Før vi sto opp hørtes regnet ute, og det var ganske kraftig. Så hadde ekstremregnet antagelig slått til som meldt. Dette var vår fjerde pilegrimsvandring, og på ca 150 milene vi har vandret i Spania, og noe av dette i Portugal, har vi nesten ikke hatt regn overhode, så vi kunne ikke klage. Frokost ble inntatt sammen med Janet, Peter og Andrew, på samme pub som vi spiste kvelden før.
Det kom til å regne i bøtter og spann denne dagen. Under planlegging hadde vi tenkt å ta en lengre stopp i Caceres, men da vi kom dit var vi så bløte at vi bare stoppet opp og ruslet en liten runde. Jeg ville ikke utsette telefonen min for nedbøren i dag, derfor ble det nesten ikke tatt bilder.
Caceres er den største byen vi har vært innom så langt på turen, dobbelt så stor som den nest største, Merida. Det har vært bebyggelse nær byen siden førhistorisk tid, mens Caceres ble grunnlagt av romerne i år 25 f. Kr. I gamlebyen står enda bymurene fra arabisk tid, og et stort antall tårn rager over gamlebyen. Innefor murene ligger en middelalderby som nesten ikke viser tegn til modernisering. Caceres ble innlemmet på verdensarvlista til UNESCO i 1986, dette på grunn av sin arkitektur som er en blanding av romersk, islamsk, nordgotisk italiensk og renesanse.
Plaza Mayor. |
Plaza Mayor. |
Den mest framtredne bygningen på Plaza Mayor er Torre de Bujaco, et vakttårn bygget av araberne i det 12. århundre. Tårnet er 25 meter høyt og er nesten kvadratisk med 10, 83 x 10,25 meter. Det har flere rader med romerske steiner.
Plaza Mayor og vakttårnet Torre de Bujaco midt på bilde. |
Vi skulle svært gjerne ha brukt mere tid på Iglesia Concatedral de Santa Maria som ble oppført på slutten av det 13. århundre. Denne kirken som antas å være bygget på tuftene av en gammel moske. Men ettersom vi altså var så bløte fant vi det best å komme oss videre så fort som mulig.
Plaza de Santa Maria foran Iglesia Concatedral de Santa Maria. |
Vi hadde problemer med å finne pilene ut av Plaza de Santa Maria. Alt blir så vanskelig når det regner så veldig. En må være forsiktig med kart og notater så de ikke blir ødelagt. To tyske pilegrimer som vi kom i snakk med skulle til å gå videre, og vi hang oss på damene. På vei ut av byen ble Steinar og jeg enige om at vi måtte ha en matbit, og damene forsvant selvfølgelig. Da vi etter pausen kom til en rundkjøring hadde vi ikke peiling på hvilken vei vi skulle ta videre. Etterhvert bestemte vi oss for å følge CC-38 og det var en vei hvor det var lov å kjøre 90 km i timen. Det var råskummelt der vi gikk på veiskuldra, og det at det øsregnet gjorde det jo ikke bedre. Etter en kilometers vei tenkte vi at dette måtte være feil, og snudde. Men da møtte vi fort fem andre pilegrimer, deriblant Anna fra Italia, som sa at dette var riktig vei. Etter vel to kilometer så vi en vei som gikk parallelt med den trafikkert veien, og vi gikk over dit. De andre fortsatte derimot videre på CC-38. Etter at vi hadde forlatt Caceres var det ikke annet å se enn flate åkrer, uten trær.
Det var godt å komme til Casar de Caceres og til Albergue turistico Ruta de la Plata Casar. Dette er et ganske så nytt sted, og vi ble ønsket veldig velkommen av to hyggelig karer. Vi hadde også her bestilt dobbeltrom på forhånd. På Booking.com sine sider står det at det er wifi over hele huset, men det stemmer ikke. Vi måtte ned i til restauranten i første etasje for å komme på nett, en restaurant som forøvrig hadde nydelig mat. På tv sendte de også her tyrefekting, som alle andre steder!
Som du ser av fotavtrykkene på bilde under var vi gjennombløte på føttene da vi stoppet her etter over 27 km. Det skulle få oppleve det flere ganger videre på turen.
Det var godt å komme til Casar de Caceres og til Albergue turistico Ruta de la Plata Casar. Dette er et ganske så nytt sted, og vi ble ønsket veldig velkommen av to hyggelig karer. Vi hadde også her bestilt dobbeltrom på forhånd. På Booking.com sine sider står det at det er wifi over hele huset, men det stemmer ikke. Vi måtte ned i til restauranten i første etasje for å komme på nett, en restaurant som forøvrig hadde nydelig mat. På tv sendte de også her tyrefekting, som alle andre steder!
Som du ser av fotavtrykkene på bilde under var vi gjennombløte på føttene da vi stoppet her etter over 27 km. Det skulle få oppleve det flere ganger videre på turen.
Heldigvis så klarnet det opp utover ettermiddagen og vi tok en rusletur rundt i landsbyen. Opprinnelsen til Casar de Caceres er ukjent, men det vites at området har vært bebodd siden antikken. Det er herfra den berømte saueosten Torta del Casar kommer, og den har sitt navn etter byen.
Rett ved herberget vi bodde på ligger denne fargerike plassen. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar