er antatt at dette kan være det første stedet hvor en messe ble offentlig gjennomført. Kirken ble utvidet på 700-tallet og ombygd i 1140-årene.


Chiesa di Sant`Andrea al Quirinale var ferdig bygget i 1661.




Santa Maria della Concezione ble bygget mellom 1626 og 1631. Da kirka sto ferdig og munker skulle flytte inn tok de med seg tusenvis av bein og knokler etter avdøde som de tok opp fra jorda. Disse ble dekorativt plassert i tak og på vegger i kirkens krypt. Munkene begravde sine døde i Santa Maria della Concezione, i likhet med fattige romanere. Dermed er restene av over 4000 døde i krypten, samlet fra1528 og inntil 1870 da det ble opphørte. Mumifiserte påkledde munker er også å finne blant beinrestene. Denne skikken ble gjort for at en skulle minne seg selv på at døden kunne komme når som helst.

På en plakett i krypten står det skrevet:

Hva du er nå, var jeg, Hva jeg er nå, blir du. 

Det er forståelig at det ikke er lov å fotografere på dette spesielle stedet, derfor linker jeg til en side der du kan se bilder fra krypten:

https://www.atlasobscura.com/places/santa-maria-della-concezione

Santa Maria della Concezione.




Basilica di San Pietro in Vincoli er en kirke for både kunstelskere og pilegrimer. Den ble innviet i 439 for å ha en plass til kjedene som apostelen Peter hadde vært bundet med da han ble fengslet i Jerusalem. Enda mere kjent er kanskje Basilica di San Pietro in Vincoli fordi en statue av Moses befinner seg der, laget av selveste Michelangelo mellom 1505 og 1515. Den er en del av et begravelsemonument for pave Julius II som aldri ble fullført. Basilica di San Pietro in Vincoli har gjennomgått flere restaureringer, særlig fra 1471 til 1503. Nye restaureringer ble også gjort i begynnelsen av 1700-tallet og i 1875.

En del av utsiden av Basilica di San Pietro in Vincoli.



I denne urnen ved høyalteret i Basilica di San Pietro in Vincoli befinner St. Peters lenker seg.


Michelangelo`s statue av Moses i midten nederst. 


Chiesa di San Marcello al Corso dateres tilbake til det 4. århundre. I 12. århundre ble den ombygd. Den ble ødelagt av brann i 1519 og bare et trekors fra 15. århundre ble reddet. Arbeidet med gjennoppbygginga av Chiesa di San Marcello al Corso startet allerede samme år, men arbeidet ble ødelagt under en flom fra Tiber i 1530. Kirken ble ikke ferdigstilt før i 1592. Den gjennomgikk en omfattende restaurering i 1861.



Da Chiesa della Santissima Trinità dei Pellegrini hadde jubileum i 1550 tok den på seg arbeidet med å huse pilegrimer, særlig de som kom fra fjerne land, i tillegg til fattige syke som ikke lenger fikk være på sykehuset, men som fortsatt trengte pleie. Noen år senere var kirken i svært dårlig stand, og det ble kjøpt et hus nær kirken som skulle brukes som sykehus og hospits. I 1575 var kirken vert for over 180 000 pilegrimer. Det ble etterhvert bestemt at den gamle kirken skulle rives og den skulle bygges opp på nytt. Den første steinen ble lagt i 1587 og kirken ble innviet i 1616. I de neste århundrene fortsatte kirken og bygningene rundt å huse pilegrimer og sykehus.




I samme gate som vi bodde i Roma ligger Chiesa di Santa Maria ai Monti. Kirken ble innviet i 1580. Da vi oppdaget at det skulle være en klassisk konsert der, til og med gratis inngang, ville vi gjerne høre den. Det ble en fin kveld sammen med sopranen Vanessa Fioretti.







Vanessa Fioretti.

mandag 11. mars 2019

Gatelangs i Roma 2.

Vårt bosted i Roma våren 2018, Residenze Argileto, er et umerktet utgangspunkt for å utforske Roma til fots. Det er slik vi ønsker å oppleve en by, det er da vi synes vi får mest ut av vår nysgjerrighet. Residenze Argileto ligger i bydelen Monti, et flott område med smale gater og hus i duse farger som forsterker det fine inntrykket. Her finner du spesielle butikker og barer, i tillegg til små, og litt større, spisesteder. Det er her lunchplassen jeg har skrevet om tidligere ligger. Monti hadde en gang et dårlig rykte, dette var slummen hvor fattige bodde. Her var det også mange bordeller. Men det er lenge siden da.

Når vi nå går gatelangs i Roma velger jeg å samle bildene etter en slags rute. Jeg starter i bydelen Monti. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 




Like ved Residenze Argileto ligger Piazza del Grillo. 

Piazza del Grillo.


Vi forlater Monti og går inn i bydelen Trevi idet vi kommer til Palazzo del Quirinale, den offisielle residensen til Italias president. Palasset ligger på en av Romas syv høyder, Quirinalhøyden. Det var pave Gregor XIII som bygde palasset i 1583. Det var ment som sommerbolig for pavene, og etterhvert var det fram til 1870 også pavenes bosted. Da Italia ble kongedømme ble Palazzo del Quirinale den offentlige residensen for konger. Siden monariet opphørte i 1946 har det vært presidentene i Italia som har hatt tilhold i palasset, både som arbeidsplass og bolig. Det var mye folk og politi samlet på plassen utenfor palasset da vi ankom, derfor stoppet vi opp et stund. Et spesielt flagg tilsa at presidenten var tilstede og etter en stund kom en stor kortesje med sorte biler i stor fart ut fra porten inn til palasset. Vi så ingen bak de mørke rutene, men dette er nok det nærmeste vi noen gang kommer president Sergio Mattarella. Uansett om han satt i en av bilene, eller om han fortsatt var inne i palasset.  


På plassen utenfor Palazzo del Quirinale står en obelisk oppført av pave Pius VI i 1786. Monumentet består også av fontene og statuer. 


Fra presidentpalasset er det bare 5-7 minutter å gå til Piazza di Trevi og Fontana di Trevi. Den berømte fontenen sto ferdig i 1762. Vil du lese mer om Fontana di Trevi så har skrevet litt om denne fra besøket vårt her i 2011. 



Høydepunktene er ikke langt unna hverandre i Roma. Bare omlag 10 minutter fra Fontana di Trevi ligger Scalinata di Spagna, Spansketrappa. Også denne har jeg skrevet om før, så vil du lese mere om den 138 trinn lange trappa som ble anlagt i årene 1723 til 1725 finner du det der. Det var et hav av krukker med asalia i trappa, det var det ikke sist vi var her. 

Utsikt nedover Spansketrappa, på Piazza di Spagna. 


Nedenfor Spansketrappa ligger Fontana della Barcaccia. Navnet betyr den stygge båten og det var i 1627 at arbeidet på denne startet. 


Øverst i Spansketrappa sees kirken Trinità dei Monti.


Fra øverst på Spansketrappa tok vi samme veien som vi gjorde sist vi var i Roma. Målet var Piazza del Popolo og tvillingskirkene der, Santa Maria de Montesanto og Santa Maria dei Miracoli, bygd fra 1662 til 1681.


Piazza del Popolo.


Midt på den ovale Piazza del Popolo er Fontana dei Leoni som erstater den opprinnelige fontenen fra 1572. Jeg har også skrevet før om Piazza del Popolo.

Deler av Fontana dei Leoni og tvillingkirkene. 


Forrige gang vi besøkte Roma hadde vi ikke muligheten til å komme inn i Pantheon, noe vi selvfølgelig måtte gjøre noe med denne gangen. Pantheon, alle guders tempel, er den best bevarte bygningen i antikkens Roma. Tempelet ble utsatt for brann et par ganger, sist under den store bybrannen mens Nero var keiser. Keiser Hadrian tok fatt på gjenoppbyggningen, i perioden 118 - 125 e. Kr., og fikk satt den i stand slik den er i dag. På 1800-tallet ble tempelet gravplass og ble landets mest prestisjefylte gravsted. 

Pantheon er en rund bygning, men forhallen er søylebåret. Kuppelen, som nesten ikke er synlig på toppen av bygningen har en diameter på over 43 meter. Den er bygd mesterlig ettersom den ikke bæres av noen synlige søyler. Den eneste lyskilden i bygget er et hull i toppen av kuppelen med en diameter på 9 meter. Det er gratis å besøke Pantheon.


Høyalteret i Pantheon. 




Gravstedet til den første kongen i et samlet Italia, Viktor Emanuel II (1820-1878). Han var konge fra 1861 til 1878. 


Gravstedet til Umberto I (1844-1900) og hans ektefelle Margherita av Savoy (1851-1926). Han var konge i Italia 1878 til 1900. Umberto I var sønn av Viktor Emanuel II.


Her hviler maleren, billedhuggeren og arkitekten Raffaello Sanzio (1483-1520). 


Rett sør for Pantheon oppdaget vi Largo di Torre Argentina som inneholder restene av Theatrum Pompeium og fire romerske republikanske templer. Dette skal være noen av de eldste ruinene i byen og forskerne mener at dette er stedet der Julius Cæsar ble myrdet i år 44 f.Kr. 



For å besøke Viktor Emmanuel II-monumentet kan vi fra vårt bosted, Residenze Argileto, gå via Piazza del Grillo som det er et bilde av over her. Men vi kan også ta veien langs Via dei Fori Imperiali som går langs Foro Romano. Der står det flere store statuer over tidligere staute menn. 







I det vi kommer opp til Viktor Emanuel II-monumentet, og Trajans forum, har vi kirken Chiesa del Santissimo Nome di Maria al Foro Traiano (1736-1751) og triumfsøylen Colonna Traiana på vår høyre side. Søylen, som ble fullført i 113 e.Kr. er nesten 30 meter høy og 4 meter i diameter. 


Viktor Emmanuel II-monumentet har jeg også skrevet om før. Sammenlignet med alt det gamle i Roma er dette imponerende bygget av nyere dato, fra 1911. Bygningen er ca 80 meter høy og hele 120 meter langt. 


Viktor Emanuel II var Italias første konge, her til hest øvest i trappa på monumentet. 


Utsikt fra Viktor Emanuel II-monumentet mot Forum Romanum og Colosseum



Trastevere et et område vi ikke besøkte sist vi var i Roma. Vi gikk til Piazza della Rovere og ned til Tiber, den tredje største elva i Italia og som renner gjennom Roma. Vi fikk en fin vandrings langs denne. Piazza della Rovere ligger lengst nord i bydelen Trastevere.


Nede ved elva ser vi tilbake på brua Ponte Principe Amedeo Savoia Aosta. Den ble ferdigstilt i 1942, og er altså ikke så veldig gammel.


I Trastevere er de brolagte gatene smale og det er tett mellom torg og smug. Her er det fullt av små og større spisesteder, barer, kirker og små butikker. Her har det bodd folk siden antikken og en gang var det her arbeidere og utlendinger bodde. I dag er Trastevere en av Romas mest fargerike områder. 






Den nåværende konstruksjonen av Ponte Sisto er fra mellom 1473 og 1479.



Vi forlot bydelen Trastevere over Ponte Cestio. Brua går over til Isola Tiberina, Tiberøya, en liten øya som ligger ute i en av elvas svinger. Ponte Cestio er en romersk steinbro som ble demontert på 1800-tallet. I 1892 ble den gjenoppbygd, men det er bare enkelte deler av den opprinnelige brua igjen nå. Tiberøya, er bare ca 270 meter lang og 67 meter bred, men det er plass til både sykehus og flere kirker der.

Ponte Cestio


Ute på Ponte Cestio ser vi nedover mot Ponte Palatino som ble bygget mellom 1886 og 1890. Rett ved siden av ligger restene etter Ponte Rotto, den eldste brua i Roma, bygget ca 200 år f.Kr. 

Ponte Palatino til høyre på bilde og restene etter Ponte Rotto mere midt på bilde.

Dersom vi ser oppover elva fra Ponte Cestio ser vi Ponte Garibaldi. Denne brua ble bygget mellom 1884 og 1888. 


Elva Tiber sett fra Ponte Fabricio idet vi forlot Tiberøya.


Noen dager senere gikk vi over Ponte Garibaldi og fra den brua kunne vi se over til det vestligste punktet på Tiberøya. 


Etter tilsammen omtrent to uker i Roma synes vi at vi har fått med oss gmye av byen. Til slutt har jeg lyst til å ta med et kveldsbilde fra Piazza della Rotonda, plassen utenfor Pantheon.