Elins reiseblogg: Dag 9: Fra Radicofani til Acquapendente (vår 35. etappe på Via Francigena).

Vi hadde avsluttet gårdagen med en omlag 17 kilometer lang, ganske bratt, motbakke. I dag startet det motsatt, de første 8 kilometerne skulle vi gå nedover til samme høydemeter som vi hadde startet klatringa dagen før. Altså omtrent dobbelt så bratt. Bra at det gikk nedover da selv om det er hard for knærne. Da er det om å gå med bøyde knær eller på kryss og tvers dersom veien er brei nok.

Også på vei bort fra Radicofani kunne vi se festningen på lang vei. Ikke rart ettersom den ruver høyt oppe på 896 m.o.h.

Her ser en hvordan Radicofani ligger langs åsen nedenfor festningen.

Dette område i Toscana er kjent for sine spesielle leirbrudd.

Tre slike små hoder på endeveggen på huset du ser på bilde over.

På en rasteplass i Ponte A. Rigo møtte vi fire andre pilegrimer, de to tyske som vi hadde pratet med flere ganger, i tillegg til to som vi nå forsto var far og sønn fra Italia. Vi hadde også sett disse tidligere, men vi var bare på hils. Fra Ponte A. Rigo hadde vi to valg. Til høyre går en vei oppe i åsen, muligens for å unngå hovedveien. Denne er 8 kilometer lengre og skal ha en nydelig utsikt over dalen. Tyskerne valgte denne. Veien til venstre er derimot den historiske veien og vi og italienerne valgte denne. Dermed var vi på SR2 igjen, og den fulgte vi ca. 10 kilometer. Noen biler var det, men ikke flere enn at det gikk greit. Enkelte steder kunne vi også gå på gresstier langs veien. De to alternativene møtes igjen i Ponte Greforiano.

Vi var nå inne i absolutt siste del av Toscana. Tre timer etter at vi startet dagen i Radicofani gikk vi inn i regionen Lazio.

Midt på brua over elva Torente Alvella skilles regionene Toscana og Lazio.

Like etter at vi gikk inn i Lazio kom vi til Centeno som bare består av en liten husklynge. Vi tok dagens lunch her, på en fortauskant. Baguettene som dama på butikken i Radicofani så ivrig hadde laget til oss dagen i forveien smakte godt. På en husvegg hang et skilt til minne om Galileo Galilei som besøkte stedet under en reise til Roma på 1600-tallet.

Etter at vi hadde tatt oss nedover bakkene fra Radicofani hadde terrenget vært ganske flatt. Da vi kom til Ponte Greforiano var det derimot en 3 kilometer bratt stigning mot Acquapendente. Det hadde vært en fin dag for vandring ettersom det var overskyet og grei temperatur. Naturen har forandret seg, det er nå slutt på det bølgende landskapet som er så kjent for Toscana. Vi har sett endel sauefarmer, og til og med en gård med kyr. Det har ikke vært oliventrær å se på dagens etappe, og lite vinmarker. Før vi avsluttet dagen begynte det å regne lett. I Acquapendente bodde vi på Il Borgo. Den engelske ungdommen vi hadde møtt tidligere, i tillegg til far og sønn fra Italia, bodde også her. Og etterhvert kom de tre syngende italienske pilegrimene også, de som vi sist hadde sett for et par dager siden. Det må nevnes at rommet vi hadde på Il Borgo var iskaldt, og vi frøs veldig her.

Acquapendente ligger omtrent midt i Italia og har mellom 5500 og 6000 innbyggere. Stedet var bebodd av etruskerne og ble senere en del av romerrike. Vi ruslet litt rundt i Acquapendente.

I Acquapendente ligger Cattedrale di Santo Sepolcro. Historien forteller at dronning Matthilda av Westphalia (895-968) var på vei til Roma med en eselkaravane lastet med gull for å bygge en kirke der. Da de etter en stopp skulle forlate Acquapendente knelte eslene og nektet å gå videre. I løpet av natta sies det at dronningen hadde et syn hvor hun ble bedt om å bygge en kirke på dette stedet. Dermed ble kirken bygd i det 10. århundre. Den ble ombygd i det 1800. århundre.

Cattedrale di Santo Sepolcro har vært en av de mest interessante stedene for en pilegrim i middelalderen, og også for den moderne pilegrim. Jeg har lest at denne kirken også kalles Europas Jerusalem. Under tverrskipet i katedralen befinner det seg nemlig en krypt som minner om den hellige gravs kirke i Jerusalem. Derfor nevnes Acquapendente i et dokument tilbake til 993 som Hierusalem, et klart signal på at kirken allerede eksisterte på den tiden. Da den ble innviet i 1149 ble kirken fort kjent og pilegrimer besøkte den. Pilegrimsferden til krypten i Acquapendente erstattet da den lange og farlige reisen mot Jerusalem. Den viktigste delen for pilegrimer som går Via Francigena befinner seg inne i krypten. Ned en trapp står et lite "kapell". Det er en miniatyrkopi av graven i den hellige byen, stedet der Jesus ble begravd etter korsfestelsen. Inne i "kapellet" befinner det seg steiner fra den hellige graven i Jerusalem og disse skal i følge historien være dekket med Jesu blod. Steinene skal i 1099, på slutten av det første korstoget, ha blitt bragt hit av kristne riddere som var fra Acquapendente.