Dag 23: Fra Aulla til San Lazzaro i Castelnuovo Magra.

Vi hadde allerede kvelden før sett på yr.no at vi i dag måtte forberede oss på en ny regnfull dag, og ikke bare regn, men mye regn! I løpet av natten hadde værvarslinga oppgradert til å bli enda verre enn antatt, nesten 40 mm nedbør. Dagens etappe skal være full av historie og visstnok veldig fin. Men vi visste at vi igjen måtte begi oss ut i skogen, opp til 500-600 m.o.h for så å ta oss bratt nedover 600 høydemeter. Med de siste dagene frisk i minne med bratte skogsstier som elver, i tillegg til at dette ville være en anstrengende etappe, bestemte vi oss for å velge alternativ B, langs veien SR 62. Denne er i følge vår guidebok å anbefale i dårlig vær. Det dummeste valget vi tok på hele turen!

Tunge skyer sees ut av rommet vårt på Demy Hotel. 

Vi forsto fort at vi hadde begitt oss ut på en farlig ferd langs den sterkt trafikkerte veien. Det fikk vi også beskjed om av to damer vi traff på en avkjørsel langs veien. Dette var ikke forsvarlig! Et bevis på dette var også alle minnesmerkene vi så langs veien, slike som er vanlig i Sør-Europa der det har skjedd ulykker. Det styrtregnet og vi hadde på oss mørke grønne regnkapper, ikke akkurat det som synes best for en bilist.  

Da vi etter noe over 5 km kom til en rasteplass, med benker under tak, tok vi en liten pause. Men det var også om for oss å gjøre unna denne strekningen så fort som mulig, så pausen ble ikke lang. På plassen var det et lite "kapell" og det gikk en trapp opp til et annet kapell, Santuario della Madonna degli Angeli, som ligger oppe i høyden. Dette kapellet er dedikert til mødre og barn, ufødte og nyfødte. Her ved veien viser en plakat at det ikke er lov å tenne fakler her, det har allerede forårsaket fire branner! Ikke rart når en ser alle de lyseblå og rosa tyllstykkene som henger her. Ettersom vi nå er i september antar vi at disse er fra en festival som hver august arrangeres i Santuario della Madonna degli Angeli.

På bilde under er det litt plass mellom bilene og oss. Men mesteparten av veien hadde overhode ikke veiskulder, den hvite stripa gikk ofte rett ved veikanten eller under autovernet, og da måtte vi gå i selve veien. Det var veldig anstrengende, vi fant også ut at det var best å stoppe opp når de største bilene kom, slik at vi iallefall ikke mistet balansen og falt ut i veien. Klok av skade etter at jeg allerede hadde falt på flat mark med ryggsekken.

Et stykke før Santo Stefano di Magra forlot vi regionen Toscana og gikk inn i Liguria.

Da vi etter 10 km kom til Santo Stefano di Magra ble avstanden til bilene litt bedre. Vi var bløte inn til skinnet og vi trengte et toalettbesøk, så vi tok en rask kaffekopp her. I det bitte lille lokalet var det vanskelig å ta av de bløte regntrekkene uten å forstyrre de andre som var i rommet. 

Etter litt over 16 km kom vi til stedet der alternativ A for dagens vandring kom ned fra høyden. Det var helt greit å være på den ruten vi helst vil følge igjen. Like etter møtte vi igjen sveitsiske Rita, som vi sist hadde møtt i Castello. Hun skulle ta fri fra vandringa noen dager her, for å besøke noen kjente, så dette ville dermed bli vårt siste møte. Slik er livet på pilegrimsveien, en møter folk fra hele verden, noen får en bedre kontakt med enn andre, før en skilles igjen for alltid.

Vi går oppover Via Mazzini i Sarzana, byen som er fra tidlig 13. århundre.

Vi benyttet sjansen til å lunche mens vi var i Sarzana. Igjen av med de våte regntrekkene, og her var det enda trangere mellom bordene enn da vi sist stoppet. Det gjorde veldig godt med både en god hvil og mat i magen. 

Før vi forlot Sarzana gikk vi innom Fortessa Firmafede, bygd fra 1487 til 1492 på stedet der det før var en gammel festning fra år 1262 som ble kalt Ferma Fede. Fortet ble for kort tid siden restaurert og brukes nå til kulturelle arrangermenter. Fordi det fortsatt regnet godt ble oppholdet kort her. Vi hadde over 5 km igjen av dagen enda.

Som jeg fortalte over hadde vi i løpet av dagen forlatt regionen Toscana og kommet inn i Liguria. Da vi hadde gått 13 km i denne regionen var vi igjen i Toscana, men bare i 1,5 km, for da var vi tilbake i Liguria. På let etter vårt overnattingsted mistet vi pilegrimsmerkene. Vi trodde vi hadde rotet oss langt fra Via Francigena da vi kom til B&B da Mimi, men det skulle vise seg neste dag, da vi spurte vertinnen før vi dro, at vi var ganske så nær ruta.

B&B da Mimi sett fra sidegata.

B&B da Mimi lå i et boligstrøk i Castelnuovo Magra kommune, nærmeste tettsted vil jeg si må være San Lazzaro i Sarzana. Det var som å komme hjem til en familie, noe vi jo også gjorde. Dette er veldig privat og vi ble møtt med en kopp kaffe. Vertinna snakket lite engelsk, men da hentet hun en eldre dame som viste seg å være hennes stemor. Hun hadde bodd mange år i England, og det gjorde saken enklere. Nå bodde hun hos sin stedatter.

Utsikt fra rommet vårt på B&B da Mimi.

Det fristet ikke å gå ut igjen etter en lang dag på vandring. Da tilbød vertinna seg å lage middag til oss, noe vi forsto ikke var vanlig. Hun kom med forslag og vi fikk si hva vi ønsket mest å spise. Så tok hun bilen, kjørte ut for å handle, og laget senere en treretters, med schnitzel som hovedrett. Kjempegodt var det.

Forrige etappe                      Neste etappe