Dag 7: Fra Zafra til Villafranca de los Barros.

Også i dag ble det frokost på herberget. Det ble litt problemer for flere av oss å finne caminoen videre. Vi gikk litt fram og tilbake før vi ble enige. 

Vi forlater den tetteste bebyggelsen i Zafra, så følger åkrer på begge sider av veien, med spredde områder med husklynger. Så langt hadde det gått jevnt oppover i dag og da vi hadde gått i noe over 3 kilometer så vi ned på Los Santos de Maimona, og veien gikk nedover igjen. 

Los Santos de Maimona.

Det var stille og rolig i Los Santos de Maimona denne mandags morgenen klokka ni. Vi passerte Plaza de Espana hvor Neustra Senora de los Angeles ligger. Det var både palmer og appelsintrær på plassen foran kirka. 

Neustra Senora de los Angeles.

Vi gikk igjen mellom olivenlunder, kornåkrer, og vinstokker. Etterhvert var det ikke et hus å se, før vi gikk under veiene A-66 og E-803 som går side om side. Da hadde vi gått halvannen mil denne dagen, og Villafranca de los Barros lå en halv mil unna. Dette var altså en kortere dag på caminoen. 

Steinar og jeg i fint driv inn mot Villafranca de los Barros. The photo was taken by another pilgrim. Who?

Når vi går inn i Villafranca de los Barros møter vi et skilt som forteller oss at vi er inne i en av de mange vinrutene i Spania. 

Vi hadde på forhånd avtalt med Albergue El Carmen at vi skulle ringe å reservere rom tre dager før vi ville være i Villafranca de los Barros. Også her var vi heldig å få tomannsrom. Herberget ble etterhvert fullt, og da det kom fire korianere ble det satt inn ekstra senger på et av fellesrommene. Hele boenheten så ut som en ganske så vanlig leilighet og lå i andre etasje. 

Albergue El Carmen.

Også her var det ganske så kaldt da vi kom. Vertinnen satte på en varmovn under et bord som var dekket av noe som lignet på en tynn dyne. Det var bare å sette føttene under. Det skulle vise seg at dette var noe som Hirano fra Japan kjente godt til fra sitt hjemland. Slikt var vanlig der kunne han fortelle, dette var en praktisk måte å holde seg varm på uten å varme opp hele rommet. 

Chris fra England og jeg varmer oss under duken ;) Foto: Hirano Goichi.

Bill og Alan fra Canada tilbød seg å lage middag til noen av oss andre denne kvelden. Det ble en veldig god gryte med mye godt i. Uten tvil den beste middagen vi så langt hadde spist på turen. Vi var tretten stykker rundt bordet. Foruten oss to fra Norge var det pilegrimer fra Japan, New Zealand, Tyskland (egentlig fra Korea), England, Canada, Nederland, Portugal og Sveits. Det ble en fantastisk kveld. 

Forrige etappe                                     Neste etappe