Elins reiseblogg: Gatelangs i Granada, Spania.

I Spania feirer vi enkel jul, dersom det vi gjør kan kalles å feire jul. Derfor har vi god tid til å gjøre andre ting enn forberedelsen til høytiden. De siste dagene før jula 2022 tok vi en tredagers tur til Granada, med rutebuss fra Malaga.

Vi har vært i Granada to ganger før. Begge gangene var Alhambra målet. Den første gangen kom vi med bil, men ettersom vi ikke hadde bestilt billetter til det aller beste på forhånd fikk vi ikke med oss alt. Men det skal sies at det var mye flott å se allikevel. Den gangen var vi ikke innom sentrum av Granada i det hele tatt. Den andre gangen tok vi en arrangert busstur fra Benalmadena, der vi bor, inkludert billetter til hele området. Etter besøket på Alhambra kjørte bussen ned til sentrum og vi fikk litt tid til å se området rundt katedralen. Men nå hadde vi altså tre dager til disposisjon, og de dagene ble utnyttet maksimalt. Når vi drar til nye steder, og særlig store byer, går jeg alltid opp en rute over hvor det vi mest ønsker å se ligger. Da slipper vi å farte rundt på leting etter hver enkel opplevelse, og vi kaster ikke bort noe tid.

Granada er en spennende by, full av kultur, kunst og historie. Jeg tar med hva jeg skrev om byens historie etter vårt korte besøk der for noen år siden.

"Granada ligger ved foten av fjellkjeden Sierra Neada. Her har det bodd folk siden starten av historisk tid. Her har det bl.a. bodd fønikere og grekere. I de siste århundrene f. Kr var det romerne som styrte her. I utkanten av Granada ble det opprettet et jødisk samfunn, og sammen med maurerne tok de byen i 711. Maurere er betegnelsen på muslimer som kom fra Nord-Afrika. Da de kristne erobret Cordoba i 1236 var det mange av maurerne derfra som søkte sikkerhet i Granada. I 1492 erobret styrkene til de katolske monarken dronning Isabella og hennes mann Ferdinand byen, og maurenes siste bastion i Spania var tatt. I 1501 prøvde den første erkebiskopen å få de ikke kristne døpt. De som ikke ville la seg døpe måtte flytte fra byen og mange valgte det siste. En god del av de som ble igjen, og som lot seg døpe, beholdt sin islamske tro i hemmelighet."

Etter å ha ankommet Granada med buss valgte vi å gå fra busstasjonen til hotellet vårt. Dermed fikk vi også med oss noe av byen helt fra starten av. Vi kom etter hvert til Basílica de San Dios, fra 1737. Den er en av de beste eksempler på en barokkirke i Granada, og er rikt dekorert med polykromt tre med skulpturer av helgener, med stor overvekt av gull. Den imponerende hovedaltertavlen er også dekorert i gull og med en figur av Jomfru Maria i midten. Du kan besøke de forskjellige rommene i kirken, som kontorene og sakristiet.

Ikke langt unna Basílica de San Dios ligger Iglesia del Perpetuo Socorro. Kirken har sin opprinnelse i det siste tiåret av 1600-tallet.

Det kongelige klosteret Real Monasterio de San Jerómino består av kirke og kloster. Dessverre var ikke det åpent da vi gikk forbi så det ble bare bakgården vi fikk se.

Vi hadde enda ikke kommet fram til hotellet vårt.

Etter å ha installert oss på hotellet tok vi ganske fort fatt på å utforske sentrum av Granada. Men først måtte vi ha noe å spise.

Ikke alle er like begeistret for speilveggen på dette bankbygget på torget Plaza Isabel la Católica.

Corral del Carbón er fra senmiddelalder, 1300-1332. Opprinnelig ble dette bygget for å lagre og selge hvete, i tillegg var det overnatting for kjøpmenn som brakte varene til Granada. Senere ble det brukt som friluftsteater. På 1800-tallet ble Corral del Carbón erklært som et nasjonalt monument. I 1933 ble eiendommen overtatt av staten, det ble restaurert og ble en del av byens kulturarv. Her er en stor sentral uteplass, og i dag er det galleri her, i tre etasjer. Det koster ingenting å komme inn.

Bakgården til Corral del Carbón har en middelalderbrønn midt på plassen.

Alcaicería er et gammelt muslimsk silkemarked som ble bygget under Nasrid-perioden, og er det eneste som fortsatt er igjen av sitt slag i Spania. Det ble bygget som en lukket firkant med ni dører. Den ble etter hvert utvidet, men med en gradvis nedgang i silkehandelen i de to påfølgende århundrene, ble det åpnet for andre tekstilforretninger. Det kom også til verksteder for lær, kakao, krydder osv. Informasjonen er fra et opplysningsskilt på stedet. Basaren brant ned en gang i 1840-årene, og ble senere bygd opp igjen.

Vi besøkte altså Granada de siste dagene før jul, og byen var selvfølgelig pyntet til høytiden. På Plaza de Bib-Rambla sto et stort juletre midt på isen der folk gikk på skøyter. Dette torget, som er det store samlingspunktet i byen, var vi også innom sist vi besøkte byen, i 2019.

Plaza de la Romanilla.

På Plaza de Alonso Cano finner vi Iglesia Parroquial del Sagrario, vegg i vegg med katedralen. Her lå tidligere den store moskéen i Granada. Bygginga av kirken begynte i 1705, men på grunn av dårlig økonomi ble arbeidet stoppet, og først gjenopptatt igjen i 1717. Fem år senere var kirken ferdig.

Inngangen til Iglesia Parroquial del Sagrario til høyre på bilde.

Plaza de Alonso Cano sett fra motsatt side.

Rett ved siden av Plaza de Alonso Cano ligger Plaza de las Pasiegas, fra slutten av 1600-tallet. Her var vi også innom da vi hadde et veldig kort opphold her i sentrum av Granada i 2019. Da var målet katedralen som ligger her. Ettersom vi hadde besøkt den tidligere sto vi over denne gang, men du kan se innlegget mitt derfra her.

Capilla Real, som ligger inneklemt mellom katedralen og Iglesia Parroquial del Sagrario, ble bygget mellom 1504 og 1517. Det var de katolske monarkene som hadde bestilt kapellet som deres gravsted. Men den regjerende dronning Isabella av Castilla døde like før bygginga av kapellet startet i 1505, og hun ble gravlagt i Alhambra. Også hennes mann Ferdinand ble gravlagt der da han døde i 1516. Men da Capilla Real ble ferdig ble begge overført hit i 1521. Du kan se bilder av deres første hvilested her.

Rett ovenfor Capilla Real ligger Palacio de la Madraza. Dette er det tidligere arabiske universitetet og ble senere brukt som det første rådhuset i byen. I dag er det en del av universitetet i Granada. Bygningen ble grunnlagt av Nasrid-kongen Yusuf I og sto ferdig i 1349. Jeg har også litt om Palacio de la Madraza fra vårt tidligere besøk her.

Palacio de la Madraza til høyre.

Vi går fra Palacio de la Madraza og ut den fine portalen til Calle Gran via de Colón.

På vei tilbake til hotellet på kvelden gikk vi igjen innom Plaza de Bib-Rambla. Her gikk folk fortsatt på skøyter, og nå var Fuente de los Gigantes belyst. Fontenen er fra 1600-tallet.

Vi fortsatte videre og stoppet opp på Plaza del Carmen der det var en demonstrasjon mot strømprisene.

På Plaza del Carmen ligger også byens rådhus med kulturminnet Antiquo convento del Carmen.

Veien gikk videre om Plaza Puerta Real, et travelt veikryss i byen.

Siste stopp før vi tok kvelden var Paseo del Salón.

Fuente de las Granadas.

Etter en natts søvn var det bare å begynne å samle gode minner igjen. Første sted vi besøkte denne dagen var Cuarto Real de Santo Domingo. Dette var tidligere et Nasrid-palass, eid av kongefamilien. Det ble bygget rundt 1100-1200-tallet, før noen av palassene som ble bygget i Alhambra. Det besto av to store bygninger, en av dem som bolig. Samme år som erobringen av Granada ga de katolske monarkene stedet til de dominikanske munkene for å grunnlegge klosteret Santa Cruz la Real. På 1800-tallet gikk det over på private hender og et moderne herskapshus ble bygget i stedet. Men i 1990 kjøpte Granadas bystyre eiendommen og begynte rehabilitering, og i 2015 ble Cuarto Real de Santo Domingo åpnet for publikum.

Vi fortsetter vandringa og stopper ved Iglesia de Santo Domingo som ble bygget fra 1512 til 1532. Den ble grunnlagt av de katolske monarkene. Kirken er en del av klosteret Santa Cruz la Real I.

Casa de Los Tiros er en gammel festning fra 1500-tallet. Rett etter byggingen ble huset kjøpt opp av en adelsfamilie, og på fasaden av bygningen kan en se familiens våpenskjold og trojanske helter. Siden 1921 har Casa de los Tiros vært statens eiendom og ble museum som inneholder tegninger, graveringer, plakater, aviser, fotografier og andre dokumenter som dekker Granadas historie fra 1500-tallet til i dag.

Langs husets hovedtrapp henger en samling av kongelige portretter.

Hovedrommet i museet har et fantastisk tretak dekorert med figurer av spanke helter, byster av konger, og inskripsjoner som forteller om deres historier.

Utstilling av Julio Juste (1952-2017), spansk maler og multimediakunstner.

I det vi går ut døra på Casa de Los Tiros ser vi ut på Plaza del Padre Suarez. Et vakkert syn.

Vi rusler videre og kommer til Puerta de Elvira som er en av portene inn til gamlebyen Albaicín. Den delen av porten som fortsatt står igjen er fra 1000-tallet. På grunn av sin størrelse var den hovedinngangen til byen, dette på grunn av at den ble brukt som militærpost og tollkontroll for alle slags varer og produkter, slik som silken jeg har skrevet om lengre oppe her.

Jeg vil ikke vise deg her hva som er på andre siden av Puerta de Elvira, men venter til jeg skal ta deg med inn i den gamle bydelen Albaicín, i et eget innlegg.

Resten av dagen ble brukt både i Albaicin og tilbake i sentrum til mørket kom. Under her har jeg samlet en del bilder på vei hjem til hotellet vårt på kvelden.

Iglesia del Corpus Christi er kjent for mange som "El Hospitalico". Bygginga startet i 1517 for et brorskap som ble stiftet i Santa Fe, og som skulle hjelpe sårede soldater.

På Plaza Isabel la Católica finner vi en stor statue av dronning Isabella de Castilla og Christóbal Colón (det spanske navnet på Christofer Columbus). Her ga dronning Isabella Columbus tillatelse til å foreta sin reise der han oppdaget Amerika i 1492. Columbus reiser ble finansiert av dronningen og hennes mann.