Dag 8: Fra Havøysund, om Alta, til Tromsø.

 Vi hadde blitt møtt av en hyggelig vert i Havøysund kvelden før, og hadde fått en oppgradert leilighet, med utsikt mot Havøysund Bru. Han hadde nemlig gjort en dobbeltbooking. Havøysund bru forbinder Havøysund med fastlandet, og ble offisielt åpnet av Kong Olav V etter at Fv 889 var ferdig bygd utover hit. Før det var det bilferje hit fra Snefjord.  

Nå var vi klare for å fortsette mot nye opplevelser. Vi vil bare se oss litt om her i sentrum før vi forlater Havøya. 

Tettstedet Havøysund, som ligger på 71 grader nord, har i overkant av 900 innbyggere og er Måsøy kommunes administrasjonssenter. Den viktigste næringa i Havøysund er, i tillegg til fiskeri, to fiskeindustribedrifter og landets nordligste klippfisktørkeri. Som så mange andre steder i Finnmark ble Havøysund fullstendig lagt i ruiner av den tyske okkupasjonsmakten høsten 1944. 

Havøysund kirke er fra 1961 og har 300 sitteplasser. 

Rett etter brua starter Nasjonal Turistveg Havøysund som går mellom her og Kokelv. Herfra har vi fin utsikt over Trangsundet og Havøysund. Vi hadde kjørt denne turistvegen motsatt vei dagen før også. Dette ble den tredje tur/retur-strekningen vi kjører på denne turen. 

Vi har kjørt over høyden mellom Havøysund og Selvika. Her oppe er det en fantastisk utsikt over havet og veien vi skal kjøre videre. Den siste rasteplassen vi hadde stoppet ved i går kveld ligger innerst i bukta på andre siden av den lille halvøya som stikker ut i sjøen midt på bilde. 

Fem minutters kjøring forbi Snefjord rasteplass tar vi av Fv 889 og kjører noen hundre meter, bare for å se hva som er der. Da vi kommer til Slåtten snur vi igjen.

På nettsiden til Nasjonale Turistveger hadde vi sett et bilde av Sfinxn, også kalt Måsøyløven. Vi hadde sett etter den da vi kjørte andre veien, men ikke funnet den. Nå var vi på ekstra utkikk, og sannelig var den. Den store naturlige steinformasjonen har fått navnet sitt fordi den kan ligner en liggende løve. 

Den spesielle oppbygginga av Sfinxn, lag på lag med stein, minner oss veldig om lignende formasjoner som vi har sett i naturreservatet El Torcal de Antequera, i Spania. El Torcal de Antequera er en del av UNESCOs verdensarv. 

Ved Kokelv er vi ferdig med Nasjonal Turistveg Havøysund. Men vi kjører videre samme vei som i går, og mellom Kokelv og Smørfjord møter vi en liten flokk med reinsdyr. 

Det er nå vi må bestemme oss for veien videre i denne ferien. Den opprinnelige planen var å kjøre til Lakselv igjen og så videre til Karasjok og Kautokeino, og videre hjemover. Det var faktisk et stort ønske, men så var det bare det at det der var meldt et voldsomt regnvær, i tillegg til mye torden og lyn. Dette lokket ikke noe særlig, og dessuten følte vi at vi ikke var helt klar for å starte på veien hjem. Som jeg fortalte i innlegget i det vi kom til Tromsø med hurtigruta, som vi opprinnelig hadde billett til, så skulle vi velge om vi derfra skulle kjøre Finnmark eller Senja, Andøya og Lofoten. Det beste været skulle bestemme. Men ettersom vi likte oss så godt på MS Nordkapp så forlenget vi seilasen til Kirkenes. Da sa det seg selv at vi måtte kjøre Finnmark derfra. Nå hadde vi begynt å snakke om at kanskje skulle slå på stortromma og kjøre Senja, Andøya og Lofoten i tillegg. Vi visste at det da ville bli en lang ferie, men vi har jo mer enn nok tid. Som tenkt, så gjort. Dermed ble Alta nå neste mål.

Etter å ha passert Skaidi ser vi ganske fort flere flokker med reinsdyr. Her ser vi også mye av det samme som vi har sett tidligere, særlig over Børselvfjellet, død fjellbjørk. Mange av trærne ser ut som de er ødelagt av brann, men synderen er larver av to sommerfuglarter. Det heter seg at den indirekte årsaken kan være menneskeskapte klimaendringer, og at det kan ta 30-50 år før skogen kommer tilbake. Dette er et problem i store deler av Finnmark og Troms. 

Over fjellområdet Sennalandet er det lite trafikk og veien er god, så det går fort unna. Denne veien er ofte stengt om vinteren ettersom den er svært værutsatt. 

Før vi kommer inn til Alta går veien ned mot Altafjorden. Nå har vi kjørt langs alle de fem store fjordene i Finnmark som vi på skolen, for lang tid siden, lærte slik: Alle Piker Løper Til Vinduet. Det er bare det at vi nå har kjørt dem motsatt. Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjorden, Porsangerfjorden og Altafjorden. 

Nordlyskatedralen i Alta sto ferdig i 2013. Katedralen er kledd utvendig med titan. Bygget er utformet som en spiral som svinger seg oppover bygningskroppen opp mot et klokketårn. Vi var der på en lørdag og katedralen var stengt. Stengt er det også på søndager. 

Like ved Nordlyskatedralen står en statue over Kristian Birkeland (1867-1917). Hans fulle navn er Olaf Kristian Bernhard Birkeland, og var en norsk professor i fysikk som løste nordlysets gåte. 

Hjemmeluft er en bydel Alta. Det er der Alta Museum ligger. Museet formidler Altas lange historie, fra steinalder og framover til dagens samfunn. Altas rike ressurser har tiltrukket seg mennesker til alle tider. I tillegg til bergkunst og verdensarv formidles her samisk og kvensk kultur, handel, Altasaken, nordlysforskning, tradisjonelle næringer og laksefiske i Altaelva, i tillegg til mye mer. 

Utenfor Alta Museum står den store globusen som forteller at dette er et verdensarvsted. 

Bergkunsten i Alta er en av de åtte norske stedene på UNESCOs verdensarvliste. Av de norske har vi tidligere vært på disse stedene: Bryggen i Bergen, bergstaden Røros, Vegaøyene, vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden). Vi har enda til gode å besøke: Urnes stavkirke, Struves meridianbue og Rjukan-Notodden industriarv. 

Altas verdensarv, som ble innskrevet på lista i 1985, består både av helleristninger og hellemalerier, de eldste over 7000 år gamle. Bergkunsten ble til over en periode på fem tusen år. I denne tiden var Alta en viktig møteplass, både for mennesker fra kyst og innland. Informasjonen fra Alta Museum har vi fra brosjyrer vi fikk på museet. 

I den snøfrie perioden av året leder de snekrede gangstiene deg gjennom verdensarvområdet ute. 

Bergkunsten på Hjemmeluft forteller om livet under polarhimmelen og midnattssol. Menneskene samarbeidet om jakt på rein, elg og bjørn, om hvalfangst og kveitefiske. De fisket torsk og sei, plukket bær og vekster, og de sanket egg. Båter var et viktig framkomstmiddel, og om vinteren var truger og ski godt å ha for å komme seg fram i dypsnøen. 

Graviditet og fødsel gjorde nok like stort inntrykk på menneskene den gangen som nå. Gleden og undringen over at livet stadig oppstår på ny, i forskjellige former, er felles for alle mennesker, uansett når eller hvor de levde, eller lever. I bergkunsten er det både gravide mennesker og drektige dyr. 

På bilde under kan en se verdens eldste bilde av et fangstgjerde for villrein. Rundt 30 reinsdyr er drevet inn gjennom åpningen, og flere er på vei inn. For mennesker som livnærer seg av jakt, fangst og fiske er det viktig at naturen går sin vante gang, at nytt liv blir skapt. På neste bilde kan vi se to elger som parer seg. 

Det er ikke bare båter på bilder under. Elgen er også nærværende. Framme i stavnen på mange av båtene er det nemlig et elghode. Dette er vanlig på bergkunstbåter på Nordkalotten for 5000- 7000 år siden. Elghodene var trolig skåret til av et stykke tre. Kanskje skulle elgens styrke og svømmedyktighet få båten trygt over vannet. 

Ser du nøye på bilde under kan du se en jeger med buen hevet foran en stor reinflokk. Bueskytteren på bilde er en mann, men det er ingenting i bergkunsten som tyder på at det bare var menn som jaktet og fisket. 

Helleristningene i Alta ble laget på svaberg i strandsonen. På grunn av landhevinga etter siste istid ligger de eldste ristningene i dag høyest i terrenget, 8-25 m.o.h. En vandring langs gangveien i Hjemmeluft blir derfor som en reise gjennom historien, hvor en kan følge utviklingen fra de eldste til de yngste figurene. 

Det var fra 1970-tallet og framover at mange helleristninger i Hjemmeluft ble malt røde. Dette var vanlig i Skandinavia for å gjøre ristningene mer synlig. Nå ønsker vi å få fram det autentiske i bergkunsten, og i 2010 startet et langsiktig arbeid med å fjerne maling. 

Stien fra hellerisningsområdet går innom Hjemmeluftbukta, som også er en del av Alta Museum. 

En del av verdensarven er også sporene etter forhistorisk bosetning. På bilde under kan en se restene av to hus fra steinalderen. De svake forsenkningene er markert med små stolper som viser utstrekningen på gulvet. 

Alta Museum har mange interessante utstillinger. Jeg tar her med premiesamlinga til en av Norges største idrettsmenn, og en av verdens beste skihoppere gjennom tidene, Bjørn Wirkola (1943-) som var født i Alta. Samlinga var en gave til museet i 2003 da Wirkola ble 60 år. 

Det har vært en hyggelig stopp på Alta Museum, hvor vi også benyttet sjansen til å spise lunch. 

Vi kjører over Kåfjordbrua før veien går langs Altafjorden. 

I Storsandnes fortsetter veien langs Langfjorden, en fjordarm av Altafjorden. Like etter at vi passerte Langfjordbotn forlot vi Finnmark og kjører inn i Troms. 

Over Kvænangsfjellet var det mye veiarbeid. Kvænangsfjelltunnelen, 3350 meter lang, ble åpnet i desember 2023. Denne veien er den eneste mellom Troms og Finnmark. Hver vinter har veien vært mye stengt under snøstorm, så det har vært viktig å sikre forbindelsen mot snøskred og vind. 

I Storslett besøkte vi familie, noe som var veldig hyggelig. Bilde under er med utsikt over Reisaelva. 

Vi er kommet til Laksvatn og har flott utsikt mot Lyngsalpene. 

I Nordkjosbotn forlater vi E6 og tar inn på E8. Da tar det ikke lang tid før vi er tilbake til Tromsø, hvor vi var innom med hurtigruta for fem dager siden. Du verden så mye vi har opplevd på denne tiden. Vi kommer Tromsdalen og ser Ishavskatedralen foran oss. Vi besøkte den mens hurtigruta lå til kai i byen, og vi gikk da over Tromsøbrua på vei tilbake til sentrum. Nå trodde vi at vi skulle kjøre over brua, men så viste det seg at den var stengt. Derfor ble det en omvei gjennom Tromsøysundtunnelen, en noe lengre tur. 

Ikke noe å si på utsikten fra hotellet. 

Når vi summerer opp denne dagen kan vi vel si at det har vært en transportetappe. Foruten stoppen i Alta og familiebesøket på Storslett har det vært mest bilkjøring. Men det gjør jo ikke noe når du kjører gjennom slik vakker natur. 

Dagens etappe. 

Dag 7: Fra Lakselv, om Skarsvåg og Nordkapp, til Havøysund

Dag 9: Fra Tromsø, over Kvaløya, langs Senja, til Bleik på Andøya.