Elins reiseblogg: Dag 10: Fra Acquapendente til Bolsena (vår 36. etappe på Via Francigena).

Da vi startet dagen, etter en heller dårlig frokost på Il Borgo i Acquapendente, visste vi ikke at deler av denne strekninga skulle bli det som antagelig var det vakreste vi hadde gått siden vi forlot Lucca.

Via Francigena ut av Acquapendente går forbi Cattedrale di Santo Sepolcro og nå fikk vi også se baksiden av kirken.

Veien gikk mellom nyspirkte kornåkrer, andre dyrkbare områder og skog. Det gikk mye på kryss og tvers, så veien ble nok endel lengre enn den er i luftlinje.

Det kan være litt forskjellig å se langs pilegrimsveiene. Som denne fotballspilleren.

Solcellepark.

En forlatt gård.

Eneste tettstedet vi var innom, og dermed eneste mulighet for å kjøpe lunch, var i San Lorenzo Nuovo. Før vi kom dit hadde landskapet flatet ut selv om det gikk jevnt oppover. Ikke så mye at vi merket det særlig på gåinga, men vi har sett det i en grafikk på nettet. Etter San Lorenzo Nuovo gikk det tilsvarende ubemerket nedover, men nå litt mere kupert.

Vi visste at eneste muligheten til å kjøpe lunch underveis i dag var i San Lorenzo Nuovo. Vi hadde da gått omtrent halve av dagens etappe, så det passet bra. Det var deilig å slå seg ned på den åttekantede Piazza Europa, vi likte oss her. Byen, med litt over 2000 innbyggere, ble gunnlagt i 1779. Innbyggerne flyttet hit opp fra lengre nede ved Bolsenasjøen etter at det var utbrudd av malaria der, og flere jordskrev. Derfor har byen Nuovo (ny) i slutten av navnet.

På piazza Europa ligger også San Lorenzo Martire. Kirken ble bygget mellom 1774 og 1777.

I det vi forlot San Lorenzo Nuovo fikk vi øye på Lago di Bolsena, Bolsenasjøen. Vi hadde gledet oss til å komme til denne innsjøen som har kommet til i et vulkankrater etter at vulkanen Vulsini hadde et utbrudd for 300 000 år siden. Bolsenasjøen inneholder 62 prosent ferskvann og er den femte største innsjøen i Italia, og den største vulkanske.

Vi gikk nå inn i det vulkanske krateret, langs siden av det, selv om det i dag ikke er mye som tyder på det. Nede i bakken fra San Lorenzo Nuovo er det to muligheter videre. Den ene pilen følger SR2, mens den andre, som er den offentlige ruten, tar av rett til venstre og oppover mot lia. Vi var litt i tvil, men heldigvis valgte vi den siste. Det var særlig herfra det ble en så fin vandring.

Endelig ser vi Bolsenasjøen.

Rett oppe i bakken, etter noen få meter tok vi av til høyre og inn på Via degli Scgolietti. Vi forlot ganske snart husene og gikk inn i skogen. Etter en kort stund deler stien seg. Her tar du av til venstre, nesten rett tilbake. Dersom du går rett fram her, som vi først gjorde, forstår du sikkert at dette er feil, for da ser det ganske snart ut som du skal havne tilbake på hovedveien. Neste utfordring er når du kommer til et jorde. Ikke gå opp på det, men ta den bratte stien rett opp, og følg deretter langs jordet. Herfra er det godt merket.

Da vi gikk her, i disse nydelig omgivelsene, kom det en stor gruppe med vandrere mot oss. De hadde dagstursekker, og var nok på en kortere vandring enn det vi var. Iallefall, da vi slo av en liten prat med noen av dem, ble de ganske så over seg da de hørte at vi hadde vandret denne veien helt fra Sveits og skulle videre til Roma.

Vi fikk øye på enda et kjent merke på samme stolpe som veiviseren vår. Vi hadde sett et likedan før også her i Italia. Det røde og grå merket er det som blir brukt på pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Det er Pilegrimsfellesskapet St. Jakob i Norge som har klistret dem opp.

Oliventrær med Bolsenasjøen i bakgrunnen.

Etter 24 kilometer på seks fantastiske timer kom vi til inn til Bolsena, på oversiden av byen. Det første som møtte oss var Piazza Monaldeschi hvor Rocca Monaldeschi og Chiesa di San Salvatore ligger. Festningen er datert tilbake til 1156. I 1295 var det Monaldesschi della Cervara-familien som dominerte i Bolsena og de begynner å restaurere festningen. Etterhvert ble dette til et herskapshus. Fra det 1700. århundre ble festningen brukt som fengsel og lager. I dag er det museum her.

I tillegg til festningen er Chiesa di San Salvatore altså det første som møtte oss i Bolsena. Den har gjennomgått store restarureringer etter en brann i 1914.

Vi ante ingenting om hvor vakker Bolsena var. Under planlegginga hadde vi først tenkt å ta en fridag her, men så ombestemte vi oss. I løpet av oppholdet her var det nesten så vi angret oss. Bolsena ligger altså ved Bolsenasjøen og har litt over 4000 innbyggere. Det er uenighet om Bolsena er en etruskisk by, men det er helt sikkert at den er fra romertiden. Byen er bygget mellom kanten av krateret som utgjør Bolsenasjøen og oppover lia derfra.

Vi har knapt nok bodd mer herskapelig enn på VesConte Residenza D'epoca dal 1533, eller bare Il Vesconte som det også bare kalles, midt på Piazza San Rocco. Vi betalte bare kr. 530 for dette flotte oppholdet, riktignok uten frokost, men allikevel. Dette er et gammelt aristokratisk hus, og nevnes også som Bed and Breakfast.

Det store maleriet er døra inn til badet på rommet vårt.

Utsikt over Piazza San Rocco fra rommet vårt.

Klokka var heldigvis bare halv tre da vi kom til Bolsena, så vi trengte ikke stresse med å rusle rundt i denne fantastiske fine byen. Vi gikk i retning Collegiata di Santa Cristina som ble innviet av pave Gregorius VII i 1077. Dette er en helgen- og mirakelkirke og er dermed en naturlig stopp for pilegrimer på Via Francigena.

Historien forteller om en elleve år gammel jente som het Cristina som på grunn av sin skjønnhet ble holdt i et tårn av sin far. Faren, som var hedning, prøvde å tvinge datteren fra sin kristne tro, men til ingen nytte. Hun ble mishandlet, men ble trøstet av tre engler. Til slutt ble hun satt i fengsel og en dommer dømte henne til den grusomme straffen at det skulle henges en kvernstein rundt halsen hennes og hun skulle kastes i Bolsenasjøen. Men englene sørget for at steinen fløt og hun ble reddet. Hennes far derimot døde av dette synet. Cristina ble ført tilbake til fengselet der hun ble torturert og til slutt drept med piler. Senere ble hun gjort til helgen.

Mirakelet skjedde da en prest i 1263 foretok en lang og vanskelig pilegrimsreise for å styrke sin tro. Under en messe i Collegiata di Santa Cristina så han bloddråper som rant fra corparale og alterduken og ned på marmorgulvet.

Collegiata di Santa Cristina i bakgrunnen.

Vi måtte selvfølgelig skaffe oss stempel i pilegrimspasset vårt i Collegiata di Santa Cristina.

Trekors med en bue dekorert med englehoder.

Santa Cristina.

I katakombene står sarkofagen med resterne av Santa Cristina.

I samme rom som Santa Cristinas sakrofage står også alteret der mirakelet fra 1263 foregikk. En del av marmorgulvet med dråper av blod på kan sees her.

San Rocco som pilegrim, med vandrestav og kamskjell på kappen rundt skuldrene.

Vi fortsetter å vandre rundt i vakre Bolsena. Gamlebyen ligger oppe langs lia, med trange gater uten trafikk.

Det er delvis bratt i Bolsena, og det er mye brostein.

Ansikter i keramikk henger både på vegger og i lufta i Bolsena. Mener jeg har lest at det er en keramiker i byen som lager disse. Fantastiske fine er de iallefall.

Selvfølgelig måtte vi ned til sjøen. Vi gikk den flotte gata som går rett nedover fra Piazza Matteotti til Piazzale Dante Alighieri. Alléen skulle bl.a. oppmuntre innbyggerne til å bruke stranda, det skulle jo være så helbredende å bade i sjøen. Den ble påbegynt i 1869 og på hver side av veien ble det plantet 220 trær som har fått vokse vilt.

Det var veldig vakkert å se solnedgangen fra havna. Hele oppholdet i Bolsena toppet seg med en god middag senere på kvelden. Også her møtte vi de fleste av de andre pilegrimene, så det var flere enn oss som ønsket et opphold her.