Dag 11. Fra Castañeda til O Pedrouzo

 Nest siste dagen på caminoen, og jeg kjente jeg var vemodig av tanken på at det hele snart var slutt. Roen hadde satt seg i kroppen, t.o.m. hos meg som ellers er en person som skjelden sitter i ro. Vi hadde før avreise tenkt at dersom vi hadde noen dager igjen før hjemreisen skulle vi besøke Madrid. Men nå kjente vi at vi egentlig ikke orket å oppsøke en storby, og bestemte oss for å heller å være i Santiago til vi måtte reise derfra. Og så hadde jo Randi og Steinar også sagt at de kom til å være der når vi kom dit. 

Vi fortsatte å gå gjennom skog av de enorme eukalyptustrærne. Disse er ikke naturlig i Spania, men skal ha blitt innført hit fra Australia i midten av 1800-tallet, dersom jeg har forstått dette riktig.

Dagens etappe gikk også over høyder med flott utsikt.
 

I Salceda tok vi vår andre kaffepause for dagen. 

Slike merkestener med nedtelling av avstanden igjen til Santiago var det med jevne mellomrom nå, og denne måtte vi selvfølglig ta bilde av ettersom vi har noen betjente som kaller meg Rabbina ;)

Dette skulle vise seg å bli den lengste dagsetappen vi kom til å legge bak oss. Over 27 km og vi brukte seks og en halv time på veien. Vi tok kveld i O Pedrouzo og bestemte oss for å prøve å få overnatting på herberget Edreira. Vi ble litt usikker da vi kom til et veikryss og pilene til caminoen viste veien videre til høyre, mens skilt viste vei til herberget nedover veien til venstre. Skulle vi heller prøve å finne et herberget videre langs caminoen? Nei, vi hadde gått langt nok denne dagen! 

Herberget Edreira lå helt i utkanten av den lille byen, og var privat. Det var ganske nytt, fra 2010, med flotte santitæranlegg og muligheter til vaskemaskin. Og gratis nett. Herberget har 52 plasser og det kostet 10 euro å bo her. Dette ville jo bli vår siste natt på herberge og vi syntes vi var veldig heldig med valget.

 Også på dette herberget måtte en sette fra seg skoene utenfor sovesalene. Og det var muligheter til å låse ting inn i bokser.

På baksiden var det en liten hage å slappe av i, og det var fine tørkeforhold til klær desom du ville vaske. 

 

Vi bodde på en sovesal med 8 køysenger. Noen av køyene sto helt ved siden av hverandre med bare en tynn treplate som skille.

Denne kvelden hadde jeg smerter i venstre legg. I tillegg hadde jeg blitt forkjølet. Dette hadde jeg forstått var ganske vanlig å bli. Det skifter jo mellom kjølig og varmt vær, gjerne kaldt om morgenen for så å bli godt og varmt utpå dagen. I ett øyeblikk går vi i skyggen i skog for så å kjenne sola steike i neste øyeblikk. I tillegg bor vi jo tett på mange mennesker, og det skal kanskje godt gjøres å ikke bli smittet av ett eller annet. Men vi tok selvfølgelig en tur tilbake til sentrum av byen. Noe av det første vi så var en plakat i et vindu som vi syntes vi dro kjensel på. Det måtte da være Atlanterhavsveien? Noe som viste seg å være riktig. Hvorfor hang denne her langt inne i ødemarken i Spania? De syntes vel bilde er fasinerende de også da!

Vi spiste den beste menu del dia (pilegrimmeny) siden vi startet turen. Omelett med skinke/krydret svinekjøtt, kalvefilet, is og karamellpudding. Vi visste at vi kom til å savne den gode maten også :)

Forrige etappe             Neste etappe