Arinaga.

Den tredje fotturen vi tok på Gran Canaria i desember 2017 var i Arinaga. Vi hadde aldri hørt om dette stedet som bare ligger åtte kilometer sør for flyplassen i Las Palmas. Jeg forstår det slik at det ikke går direktebuss til Arinaga fra nord på øya, at du må skifte underveis. Men fra Maspalomas og Playa del Ingles går bussen direkte, og vi tok den fra vårt utgangspunkt, San Agustin, da den passerte der. Vi foretrekker alltid å ta lokalbuss og leier aldri bil.

Da vi kom til Arinaga valgte vi å gå av bussen ved holdeplassen som heter Playa de Arinaga. Havet ligger rett nedenfor og vi gikk direkte ned til strandpromenaden. Ganske snart så vi at dette var en liten perle av en landsby.

Arinaga har fargerike hus, det er nesten ikke turister der, og den mandagen vi var der var det stille og rolig langs strandpromenaden. Det er heller ingen souvenirbutikker der. Men dette er ikke en død by, her er både restauranter, mye fint og se, og det er et yndet sted for surfing, ettersom det nesten alltid blåser her. Under havet kan du også finne mye spennende, derfor trekkes også dykkere til områdene rundt her. Denne gangen fikk vi ikke utforsket så mye av byen, derfor har vi lyst til å dra tilbake en gang.

Smart tilrettelegging for solbadere på klippene langs strandpromenaden. 

Denne turen er ganske lett, iallefall for den som ikke har problemer med å gå bakker. Ruten er på nærmere åtte kilometer og det er ikke ofte at en ser hele veien underveis, punkt for punkt framover. Vi tok først sikte på monumentet som sees på det store platået. 

Vi rusler forbi disse store flotte fiskeskulpturene. 

Før vi tar trappene opp til platået der monumentet står passerer vi en restaurant med store vinduer som sjøen speilet seg i. Rommene er bygd inne i klippen og har tidligere vært en kalkbrenningsovn. 

På Mirador Risco Verde ser vi både neste mål, fyret, og dit vi tenker oss til slutt, Montana de Arinaga. Monumentet, som vi har sett hele tiden siden vi begynte å gå langs sjøen, har mange uttrykk etterhvert som vi går rundt det. 

Fra monumentet går strandpromenaden videre og etter omtrent 300 meter går en merket sti opp til fyret. Det er fasinerende å se på de nakne klippene og havet.

Fyret Faro de Arinaga ble restaurart for ikke lang tid siden. Det opprinnelige fyret skal være fra slutten av 1800-tallet, men som ved så mange andre fyr er det nå satt opp et nytt ved siden av. I den gamle fyrvokterboligen er det restaurant. 

Med utsikt til dagens endelige mål, Montana de Arinaga. 

Fra fyret går du forbi parkeringa og nedover til du møter kryssende vei. Du går over den, og videre rett fram. Omtrent en kilometer fra fyret kommer du til et rødt merke, der svinger veien lett og du skal holde til høyre. Vi tok først feil her, det gikk også en vei til venstre langs en dyp grøft, men vi skjønte fort at dette var feil. Herfra er det ikke merket, men se kartet nederst i innlegget så ser du omtrent hvor vi gikk. 

Etter en stund svinger veien rett til venstre og ganske snart kommer du til en stengt tunnel. Gå videre til du kommer til andre enden av tunnelen. 

På andre siden av den stengte tunnelen kommer du ganske fort til en skyttergrav på høyre side. Vær litt obs, det kan være lett å passere den. Gå skyttergrava som slynger seg oppover på kryss og tvers. Denne ble bygget av Franco under andre verdenskrig for å beskytte Montana de Arinaga. 

Veggene i skyttergrava.

Enkelte steder er det fantastisk utsikt fra skyttergrava. 

Når du er i enden av skyttergrava gå rett opp til mastrene på Montana de Aringa. 

En vaktpost nesten oppe på toppen.

Montana de Arinaga ligger på omtrent 200 meter og herfra har du en fantastisk utsikt i alle retninger. 

Her ser du de stedene vi har gått, både fyret, platået med monumentet og litt av landsbyen. 

Bak det dyrkede området ser du industriområdet som ligger mellom Arinaga og motorveien GC-1.

Fra toppen på Montana de Arinaga startet vi nedturen ved å gå til høyre for den bygningen som står nederst mot byen, og fulgte grusveien som svingte seg nedover. Da vi kom til en nedlagt bygning gikk vi til venstre. Videre gikk vi til vi passerte skyttergrava igjen, og deretter tok vi av rett nedover der det er en bred grussti. Da vi kom til vanngrava, den som vi hadde gått feil ved på veien opp, fant vi en passasje over den like til høyre for oss. Dersom det er vann i grøfta og du ikke kommer over kan du gå langs denne mot der du gikk opp. Som du ser av ruta på bilde under fortsatte vi videre rett over jordet til landsbyen, og så gjennom gatene til bussholdeplassen.