Fra Eidsbygda, om Trollstigen, Geiranger og Lom, til Grov Camping i Tessanden.

 Etter en fin overnatting på Saltkjelsnes Camping i Eidsbygda var vi klar for en ny dag på veien. Vi hadde snakket om at vi kunne tenkt oss å prøve den splitter nye Romsdalsgondolen i Åndalsnes, men koronasituasjonen gjorde oss litt usikker. Uansett skulle vi kjøre om Åndalsnes. 

Vi kjørte om Isfjorden som ligger innerst i Romsdalsfjorden. 

Underveis kunne vi se over fjorden og til Åndalsnes. Derfra skimtet vi også kablene til gondolen opp til Nesaksla. 

I Åndalsnes bestemte vi oss fort for å ikke ta gondolen opp til Nesaksla. Det var en time til den startet å gå, og det var allerede kø av folk som skulle opp. Vi ville heller bruke tiden vår på andre ting denne fine dagen. 

Helt nede ved fjorden ligger opplevelsessenteret Norsk Tindesenter. Her lå også to hurtigruter i opplag pga koronaen. 

Fra Åndalsnes kjørte vi E136 og ved Sogge Bru tok vi av på Fv63. Derfra var vi på en av Norges 18 nasjonale turistveger. Vi har kjørt to av disse veiene før, Valdresflya og Atlanterhavsveien, men i løpet av sommeren skulle det bli flere. Underveis skal vi oppleve stupbratte fjell med fantastisk utsikt, fjorder og frodige daler. 

Ferdselen over fjellet her var først bare en sti før det ble utvidet slik at en kunne bruke hest. Arbeidet med Trollstigen ble påbegynt i 1933 og ble åpnet av Kong Haakon i 1936. Trollstigen har 11 hårnålssvinger og har en stigning på 1:12. Det er mange som kvier seg for å kjøre her, men veien er god og det er mange møteplasser. Det verste er å møte busser (som ikke skal være over 13,1 meter lang) og andre store kjøretøy. Veien er vinterstengt, og åpen fra midten av mai til snøen kommer på høsten. 

Også denne dagen, som dagen før, så vi at vi måtte regne med tåke på toppen. Meldingene var fine og vi håpet at det ville lette etter hvert, men da vi startet på Trollstigen kunne vi ikke se toppen. 

Stigfossbrua er fra da veien ble bygget i 1936. 

Som fryktet lå tåka tykk oppe ved utsiktspunktet øverst på Trollstigen. Det gjorde det hele til en litt trolsk stemning. Vi bestemte oss for å ta oss litt mat i påvente av at tåka kanskje ville lette, noe den heldigvis gjorde. 

Vi passerte fjellovergangens høyeste punkt på 856 m.o.h. og så tilbake på fjelltoppene Kongen og Bispen.

Naturen er utrolig vakker etterhvert som vi kjører nedover dalen. 

I jordbærbygda Valldalen, der veien krysser elva Valldøla, ligger Gudbrandsjuvet. Her er det lagt til rette slik at du kan se juvet med jettegryter og formasjoner i fjellet på nært hold. Her er også kafé dersom du ønsker å ta en pause. Navnet har juvet fått etter et sagn fra 1400-tallet som forteller om Gudbrand som stakk av med sin brud og reddet seg fra forfølgerne ved å hoppe over juvet der det er smalest. Om han fikk med seg sin brud over sies det ingenting om. 

Det nederste skiltet viser at vi er på en Nasjonal turistveg. 

Vi passerer sentrum av Valldal og kjører videre til Linge ferjekai. En kort ferjetur over Norddalsfjorden tok oss til Eidsdal.

Vi kjørte Eidsdalen, og ved enden av Eidsvatnet var vi på utkikk etter en spesiell hytte. Sommeren 1970 tok nemlig mine foreldre med seg meg og mine to søstre på ferie hit. Hytta fant vi, og det morsomme var at den nesten ikke var forandret. 

Bilde vi tok av hytta i 1970. 

2021-utgaven. 

Neste stopp var utsiktpunktet Ørnesvingen. Herfra bukter 11 hårnålssvinger seg bratt nedover lia mot bygda Geiranger. Dit er det fantastisk utsikt, i tillegg til over Geirangerfjorden. Denne fjorden er, sammen med Nærøyfjorden, å finne på UNESCOs verdensarvliste, som Vestnorsk Fjordlandskap. 

Noen av de syv fossene "De syv søstrene" skimtes så vidt mellom fjellsidene der fjorden bøyer av. 

Veien videre opp fra Geiranger svinger seg også bratt oppover.  

Utsikt ned mot Geiranger og utover fjorden. Midt på bilde til høyre ser vi Ørnesvingene.

Djupvasshytta til venstre på bilde ligger på 1030 m.o.h.

Langs Djupvatnet. 

Ved enden av Langvatnet slutter den Nasjonale turistvegen som startet ved Sogge bru utenfor Åndalsnes.  Vi kom til veikrysset der Fv63 ender og går inn på vei Rv15. Der går veien til høyre inn i Oppljostunnelen mot Strynefjellet, mens vi skal til venstre. På bilde under luncher vi og har utsikt over Langvatnet og krysset vi har passert. 

Pollfoss i elva Framruste, en sideelv til Otta. 

Vi kjører forbi Grotli Høyfjellshotell og strake veien til Lom. Der måtte vi se den flotte stavkirka som trolig er fra 1150-tallet. Dette var den viktigste kirken mellom Nidaros (Trondheim) og Hamar i middelalderen. Her delte bygdefolket plassen med alle pilegrimer som var på reise. Under utgraveringer i 1973 ble det bl.a. funnet kjærlighetsbrev, i tillegg til den største samlinga av gamle mynter fra hele Europa. 

Svartedauden i 1349 satte en stopper for besøkende i kirka. Deretter lå kirka uforandret i nesten 300 år med nedgangstider. Det var først da reformasjonen kom til Norge i 1537 at det ble forandringer. I 1608 kom den første ombygginga som forandret Lom stavkyrkje fra katolsk til luthersk. Kirka ble utvidet flere ganger. Det er ikke mye av det opprinnelige interiøret som er igjen fra Middelalderen. Det ble også utført flere omfattende restaureringer og reparasjoner, både i 1930-åra, på 1950-talet og i 1973.

De fleste av den store samlinga av malerier i Lom Stavkyrkje er malt av Eggert Munch, antagelig mellom 1710-1736. 

Altertavla med bilde av nattverden er fra 1669 og ble malt av en ukjent kunstner. De to englene foran tavlen er fra 1721.

Prekestolen ble utsmykket i 1793.

Takmaleriet over koret ble gjort av en ukjent kunstner etter ombygging av kirka i 1608. Det har motiv fra Jesu dåp. 

Veien fortsatte videre på Rv 15 til Garmo der vi tok av en bomvei i retning Viavang i Brimiland. Vi passerte Brimi Fjellstugu, men dette var ikke vårt mål for dagen. 

Vi fortsatte på veien på nordsiden av innsjøen Tesse til vi kom til Rv 51. Derfra var det kort vei til Grov Camping hvor vi tok inn på en bitte liten campinghytte. 

Tror ikke det er mange campingplasser som har vasker fra Villory og Boch på sanitæranlegget. 



Under sees dagens etappe. Vi startet ved Eidsbygda, kjørte om Isfjorden til Åndalsnes. Videre rute viser kartene. Først til Geiranger (den mørkeste blå veien), og deretter videre til Grov Camping. 





Forrige etappe                         Neste etappe