Dag 22: Fra Pontremoli til Aulla.

Allerede i åttetiden var vi klare til å ta på sekken denne morgenen. Vi var tunge i kroppen etter den lange gårdagen, men i dag var det meldt bedre vær, så vi så ganske lyst på dagen. Det var tåke fra morgenen, men etterhvert ble det sol. Fin temperatur var det også, noe over 20 gr. Mesteparten av dagen skulle vise seg å være i skogsterreng. I perioder var stien dekt av eikenøtter. 

Vi var kommet til Pontice. Her tok vi igjen de to spreke tyske damene som vi hadde møtt flere ganger underveis. 

På flata før vi tok oss opp til Filattiera gikk vi forbi en gård. Vi hadde nesten ikke sett husdyr ute på beite siden vi startet, så vidt jeg husker var det bare den første dagen oppe i Aostadalen. I bakgrunnen sees Appenninene som vi var ferdig med å ta oss over dagen før. Herfra skulle vi gå langs fjellkjeden resten av turen. 

I Filattiera tok vi en kaffepause. Like ved sto denne skulpturen. 

Vi gikk ikke ned til sentrum av Villafranca in Lunigiana, men tok til venstre og videre gjennom denne porten.

Påfyll av nytt vann ved Virgoletta.

Omtrent her sto det en plakat der det sto at vi mellom Virgoletta og Fornoli (som vi nå hadde en avstand fra og til på omtrent en time, går på sti med steiner som er datert helt tilbake til middelalderen.

Vi gikk på sørsiden av Fornoli og nærmet oss Terrarossa hvor en enslig gul blomst lyste opp i det vi gikk under jernbanebrua. 

Det ble drøyt på slutten før vi kom til Aulla. Selv om det hadde vært en fin dag så hadde det vært mye opp og ned, det hadde vært mye steinete stier og det var mange søledammer etter gårdagens regnvær. Som i går hadde vi feilregnet dagens distanse på forhånd, vi trodde det ville bli 25 km. I stede hadde vi lagt godt over 34 km bak oss og hadde vært på vandring i over ni timer. Da var det godt å komme til Demy hotel hvor vi fikk et rom med så mange senger at vi ble i villrede hvilken vi skulle velge. De ansatte på Demy hotel var både hyggelige og hjelpsomme, og bostedet ligger ved Via Francigena. 

Av en eller annen grunn ble vi ikke imponert over Aulla. Det er en liten avlang by som ligger klemt inn mellom veiene SR 62 og SP 14, der elvene Magra og Aulella møtes. At hotellet vårt lå i et svært trafikkert kryss mellom disse to veiene hjalp vel ikke på inntrykket. Vi forandret heller ikke mening etter å ha tatt oss en tur rundt i sentrum, og følte vel at dette var et sted som var av nyere dato. I ettertid har vi lest at det historiske sentrum av Aulla ble ødelagt da engelskmenn og amerikanere bombet byen i 1943, rettet mot tyske tropper som var stasjonert her under andre verdenskrig. Vi hadde nok ikke gjort hjemmeleksa vår ellers heller, for nå vet vi at Aulla er en av de eldste plassene langs Via Francigena. Spor av romerske og etruskiske sivilasjon er funnet i kirka Saint Caprasio som indikerer at det var bosetninger i Aulla lenge før det 8. århundre. Pilegrimen, erkebiskop Sigeric av Canterbury bodde her på sin returreise fra Roma ca. år 990.

Forrige etappe                        Neste etappe