Dag 7: Fra Ivrea til Roppolo.

Tenk å spise frokost i slike omgivelser, en frokost som i tillegg var fantastisk god. Vi var så glade for at vi valgte å bo i disse rolige omgivelsene på B&B Cascina Moncrava istedet for inne i Ivrea. 

Vertinnen fortalte at vi ikke trengte å gå tilbake de knappe 2 km, til der vi tok av fra pilegrimsveien dagen før, for å komme til Ivrea, men viste oss en vei direkte dit. Vi hadde ikke det store behovet for å gå om Ivrea så tidlig på morgenen, så hadde vi visst det vi oppdaget i ettertid hadde vi stått over turen innom der. Vi kunne nemlig ha gjort gått direkte inn til Via Francigena igjen bare 650 meter fra B&B Cascina Moncrava og dermed spart oss over 5 km, på en dag som for oss ble på over 25 km. 

Den blå streken er ruten vi gikk. Men vi kunne ha tatt korteste vei mellom de to røde merkene.

Vårt opphold i Ivrea ble ganske kort, men vi gikk en liten tur rundt. 

Museo Civico Pier Alessandro Garda. 

Rådhuset i Ivrea,

Chiesa Sant´Ulderico ble reist i årene rett etter helliggjøringen av Sant´Ulderico i år 993. Kirken har gjennom århundrene gjennomgått store endringer.

Chiesa Sant´Ulderico.

Et område der det var plantet trær på rekke og rad.

Dette skiltet viser at det også her i Italia kan være annet enn sol og varme. 

I Palazzo Canavese hadde vi tenkt å lunche, men ingenting var åpent da vi gikk her. Dette kan være et problem ettersom det meste er stengt midt på dagen. Men vi fant en liten dagligvarebutikk, kjøpmannen laget to baguetter til oss, og han sparte hverken på skinka eller osten!

Torre campanaria i Palazzo Canavese.

I Palazzo Canavese er det en vannautomat hvor vi kunne fylle opp flaskene våre med vann. Det koster 5 cent pr. liter, og her kan du velge mellom vann både med og uten gass. Vi hadde bare 1 euro så for dette kunne vi ha fått hele 20 liter! Så mye trengte ikke vi, men vi betalte gjerne for de kjærkomne dråpene. Slike steder er også flittig brukt for lokalbefolkninga, vi så dem fylle opp store dunker. 

Vi går gjennom den lille landsbyen Piverone. 

Det gamle tårnet i Piverone fra 13. århundre. 

I området vi nå var i ble det dyrket både hvite og blå vindruer. Det var nok like før de skulle plukkes, store og saftige som de var. 

Midt mellom vinåkrer og dyrkede marker ligger ruinene av den enkle romerske St. Peterskirken fra det 11. århundre. Chiesa di San Pietro, eller Gesiùn som innbyggerne her kaller den, er bare 4,62 m lang og 3,80 m bred. Enda kan du se rester etter fresker her. 

Vi gikk langs Lago di Viverone og har fin utsikt mot innsjøen. Langs stien så vi kiwitrær for første gang. 

På Villa Emilia i Roppolo fikk vi hele øvre etasje som besto av en et rom, kjøkken og bad, i tillegg til en terrasse. Dette B&B er bare så fargerikt og med så mange detaljer at jeg velger å legge ut mange bilder herfra. 

Vi hadde hele den øverste delen av huset for oss selv. 

Uansett hvor langt vi har gått en dag så føler vi som oftest for, senere på dagen, å gå en tur i området der vi bor. Vi kaller det " å gå oss ned". Denne dagen gikk vi opp til slottet hvor vi fikk en fin utsikt over Roppolo og Lago di Viverone. Befolkningen i området livnærer seg av produksjon av vin og frukten kiwi. 

Kirke i Roppolo på vei opp til slottet.

På kvelden laget vertinnen et veldig godt måltid for oss som hun serverte i det åpne rommet uten i bakgården. Du kan se stedet på de to bildene nedenfor. Som selskap hadde vi et eldre par, noe som var trivelig selv om vi ikke forsto hverandre så godt. Dette bostedet ligger rett ved Via Francigena og vi anbefaler det virkelig. Vertinna var veldig hyggelig, hun vasket også klærne våre og for dette tok hun ingenting. Vi fikk heller ikke betale for tre øl og all kaffen som vi drakk.

Forrige etappe              Neste etappa