Dag 9: Redecilla del Camino til Villafranca Montes de Oca.

Det var mørkt enda da vi dro fra Redecilla del Camino. Vi tok bare en croissant, juice og kaffe før vi tok caminoen fatt.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Vi gikk gjennom landsbyene Castildelgado, Viloria de Rioja (hvor grunnleggeren av Santo Domingo de la Calzada, Domingo Garcia ble født i 1019, og som jeg fortalte om i forrige innlegg), Villamayor del Rio og da vi kom til Belorado bestemte vi oss så for å spise frokost. Det viste seg at det hadde vært takkefestival i byen denne helga. Klokka var blitt over ni søndags morgen, og enda var gatene fulle av støyende, berusete ungdommer som fortsatt var der med glass og flasker. Det måtte ha gått hardt for seg, for så mye søppel har vi aldri sett. Vi hadde nok med å passe på så vi ikke gikk i knuste glass. En godt voksen pilegrim så ikke bekvem ut og spurte om han kunne få gå sammen med oss videre. Da vi kom ut av byen forsvant han fort. Han følte seg sikkert ikke helt trygg alene. Selv om ingen gjorde oss noe likte vi oss ikke vi heller, så frokost ble det ikke her. Alt så forresten stengt ut også. Det var nesten et sjokk å oppleve dette på den fredlige caminoen. 

Iglesia Santa Maria med storkereir. Det var så mye folk overalt i Belorado at dette var det eneste bilde vi fikk til å ta uten å få noen med på det. Og det følte vi ikke for.

Da vi kom til Tosantos hadde vi gått over halvannen mil allerede. Ettersom det ikke ble noen ordentlig frokost i Belorado var det nå på høy tid med mat. Men vi fant ingen steder. Steinar ville gå litt ut fra caminoen, men jeg følte akkurat da ikke for å gå en meter mere enn jeg måtte. Han fant et lite spisested som ikke så altfor trivelig ut. Men skiva med ost og skinke, juice og kaffe smakte veldig godt, og vertinna var hyggelig. Så det ble en vellykket pause. 

Ved Tosantos ligger kapellet Ermita de la Virgen de la Peña som er bygd inn i en klippe til ære for La Virgen de la Peña (Jomfruen av klippen). Vi kunne ha besøkt kapellet, men som sagt over, jeg følte ikke for å gå lenger enn nødvendig denne dagen. Det finnes også flere grotter her hvor eremitter bodde i middelalderen.

Landskapet var nå forandret, vi hadde forlatt vinmarkene. Dagens etappe gikk flere ganger langs hovedveien N-120. Fra Belorado ble det også ganske bratte motbakker, mens det tidligere på dagen hadde vært mere variert. Men det gikk utrolig bra, tross alt. Klokka tolv var vi kommet til tettstedet Villafranca Montes de Oca og dagens etappe var nesten 2,5 mil. Dette lille stedet ble grunnlagt av romerne. Under middelalderen holdt røvere til i skogene her og kunne være farlige for pilegrimer.

Vi tok inn på San Antòn Abad som viste seg å være både herberge og hotell. Det har vært herberge her siden 14-hundretallet. Den nåværende driveren hadde selv gått caminoen fem ganger og visste akkurat hva pilegrimer trenger. Det kunne vi være enige i, det var et flott sted å overnatte. 

 Hotellet og herberget var adskilt fra hverandre, men det var felles resepsjon. Herberget har 30 sengeplasser, hvorav ni køysenger og en enkelseng var på vårt rom. Prisen var 

5 euro.

Inngangen til resepsjonen. 

Det var en hyggelig innebygd hage som førte veien opp til avdelingen der herberget var. 

 Traff igjen et hyggelig pilegrimspar fra Tyskland som vi hadde bodd på rom med sist natt. Det viste seg at han ble veldig så interesert da han hørte at vi var fra Norge og de ville gjerne spise middag med oss denne kvelden. Han kunne fortelle at han var enebarn og at han hadde mistet sin far for ganske kort tid siden. En venn av faren hadde deretter fortalt at han hadde en hemmelighet som han hadde lovet faren aldri å røpe. Men denne vennen mente at nå var tiden inne for å bryte dette løftet. Det viste seg at vårt nye tyske bekjentskap har en eldre bror i Norge, en gutt som ble født etter at faren var flyver her under krigen. Han har etterpå funnet en dagbok faren hadde skrevet på sine eldre dager der han skriver at kvinnen han møtte i Norge ble hans store kjærlighet. Den tyske mannen skulle svært gjerne ha funnet sin bror, men visste ikke hvordan han skulle gå fram. Kunne vi hjelpe han?

For 12 euro fikk vi hvitløksuppe/potetsuppe, kalkunbryst/beef stew og tiramisu til dessert. Og vin selvfølgelig! Det ble en hyggelig kveld, på en restaurant med stil, god mat og ikke minst trivelig selskap. Emailadresser ble utveklet før vi gikk hver til vårt, vi til herberget og de til hotellavdelingen. De hadde nemlig oppgradert standaren for natta.

Forrige etappe: Azofra til Redecilla del Camino             

Neste etappe: Villafranca Montes de Oca til Cardenuela Riopico