Da vi startet å gå klokka åtte på morgenen var det bare å fortsette på N-630. Det ble nesten seks kilometer før vi nådde igjen caminoen som vi hadde forlatt dagen før.
Da vi kom der hvor caminoen krysset N-630 valgte vi å gå over på den selv om vi visste at det ville bli veldig sølete. Men det er vondt for føttene å gå på asfalt, og det er jo vakrere ute i naturen enn langs en trafikkert vei. Vi var igjen blant husdyr og som du ser så var flere av dem like så bløte som oss på beina.
Etter fem kilometer var vi igjen tilbake på asfaltert vei. Denne dagen kom vi faktisk til et sted vi kunne sette oss ned for å lunche. Aldeanueva del Camino er en liten landsby som har romersk opprinnelse, jeg skulle til å si som alle andre steder vi passerer her. Romerne etablerte seg med leir her på Via de la Plata slik at deres husdyr skulle få hvile. Det finnes enda spor etter dem, slik som bruer, gravsteiner og inskripsjoner. Det er en vakker og sjarmerende by, med to kirker. Stedet er kjent for sine gode eikerøkte paprika. Via de la Plata går midt gjennom byen og flere steder satt det eldre mennesker utenfor husene sine og hilste.
 |
| Kirka San Servando i Aldeanueva del Camino ble bygget i overgangen mellom 15.- og 16. århundre. |
 |
| Trappa ut fra kirka hovedkapell har en liten steintrapp. |
Før vi kom til Aldeanueva del Camino hadde det gått jevnt oppover, og terrenget fortsatte i motbakke resten av dagen.
 |
| Her er skilt til produksjon av både ibericoskinke og vin. Dette viser at vi er midt blant herligheten! |
Etter at vi forlot Aldeanueva del Camino var vi igjen tilbake på N-630 og dermed fortsatt asfalt. Slik skulle det fortsette resten av dagen.
Så er vi i Banos de Montemayor, etter 23 km. Det føltes nesten som vi kun hadde vært på en transportetappe denne dagen. Banos de Montemayor er en vakker turistby som er berømt for sine romerske bad, og nå også det mer moderne spa.
Vertinna på Emedos Hostel hadde bedt oss gi beskjed på forhånd om når vi ville ankomme stedet. Vi ringte derfor en stund før antatt tid, men det er alltid litt vanskelig å vite nøyaktig. Så da vi kom var døra stengt. Da kom en eldre mann ut av døra på et hus på andre siden av det trange smuget. Han tok en telefon, hentet en nøkkel og låste oss inn. Like etter var vertinnen der også. Vi forsto det slik at vi ville bli alene i huset denne natta. Heller ikke vertinna ville være tilstede, men vi fikk et telefonnummer vi kunne ringe. Enda et flott bosted, litt kaldt som vanlig, men det var varme vi kunne sette på. Her var både kjøkken vi kunne bruke og et lite oppholdsrom. På taket var det muligheten til å sitte ute og der var det utsikt over hustak i nærheten. Putene var bløte, selv om vi hadde berget for regn denne dagen også, så det fristet ikke til å sette seg ned. Kjølig var det også. Da vi var ute for en bedre middag i kveldinga regnet det godt da vi gikk hjem.
Vi tok en rusletur i området rundt Iglesia de Santa Maria de la Asuncion. Kirka ble bygget mellom det 16. og 17 århundre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar