Dag 20: Fra Cassio til Berceto.

På Ostello di Cassio betaler du frokosten så mye som du føler, altså donasjon. Vi visste ikke hva vi skulle tro da vi kom ned på kjøkkenet. Her var det selvbetjening, og det manglet ikke på mat. Kjøleskapet var stappfullt av alt du kunne tenke deg. Mest undret vi oss over de store ostene som lå der. Det var tørrmat og hermetikk rundt om i hele rommet, sikkert beregnet på middag. På benken lå en stor steik, hvem som skulle ha den aner vi ikke. Kanskje verten også bruker samme kjøkken. 

Vi spiste frokost sammen med sveitsiske Rita og mannen som hun kvelden før hadde fortalt oss overnattet på samme rom som henne. Nå kom han også til frokost og det viste seg at det var franskmannen vi hadde møtt på vei inn til Pavia på dag 12. Det var nå han fortalte oss at kvinnen han hadde gått sammen med da hadde avbrutt turen pga. hjerteproblemer. På vei ut av Ostello di Cassio hilste vi på den unge dama som Rita også fortalte oss om kvelden før, en syklende pilegrim. 

Cassio ligger på 813 m.o.h. Den tunge dagen i går sitter i kroppen, da det stort sett var oppover i hele 30 km. Nå startet vi å gå nedover, før vi fikk omtrent 4-5 km i motbakke igjen. Men så tungt som i går var det ikke. Så gikk det bratt nedover til dagens mål, Berceto.

Vi startet på asfalt ut av Cassio, men det var lite biler. Etterhvert ble det skogsterreng. 

Gjennom eikeskog. 

Det var ikke så varmt denne dagen, men ikke verre enn at vi gikk i t-skjorte og shorts. Det regnet ikke, men tåka lå tett i dag også. Derfor fikk vi ikke se noe av den fine utsikten vi kunne ha hatt her oppe i Appenninene. 

Gårdagens regn hadde gjort skogsveien våt flere steder. 

Vi var i nærheten av Castellonchio, og det gikk fortsatt jevnt oppover.  

I det vi gikk inn i et nytt skogsområde blir vi gjort oppmerksom på at det er forbud å stenge passasjen med snø. Dette er nok myntet på annen årstid enn nå i september. 

Nå hadde vi passert dagens høyeste punkt, og var på vei nedover mot Berceto. 

Det første som møtte oss i Berceto var en stor pilegrim i tre, laget i forbindelse med en markering i 2015. 

Vi likte den lille landsbyen Berceto straks vi kom dit. Vi forsto at her ville vi få et fint opphold. Etappen denne dagen hadde bare vært på 11 km og dagen var fin for vandring.  

Vi var tidlig ute da vi kom til La Casa dei Nommi, men den hyggelige vertinnen brukte bare noen få minutter på å gjøre rommet vårt klart.  

Når vi velger å bo slik som vi gjør på våre turer er det mange ganger vanskelig å få vasket klær. Nå var det en god stund siden siste klesvask og jeg tror vi aldri har følt oss så skitne som nå, fra ytterst til innerst. I tillegg hadde klærne vært våte flere ganger noe som også gjør de ubehagelige å gå med. Så da vi så at vertinnen tilbød å både vaske og tørke klær benyttet vi oss selvfølgelig oss av det. 

At en bunke med rene klær kan skape sånn lykke!

Fra utsiden av bostedet vårt ser vi katedralen i Berceto mellom det trange smuget. 

Duomo di San Moderanno ble bygd som en klosterkirke og sto ferdig i år 719. I det følgende århundre ble klosteret lukket og kirken ble dedikert til San Moderanno. Den ble ombygd på slutten av det 12. århundre. Mellom 1480 og 1502 ble det igjen gjort omfattende ombygging. Fasaden fikk romersk stil i 1845. 

På hver side av inngangen på nordsiden av katedralen, den du ser ved siden av den hvite bilen, står apostlene Peter og Paulus som pilegrimer mot Roma på Via Francigena. Det er disse du ser på de to neste bildene. 

Hovedinngangen på katedralen i Berceto. 

Vi fant mange fine plasser på vår vandring rundt i Berceto. 

I gatene rundt om i Berceto var det malt figurer. Jeg spurte en mann om hvorfor, og han fortalte at det var for å minne motoriserte kjøretøy om at her hadde menneskene fortrinnsrett. 

Vi traff de to tyske damene vi møtte på veien dagen før og de lette etter et sted å bo. Vi vet ikke helt hvilke bosted de var ute etter, men de fortalte at det ikke var enkelt å finne ledige rom underveis. Igjen var vi glade for at vi hadde reservert bosteder på forhånd. Vi kom også inn på regnværet dagen før, og de hadde hørt at bare halvannen time med bil sør for oss hadde 7 personer omkommet på grunn av det voldsomme regnværet. 

Denne kvelden spiste vi middag der vi bodde, en god tre-retters meny.  

Forrige etappe                              Neste etappe