Viterbo i Italia.

For andre gang i vår pilegrimsverden skulle denne dagen i Viterbo være en fridag fra vandring. Nå skulle vi bare være turist i denne flotte byen. Da vi kom ned til frokost på Torre Di Vico Residenza D'Epoca denne morgenen hadde vertinnen dekket på til en god frokost.

Viterbo er en av mange fantastiske byer langs Via Francigena. Den er opprinnelig en etruskisk by fra ca. 310 f.Kr og ble overtatt av romerne. Under middelalderen var den av betydelig størrelse, bymuren var hele fem kilometer lang i det 1300. århundre. I løpet av andre verdenskrig ble Viterbo bombet og sterkt ødelagt. I dag har den noe over 60 000 innbyggere. 

Rett nedenfor vårt bosted ligger Piazza del Gesù der det står en fontene med samme navn. Den er første gang nevnt i et dokument i 1450. 

Selv om en har en fridag så betyr ikke det at det blir få skritt på skrittelleren. Det er jo så mye å utforske nesten uansett hvor vi er. Men vi tar det med ro, vi har hele dagen på oss. 

Den opprinnelige Chiesa della Santissima Trinità dateres tilbake til 1256. Den gamle kirken ble restaurert i 1421 etter at den ble sterkt skadet i en brann. Fra 1737 og framover ble den fullstendig gjenoppbygd. 

Kapellet Madonna Liberatrice med et stort marmoralter. Rundt Madonna-bilde og på sideveggene er det mange ex voto av sølv. 

På Piazza San Fauistino var det et frukt- og grøntmarked.

Vi var kommet til Piazza della Rocca.

Viterbo er kjent for å ha mange fontener. I tillegg til å pynte opp torgene ble de brukt til å hente vann som skulle brukes i hjemmene. Piazza della Rocca har selvfølgelig også sin fontene, La Fontana della Rocca. Denne fonten ble restaurert mot midten av 15. århundre. 

En del av La Fontana della Rocca.

Basilica di San Francesco alla Rocca er en av sognekirkene i Viterbo. Kirken ble bygget fra 1237. Den ble restaurert i det 16. og 17. århundre. I 1944 ble delvis ødelagt da de allierte bombet byen og ble bygd opp igjen og gjenåpnet i 1953. 

Santuario di Santa Rosa er både en kirke og et kloster. Den opprinnelige kirken dateres tilbake til 1632. Dersom vi ser enda lengre tilbake så ble den første hellige konstruksjonen første gang nevnt i 1235. Da Pave Alexander IV hadde flyttet kroppen til Santa Rosa fra en annen kirke like ved fikk kirken dette navnet. Kirken ble ødelagt i midten av 14. århundre og deretter renovert igjen på 1600-tallet. Den nåværende kirken ble innviet i 1850 mens kuppelen ble bygget i 1913.

Santa Rosa di Viterbo ble født av fattige og fromme foreldre i Viterbo ca 1233 og døde allerede i 1251. Allerede som liten hadde hun et sterkt ønske om å hjelpe de fattige, og om et liv i bønn. Som 15-åring ønsket hun å gå i kloster, men lyktes ikke på grunn av sin fattigdom. Deretter levde Rose et frivillig tilbaketrukket liv i huset til sin far, i bot og bønn og bort fra offentligheten og samfunnet. Bare noe få ganger gikk hun ut for å be folk om å gjøre bot. I 1250 var Vitebo i opprør mot paven. Da hun tok paven sin side mot keiseren ble hun og familien forvist fra byen. Da pavens side vant Viterbo fikk hun komme tilbake. Rose døde i sin fars hus og ble senere gjort til helgen.

Santa Rosa di Viterbo i Santuario di Santa Rosa.

Da vi kom til Piazza della Morte var vi nesten tilbake til vårt bosted. Vi syntes vi hadde fått med oss mye allerede. 

Torre Di Vico Residenza D'Epoca er bygningen med tårnet, og vi hadde rom oppe i tårnet.

Selv om vi nå var tilbake til området der vi bodde så ville vi fortsette å utforske byen. Etter en lunch gikk vi til Piazza San Lorenzo, det store torget hvor blant annet Cattedrale Di San Lorenzo ligger. Dette er bare tre minutters gange fra der vi bodde. Katedralen ble bygget i det 1200. århundre.

På Piazza San Lorenzo finner vi også Palazzo dei Papi. Palasset er et av de viktigste byggene i byen og ble bygget i 1257-1266. Som navnet tilsier var dette bolig for paven. I det 1300. århundre valgte nemlig flere paver heller å bo i Viterbo enn i Roma. Vitebro ble pavens sete fra 1257. I 1261 søkte pave Alexander IV tilflukt i Viterbo og flyttet hit, der han døde samme år. Han ble etterfulgt av pave Urban IV og han satte aldri sin fot i Roma. Og slik fortsatt det til 1281. 

Palazzo dei Papi.

Vi går videre til Piazza del Plebiscito som er det politiske og administrative sentrum i dag. 

Det vakre tårnet, som er 44 meter høyt, ble bygget i 1489 som erstatning for tårnet
som tidligere hadde vært her. Dette hadde kollapset noen år tidligere.

Gjennom en port fra Piazza del Plebiscito, under Palazzo dei Priori, åpner det seg en gårdsplass der du finner Fontana di Palazzo dei Priori. Fontenen dateres tilbake til 1624. Den er restaurert flere ganger gjennom årene og særlig i løpet av 1800-tallet. 

Fra motsatt side av Fontana di Palazzo dei Priori ligger Palazzo dei Priori. Palasset ble påbegynt i 1460 for å huse sete til guvernøren i San Pietro patrimonium, en av den tids fire provinsene som ble etablert av Pave Innocent III. Bygginga foregikk over lang tid og sto ikke ferdig før i det 16. århundre. Palasset var virkelig verd å besøke. Da vi var på vei ut møtte vi de to tyske pilegrimene, Josef og Jürgen, ved resepsjonen. Senere på kvelden spiste vi middag sammen med dem, en veldig hyggelig kveld.

Fra Palazzo dei Priori fortsatte vi vår vandring i Viterbo. Det er så mye å se. 

Pallazo Gatti ble bygget i 1266 av familien med samme navn. Det skulle være et symbol på den politisk makten til familien.