Elins reiseblogg: Sacromonte i Granada, Spania.

Fra bydelen San Pedro i Granada gikk vi gata Camino del Sacromonte til Sacromonte. Sigøynerne som slo seg ned i Granada i det 18. århundre bosatte seg her.

Sigøynerkvartalet Sacromonte har vært et sted for dans og sang gjennom tidene, fra de første romerske reisende kom til Granada og som fortalte om den kunstneriske virksomheten. Framfor alt er det nå zambraene som gir Sacromonte sin berømmelse. Det spanske ordet zambra kommer av det arabiske ordet "zambra" som visstnok betyr festlighet, med nettopp musikk, sang og dans.

Vi tar en tur inn i Museo de la Zambra. Maria La Canastera var en kjent flamencodanser og sanger. Hun ble født i Granada i 1913, og begynte å danse i de typiske zambraene i Sacromonte. Da hun var 19 år var hun allerede godt kjent i flamencoens verden. Maria og hennes familie bodde i denne grotten, som nå har vært åpent for publikum i mange år. I dag er det hennes sønn som driver stedet. To rom og kjøkken er bevart som det opprinnelig var, og kan besøkes på dagtid. Stedet regnes nå som et kulturmuseum og et eksempel på en grottebolig i Granada. Her kan en lære om livet og arbeidet til kunstneren María la Canastera.

Stuen er gjort om til et sted for den mest kjente nasjonale og internasjonale zambraen der en kan nyte det som skal være den beste flamencoen i Granada. Slik organiserte Maria la Canastera sine show i en intim og familiær atmosfære. I dag er det Marias etterkommere som opptrer i hennes fotspor.

Maria la Canastera sitt soverom, med personlige eiendeler og fotografier.

Like ved Museo de la Zambra tok vi veien opp til Museo Cuevas del Sacromonte. Grotter i Sacromonte har i århundrer vært hjemmet til sigøynere, bohemer og flamske kunstnere. Også i dag bor folk i grotter i denne bydelen.

På museumsområdet Museo Cuevas del Sacromonte er det ti-elleve grotter som var tradisjonelle boliger fram til andre halvdel av det 20. århundre. Her kan vi se hverdagslivet til menneskene som bodde her. Museet inneholder også en utstilling som forklarer mer om naturmiljøet i området, inkludert en hage som forteller om fauna og flora, og en frukthage. Her er også grotter som viser tradisjonell handel og håndverk. Området ligger høyt oppe med flott utsikt over Alhambra og Rio Darro-dalen.

Grotter har blitt brukt som boliger i uminnelige tider, enten de er naturlige eller gravd ut av mennesker. Hulene her i Sacromonte er menneskeskapte. Innredning av slike grotter kom an på de økonomiske midlene hver enkel familie hadde, og personlig smak. Gulvene kunne være laget av hardstampet jord, sement, stein, murstein eller fliser. Veggene kunne være slette, hvitkalkede eller dekket av annet materiale.

Den første grotten vi går inn i har et kjøkken ved inngangen, stue i midten og soverommet innerst inne. Inndelingen av hvordan de forskjellige avdelingene ble brukt er for å få god ventilasjon. Der familien var veldig stor ble hulen brukt som soverom med madrasser som ble lagt ut på gulvet, og kjøkken var gjerne i en annen grotte.

I de fleste grottene er det små nisjer som brukes som hyller, slik som her, der radioen står. Jo mindre hulen er jo større er behovet for disse små lagringsplassene.

Mellom kjøkkenet og soverommet er et rom med blant annet et bord og et vaskestell. På veggen til høyre er en åpning der en kan følge med på hva som skjer i stallen. Slike åpninger ble også brukt til å utnytte kroppsvarmen fra dyrene slik at det skulle bli varmere i boligdelen.

Bildet under, som er tatt i 1951, viser Eusebio Sanchez Carrillo og Rafael Sanchez Carrillo som bodde i denne grotten. Rafaels mor var kjent som jordmor. Familien kom fra Almuñécar i 1935 på grunn av borgerkrigen.

Vi går ned til familiens stall som ligger vegg i vegg med grotten de bodde i, men på et lavere nivå. Der ser vi også åpningen vi viste til oppe i beboelsesdelen. Stallen ble brukt til å huse hester, muldyr eller esler, og utstyret til dem. Dersom stallen består av mer enn ett rom, ble et av dem brukt til å oppbevare verktøy eller til å lagre mat som kunne stå seg, som hvete, mandler, krydder osv.

Den neste grotten vi går innom er kurvmakeren. Dette viktige håndverket går tilbake til forhistorisk tid. Her flettet sigøynere kurver sammen mens de gjerne satt og sang sine sanger.

Vi titter innom enda en boliggrotte.

Keramikkverkstedet i dette området går tilbake til forhistorisk tid. Håndverket har utviklet seg gjennom århundrene med hver sin nye teknikk. På 800-tallet, da araberne ankom Andalusia, ble teknikken med å glasere keramikken kjent i Spania.

Smeden hadde også sin egen grotte her i Sacromonte.

Den siste grotten vi besøker er veveriet. Her ble tepper, gobeliner, sengetepper, duker og stoff laget. Til vevingen bruktes både bomull, ull, silke, jute, hamp osv. Tepper kom til Spania med araberne. Det er historisk dokumentert at maurisk billedvev hadde både dekorative motiver og flotte materialer.