Dubrovnik i Kroatia.

Dubrovnik er en by vi har ønsket å besøke i mange år. Da vi sist var i Kroatia ble det øya Brac og besøk i Split. Men i august 2015 var vi igjen tilbake i landet og da falt valget på det lille idylliske stedet Cavtat. Dubrovnik kan faktisk sees fra deler av Cavtat, og ettersom det ligger bare 18 km fra Dubrocnik hadde vi nå muligheten til å besøke denne historiske byen.

Dubrovnik er en av de vakreste byene i Middelhavsregionen. Byen, som først het Ragusa, ble grunnlagt i 639. Det skjedde etter at steder sør for byen, også Cavtat der vi bodde på vår ferie, ble ødelagt av barbarene. Innbyggerne sørfra dro da nordover og slo seg altså ned på dette stedet. De bygde en bymur og dette ble dermed et sikrere sted å bo.

Dubrovnik består av to deler, den gamle og en nyere, og det er selvfølgelig den gamle (Stari Grad) som er mest besøkt av turister. Dubrovnik kom på UNESCO`s arveliste så tidlig som i 1979. 2/3 av gamlebyens bygninger fikk større eller mindre skader av bombinga under krigen i det tidligere Jugoslavia først på 1990-tallet, men er i ettertid rehabilitert i orginal stil.

 

Mens vi var i Cavtat tok vi turen til Dubrovnik to ganger, både med buss og båt. Vi syntes det var enklest å ta sjøveien. Vi kom da inn til den gamle havna som ligger like utenfor bymuren i øst.

 Fra havna kommer du fort inn i et smalt smug før du kommer ut på hovedgata Stradum. Dette er gamlebyens pulsåre. Her er det et yrende liv hele dagen og kvelden. Stradun er den dag i dag byens fremste handlegate og stedet for større arrangementer.

Snur du deg og ser tilbake mot porten du kom inn gjennom fra havna ser du det store klokketårnet.

 Kommer du ikke sjøveien til Dubrovnik kan du komme inn til gamlebyen fra vestsiden av byen. Du passerer da en steinbru og så en vindelbru i tre som opprinnelig ble hevet opp hver natt for å beskytte mot inntrengere. Velger du denne veien går du inn gjennom byporten Pile som er fra 1537.

Like etter at du er innenfor porten Pile finner du et av stedene der du kan gå opp til bymuren fra.

Fra hovedgata Stradum, som forøvrig er 300 meter lang, går det smale smug inn på begge sider. 

 

Kirken St. Blaise ligger rett ved siden av klokketårnet.

 Vi var så heldige å få være sammen med vårt barnebarn på turen til Dubrovnik. Det var godt når muligheten var der for å få kjølt seg litt ned i det varme været.

Katedralen i Dubrovnik var ikke åpen da vi var der, så vi fikk ikke sett den fra innsiden. 

Ifølge en legende var Richard Løvehjerte på vei tilbake fra korstog i 1192 da han forliste i en storm og ble kastet på grunn på øya Lokrum like utenfor Dubrovnik. Som takk til Gud for at han berget livet lovet han å bygge en stor kirke på stedet. Lederne i Dubrovnik overbeviste han at det var mye bedre å bygge en kirke i byen istedet for på øya. Dermed skal denne romerske katedralen blitt bygd i tidsrommet 12. til 14. århundre.

På vei ut av havna da vi skulle hjem i skumringa var det et utrolig vakkert syn å se Dubrovnik fra sjøen.