Vi tok inn for en natt på Havila Hotel Raftevold i Grodås. Etter å installert oss, og slappet av litt, fikk vi lyst til å bli her i to netter. Heldigvis hadde de ledig rom. Vi trivdes veldig godt i Grodås, og en rusletur langs Hornindalsvatnet er å anbefale. Til høyre på bildet under ses hotellet vårt.
Vi tok også veien til Anders Svor Museum som ligger i sentrum av Grodås. Museet ble åpnet i 1953 og er dedikert til bygdas store sønn, billedhuggeren Anders Svor (1864-1929). Her er de fleste av Svor sine arbeider samlet, 450 i tallet. Museet var stengt da vi var der, men vi ruslet litt rundt i skulpturparken.
Selveste sjøhelten Tordenskiold vokter utenfor museet.
En av de tingene vi hadde på reiseplanen vår var en tur ned Norangsdalen. I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å overnatte i nærheten av, eller i Grodås. Men i ettertid er vi bare glade for at vi gjorde det. Nå hadde vi nemlig en hel dag til disposisjon, så vi hadde god tid til å se oss rundt i området.
På vei til Nordangsdalen stoppet vi ved Horndøla bru som krysser elva Horndøla. Steinbrua er 52 meter lang, og sannsynlig bygd i perioden 1810-1813. Brua ble restaurert i 1993/94. I den ene enden av brua er det mura fast en stein som kommer fra en jettegryte. Det er to historier om Giftesteinen/Jomfrusteinen som den blir kalt. Den ene historien går på at brudefølget gikk til denne steinen og at bruden måtte krype gjennom steinen under alles påsyn. Kom hun seg gjennom var alt i orden, kom hun seg ikke gjennom var hun sannsynligvis gravid. Den andre historia går ut på at budeiene på setrene i området måtte gå gjennom steinen når de kom i mai, og deretter når de avsluttet arbeidet på seinsommeren. Dette for å se om de hadde vært løssluppen i løpet av sommeren. Dette kan vi lese på nettsiden til Nordfjord.
Vi kjørte Fv60 i retning Hellesylt. Etter nesten 23 km, fra Grodås, tok vi av der Norangsdalen begynner. Den 18 km lange seterdalen som går ned til Øye ved Hjørundfjorden er en av de trangeste dalene i Norge, om ikke den trangeste. Det er vanlig at veien er stengt vinterstid ettersom faren for snøras er stor her. På en plakat kan vi lese at Norangsdalen fra gammel tid har vært bindeledd mellom Indre Sunnmøre og Nordfjord. Det er spor etter en gammel kjøre- og ridevei fra 1846 flere steder. Dagens vei, som ble bygd da det økte på med turister her, ble bygd i 1893-1898, og er i dag fylkesvei 655.
Fjellene som følger dalen nedover går opp til nær 1700 meter. Mest kjent er Slogen, Sørskredtinden og Kvitegga.
Geilskredbrua ble ødelagt av ras i 2007, men restaurert i 2011.
Norangsdalen var viktig for å få nok mat til husdyra, og for nok melkeproduksjon, derfor hadde gårdene setrer her. Ved Stavbergvatnet ligger Stavbergsetra.
Bygningene på Stavbergsetra er plassert inn til store steiner for å ligge mest mulig i le for snøskred. De er også bygget vegg i vegg. Nesten hver vinter går det snøras over taka. Det var på 1800-tallet at setring var på det meste i dalen. Opprinnelig bodde budeiene på setra hele sommeren, men etter at nyveien kom dro de opp på kvelden for å melke og overnattet for å ta morgenstellet. Neste morgen kjørte de melka ned til Øye, og brukte dagen til å arbeide på gården før de igjen dro opp til setra for å melke på kvelden. Det gikk nedover med seterdriften fra 1920-åra, og fra 1950 var det for det meste helt slutt. I dag beiter husdyr i dalen og setrene er mest et kulturminne. De blir brukt av bøndene for overnatting ved friluftsliv.
 |
| De er ikke store, husa på Stavbergsetra. Stedet blir tatt vare på for framtiden med støtte fra Kulturminnefondet. |
Et samspill mellom naturen selv og beitende husdyr gjør at Norangsdalen har et rikt biologisk mangfold.
Under ser vi eksempel på at Nordangsdalen er en av Norges smaleste dalføre, der veien svinger seg rundt fjellsiden.
I 1908 kom et stort jord- og steinras fra fjellet Keipen. Det store raset, også kalt Storesvora, fylte opp dalbotnen med stein. Heldigvis var det ikke folk eller budskap i området da dette skjedde, derfor gikk det ikke liv. Elva Lygna ble sperret av raset og setrene til gårdene Norang og Skylstad ble lagt under vann. Slik ble Lygnstøylvatnet til.
På bunnen av Lygnstøylvatnet ligger deler av den nye veien som ble ferdig noen få år før raset gikk. I vannet finnes også stabbesteiner og bruer, i tillegg til tufter etter minst 11 sel og utløer. Disse kan sees fra fylkesvegen. Det finnes også steingarder og rydningsrøyser på setervollen, og gamle trær. Lygnstøylvatnet er blitt et populært sted å dykke, men stedet er et kulturminne og det må tas ekstra hensyn. Både til hvor en kan dykke og hvordan en skal oppføre seg. Det står å lese på et skilt ved vannet.
Nederst i Nordangsdalen ligger Hotel Union Øye. Dette historiske hotellet er fra 1891. I følge nettsiden til hotellet er de 30 rommene oppkalt etter kjente personer som har bodd der, som Keiser Wilhelm II, Kong Oscar II, Dronning Maud, Kong Haakon, Karen Blixen, Knut Hamsun og Edvard Grieg. Dette hotellet har nok priser som er godt over det vi kan tenke oss å bruke på å sove en natt, så vi kjører bare videre.
Norangsdalen slutter ved Øye som ligger ved Nordangfjorden, en fjordarm av Hjørundfjorden. Ved forrige århundreskifte ankret store skip med turister opp her i Øye. Hestekjerrer fraktet mang en gjest på den gamle veien gjennom Norangsdalen og til Hellesylt hvor turistskipene plukket dem opp igjen.
Vi tok en fotopause ved Indre Urke. Utsikten derfra er nydelig, både utover og innover fjorden.
Vi ankom Leknes Ferjekai, og mens vi ventet på ferja benyttet jeg sjansen til å ta enda noen bilder av flotte motiver.
Fra ferja mellom Leknes ferjekai og Sæbø, midt ute i Hjørundfjorden.
Det skal gå en ferje fra Sæbø og utover til Standal, noe vi vurderte å ta. Men ifølge matrosen vi snakket med på ferja vi nettopp hadde tatt så gikk den ganske så sjelden. For å kjøre langs Hjørundfjorden måtte vi først kjøre nesten helt inn til Ørsta, for så å kjøre ut til fjorden igjen. Der Fv 655 møter veien Follestaddalen tok vi av til høyre og kjørte til Standal.
Veien fra Standal fører oss langs Hjørundfjorden og rundt hele Kolsåshalvøya. I det vi kommer til Ørsta er vi skrubbsultne og stopper på en utmerket indisk restaurant.
 |
Fra Ørsta tok vi raskeste vei, E39, videre til hotellet på Grodås.
Dagens kjørerute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar