Dag 26: Fra Camaiore til Lucca.

Så er vi kommet til siste dag på veien for denne gang. Vi var spente på om regnet som var meldt denne dagen ville komme. Det virket truende underveis, men vi var heldige. 

Denne dagen skulle vi få prøve oss på både motbakker og nedoverbakker. Opp mot Montemagno gikk det godt oppover.

Vi er kommet til Valpromaro.

Vi går inn i Piazzano, enda en trivelig landsby.

Vi ser oss tilbake på Piazzano, og kommer ganske snart til kirkegården i landsbyen. Den er ikke stor, men det er heller ikke byen. Så da trenger de vel den ikke større. 

Det var like før vi startet på en bratt nedstigning. Sola gjorde til at oliventrærne skinte som sølv. 

Nedover dalen var det blankskurte berg. Hadde det regnet kunne det ha vært vanskelig å gå her. 

Da vi kom ned til veien Via delle Gavine viste enda et pilegrimsmerke at vi var på riktig vei. Herfra var det mange proffe syklister på veien, det er nok utmerkete forhold for bakketrening her. 

Ikke alt som stilles ut som "kunst" er like vakkert. Det vi så på denne gården var iallefall litt av hvert. 

Vi krysser elva Serchio over brua Ponte San Pietro. Midt på brua står en stor statue som forestiller Sankt Peter som holder et kors, og en nøkkel til himmelriket. 

Så fort vi var over brua gikk vi til venstre og fulgte elva i tre kilometer. Her var det veldig fint å gå, og det var mange benker å sette seg ned på dersom det var behov. Det var tydelig at dette området blir mye brukt av lokalbefolkninga. 

På vei inn i gamlebyen i Lucca passerte vi Porta Donato og kom på innsiden av den massive bymuren som strekker seg rundt byen. Da kunne vi gratulerer oss selv med at vi hadde greid å gå denne første delen av Via Francigena. Da vi slo av vår Endomondo for siste gang viste strekningen hele 650 km. Hver morgen hadde vi slått den på da vi forlot overnattingstedet og slo den av da vi kom til et nytt. Dette er det lengste vi noengang har gått før, og vi kjente faktisk at det var helt greit å stoppe her. Det var første gang vi følte dette etter en vandring.

Som vanlig hadde vi sørget for at det ventet et rom på oss, denne gangen på L`Iris B&B. Stedet ligger sentralt til i gamlebyen og det tar bare 3-4 minutter å gå til fantastiske Piazza Anfiteatro. 

I en leilighet her ligger L`Iris B&B.

Enda en utrolig fin vandring er over. 26 dager har gått veldig fort, samtidig syntes vi det var veldig lenge siden vi startet på Store St. Bernard-pass. Det hadde vært så mange opplevelser at vi nesten ikke greide å ta det inn over oss. Det begynner å bli noen slike turer nå, og ingen av dem kan sammenlignes i mine øyner. Via Francigena har vært ganske grei å gå, men vi synes nok at det har vært altfor mye asfalt. Det kan være en utfordring, men det gikk greit. Værmessig hadde vi på første del av turen varme som var på kanten til det forsvarlige. Det har vært lite regn, men når det regnet, et par dager, var det til gjengjeld ekstremt mye nedbør. Når det gjelder andre pilegrimer er det ikke mange å se. Vi synes italienere er veldig hyggelige og hjelpsommer. Men det kan stå dårlig til med engelskkunnskapen.

Da vi var kommet til Lucca var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde oppsøkt lege etter at jeg falt på flat vei den fjerde dagen. Da hadde nok turen allerede vært over, og vi hadde gått glipp av alt det vi opplevde de neste tre ukene.  Jeg tror nok at det ikke er mange andre som har gått bortimot 600 km etter å ha pådratt seg to brudd i venstre hånd. Godt jeg ikke visste at det var så ille. Som kroniker er nok smerteterskelen ganske høy, kan du si. Nå er det bare å glede seg til vi skal fortsette Via Francigena videre til Roma. Tur tilbake til Lucca ble nemlig allerede bestilt før vi dro hjemmefra på denne turen her. 

På ettermiddagen oppsøkte vi katedralen som en avslutning på turen vår. Det har blitt en tradisjon og gjøre det slik. 

Forrige etappe