Det er mange klipper langs sjøen i Cavtat med små sandstrender innimellom som består av småstein. Det finnes sikkert større strender også, men vi fant vårt favorittsted, så vi holdt oss der. Vi spurte verten der vi bodde om hvor han anbefalte oss å finne et fint sted for bading og soling. Det ble til at vi ville se hvordan det var rundt den nordligste av de to halvøyene som gamlebyen i Cavtat er rammet inn av. Promenaden rundt halvøya går fra bussholdeplassen hvor det også er en båthavn. Både halvøya og gammelbyen er bilfri, og det er en parkeringplass her.
Det var veldig fint å gå promenaden rundt hele halvøya. Vi var der først i august og det var overhode ikke mye folk her.
Vi forsto fort hva som ville bli vårt sted å slå oss ned på. Stort sett var det klipper der, men vi leide solsenger som sto på en liten oppmurt brygge. Vi var så heldige at disse sengene var ledige hver dag resten av uka også. Det skal sies at sengene ikke var videre gode å ligge på, for de var uten madrass, så det kan anbefales å kjøpe seg en tynn madrass selv. Likedanne senger, uten madrass, så vi på de fleste andre offentlige plasser også.
Før vi fant dette stedet hadde vi spist lunch og middag nede ved strandpromenaden i gamlebyen, men var ikke overveldet av maten og servicen. Særlig middagen var på et finere sted, men vi hadde følelsen av at det var veldig om å få oss inn, for så å få oss ut igjen slik at bordet vårt ble ledig. Maten var heller ikke særlig å skryte av.
Rett ovenfor badeplassen vår lå Restaurant Rokotin og vi bestemte oss for å spise lunch der. Fra dette måltidet var det aldri noen diskusjon om hvor vi skulle spise. En fantastisk restaurant, kjempegode, store porsjoner, trivelige servitører og vi fikk sitte så lenge vi ønsket uten at følte at vi måtte skynde oss. I tillegg var det en nydelig utsikt, både på dagtid og når det var mørkt. Tur/retur leiligheta vår og rundt hele halvøya var det litt over 3 km, og vi tok mer enn gjerne denne turen på kvelden også.
 |
| Restaurant Rokotin. |
På bilde under seg du noe av maten vi spiste. Tror vi var gjennom nesten hele menyen, og noe prøvde vi flere ganger. Alt smakte nydelig og det var ingen tvil om at fisken var fersk. En dag la en fiskebåt til ved kaia der vi lå og solte oss og en mann kom med to store sverdfisk som han leverte på restauranten. Den dagen sa det seg selv hva iallefall jeg ville ha å spise.
Nedenfor fortsetter vi promenaden videre rundt halvøya.
 |
| Dette naturlige bassenget var utgangspunkt for bl.a. kajakkpadling. Det kunne se ut som det også ble holdt padlekurs her. |
På kveldstid gikk vi gjerne promenaden motsatt vei for å få med oss den nydelig solnedgangen. Og på Rokotin ventet nydelig middag på oss. Bedre enn dette kan det nesten ikke bli.
Det er også muligheten til å gå en rute rett over halvøya, fra rett bak restauranten Rokotin og ned til den nordligste delen av gamlebyen. Fra Rokotin er det litt motbakke oppover. Når vi er øverst går vi oss på den offentlige kirkegård med en fantastisk utsikt over Cavtat og havet.
På kirkegården ligger mausoleet for familen Racic. Biskopen av Dubrovnik hadde gitt sin tillatelse til Mare Racic om å få revet litt av et kapell St. Rocco fra 15-tallet for å bygge et mausoleum for hennes familie her. Mausoleet ble bygget av hvit stein som kom fra øya Brac og skulle ha en kuppel. Det er ikke brukt noe som helst tre i bygget, og det eneste materiale bortsett fra stein er bronse i den store døra og i en klokke. Bygginga sto ferdig i 1921, men da var alle i familien Racic døde, Mare, mannen, som var skipseier, kaptein og kjøpmann, og deres to barn, en sønn og en datter. Alle døde i løpet av 1918 og 1919, av spanskesyka. Deres sarkofager står i mausoleet.
Bratte trapper fører videre nedover fra kirkegården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar