Dag 25: Fra Massa til Camaiore.

Vi nærmer oss slutten på dette eventyret med stormskritt. I morgen er det over. Kvelden før hadde vertinna på B&B Abbaino spurt hva vi ønsket til frokost neste morgen. Hun kom med flere forslag, og frokosten ble akkurat så deilig som vi hadde forestilt oss at den ville bli. Alt sto klart for oss på frokostrommet da vi kom på den tiden vi hadde avtalt kvelden før.

En stund etter at vi startet dagens vandring begynte det å stige, og vi hadde åsen på venstre side av oss. 

Vi fulgte Via Palatina oppover fra Montignoso og etterhvert hadde vi panoramautsikt, også over havet. Det var lite trafikk her, eneste problemet var at det blir mye asfalt.

Enda et bevis på at vi er på riktig vei i retning Roma.

Vi gikk langs fjellsiden og det var en lang strekning der det hadde rast ut masse. Flere arbeidere var effektivt med å rydde opp.

I bergveggen på en avkjørsel var det en tørr vannpost som hadde pilegrimsruten fra Cantebury til Roma tegnet inn på en skiferplate. Det midterste krysset er der vi befant oss akkurat nå.

Det hadde gått jevnt oppover hele tiden så langt denne dagen, men det føltes ikke tungt. Formen var nok blitt ganske god! Nå hadde vi kommet til et område der det både var vinstokker og oliventrær å se.

Vi ser bort på Castello Aghinolfi, slottet som har de tidligste opptegnelsene datert tilbake til år 753.

Vi hadde nådd det høyeste punktet på denne etappen, herfra tok vi oss nedover i terrenget igjen. Vi nærmet oss Metati Rossi Bassi og gikk videre til Strettoia. 

Et stort bilde dekker nesten hele fasadeveggen på Sant'Antonio Abate, kirka i Ripa. Også inngangsdøra, som er rett under bilde, har dekorative motiver. 

Fra Sant'Antonio Abate viste et annerledes pilegrimsmerke oss veien videre. 

Herfra fulgte vi langs en ganske så tørr elv hvor det var flere fabrikker som bearbeider marmor. 

Pietrasanta ble grunnlagt i 1255 og er en nydelig middelalderby som er kjent for sine marmor- og bronseverksteder. Her er det mange kunstnere, og mye kunst å se. Byen kalles også Lille Athen av Italia, dette fordi mange av kunstnerne er internasjonale som har valgt å slå seg ned her i Pietrasanta. Også den kjente kunstneren Michelangelo besøkte byen for å lære av de lokale håndverkere, jobbe sammen med dem og få den beste hvite marmoren til sine berømte kunstverk. Mange av kunstnere har donert verk til byen og gjort Pietrasanta til et friluftsmuseum om sommeren.

Fra Piazza Francesco Crisp, hvor denne portalen står, går vi inn i hovedgata Via Giuseppe Mazzini.

I andre enden av hovedgata Via Giuseppe Mazzini ligger Piazza del Duomo. 

Piazza del Duomo er et vakkert torg hvor det ligger både kirker, museum, restauranter, barer og små butikker. Her er det også en utendørs kunstutstilling om sommeren. 

På bilde under sees kirken Sant`Agostino helt til venstre. Denne er en del av et kloster og ble bygget i begynnelsen av 14. århundre. Katedralen i Pietrasanta, Duomo San Martino (midt på bilde under), ble bygget i det 13. århundre. Klokketårnet til katedralen, som ligger mellom de to kirkene, er av murstein.

Til høyre på bilde sees litt av kirken Sant`Agostino og dennes kirketårn fra 1780.
Leopoldo II var storhertug av Toscana, i tillegg til erkehertug av Østerrike. Han sørget for
at marmor ble en viktig næringsvei i området og at det ble grunnlagt skoler for stenhugging her. 

Litt tilbaketrukket mellom kirken Sant`Agostino og klokketårnet på katedralen finner du Palazzo Moroni, bygningen som inneholder arkeologimuseet Versilia. Palazzo Moroni er fra det 17. århundre. Til høyre for museet, bak klokketårnet, ligger Piazzetta San Martino der det også er utstilt mange kunstverk. 

Klokketårnet på katedralen sett innenfra. Du kan nemlig gå inn i tårnet på baksiden, fra Piazzetta San Martino.
Da vi var der hadde en kunstner stilt ut sine arbeider i steintrappa som gikk i spiral oppover.  

Vi skulle gjerne brukt mere tid i Pietrasanta, det var så mye å se. Men det er også en by med mange turister. Da vi ville spise lunch var det vanskelig å finne et ledig bord, så vi bestemte oss for å fortsette videre, og slo oss ganske fort ned for mat. Også her var det pyntet med paraplyer, men over oss var det lettskyet og det var over 20 grader. Fint gåvær altså. På vei ut av byen traff vi et ungt par fra Canada som vi slo av en prat med. De var veldig interessert i dette med pilegrimsvandring. Denne dagen traff vi også flere ganger på et godt voksent par på vandring, men ettersom de bare snakket italiensk fikk vi ikke pratet noe særlig med dem. 

Vi gikk oppover langs Via Valdicastello Carducci. 

Etter en kortere bratt oppoverbakke gikk det nå like bratt nedover, mellom bambus. Heldigvis var det opphold, det kunne fort ha blitt vanskelig å gå her. Jeg har også lest at det her kan være ugjennomtrengelig vegetasjon, men at det regelmessig ordnes opp. Nå gikk det iallefall helt greit å gå her.

Dagens etappe ble på over 28 km og vi nærmet oss Camaiore etter en super dag på vandring. 

Vårt overnattingsted i Camaiore, Locanda le Monache.

Utsikt fra rommet vårt.

Den romerske Camaiore er en eldgammel, forholdsvis liten, by fra 190 f. Kr. 

Piazza S. Bernardino er hovedtorget i Camaiore. Her ligger kirken Collegiata di Santa Maria Assunta, nevnt i dokumenter siden 1260, og antagelig grunnlagt i 1278. Klokketårnet ble bygget i 14. århundre. 

Piazza S. Bernardino.

Andre enden av Piazza S. Bernardino.

Forrige etappe                                 Neste etappe