søndag 21. mai 2017

Biltur Fuengirola - Ronda - Juzcar - via Gaucin og Casares - Fuengirola.

Andalucia i Spania er full av opplevelser. Og når du har snille folk som tar deg med på biltur dit du mest ønsker det, er du veldig heldig. Og turer ble det da vi var i Spania våren 2017. Med utgangspunkt i Fuengirola ble Ronda første mål. Men å kjøre tur/retur en plass er ikke aktuelt for våre sjåfører, det blir gjerne omveier for å vise oss natur og forskjellige steder på veien.

Første stopp denne dagen ble etter nesten åtti kilometer, like etter at vi passerte den hvite byen El Burgo. Stedet heter Mirador Natural del Guarda og ligger 900 moh, i den nordlige delen av naturparken Sierra de las Nieves. En kort spasertur oppover fra der vi parkerte var det en fantastisk utsikt over områdene rundt, med kalksteinfjell og skog med bl.a. gran, furu, eik og einer. Dette skogsområdet, mellom Malaga og Ronda, ble i det nittende århundre et tilfluktssted for banditter. En av de siste andalusiske bandittene var Juan Jose Mingolla, kjent som Pasos Largos, født i El Burgo i 1873 og døde i nærheten her i 1934. Med hans død var det også slutt på fristedet for banditter.


På den øverste toppen av høyden ble det i 1977 satt opp en statue for å markere hundreårsdagen for opprettelsen av skogvokterkorps i området. Statuen forestiller en vakt som viser et barn skjønnheten utover naturen.  


25 kilometer videre på veien var vi kommet til Ronda, byen som ligger på ca 750 moh, på toppen av Gibralfaro-klippen. Byen er delt i to med et 120 meter dypt juv imellom, El Tajo-kløften. Byen ble grunnlagt av Julius Cæsar på slutten av det 4. århundre e. Kr. og senere ombygd av maurerne på 1300-tallet. I tillegg til fønikere har byen også vært bebodd av keltere, romere og arabere. Det går tre broer over kløften som forbinder den gamle og den nyere delen av denne byen, som er en av de vakreste av de hvite byene langs Solkysten. Ronda er i tillegg en av Spanias eldste byer. Det heter seg at det var i Ronda Astrid Lindgren fikk ideen til djevelgapet i historien om Ronja Røverdatter. 

Før vi tar turen rundt i Ronda vil jeg fortelle at vi var tilbake her på etterjulsvinteren 2020. Du kan lese om den turen her


Vi går forbi Iglesia de Nuestra Señora de la Merced Ronda. Dette er ikke bare en kirke, men også kloster for nonner og prester. 



Parken Alameda Del Tajo er en av få grønne steder i Ronda. Så dette er et sted der familier møtes i helgene. Her er fontener, pergolaer, trær som kan dateres tilbake til begynnelsen av forrige århundre, i tillegg til planter og blomster av mange slag. Da vi var der var parken så vidt begynt å vise hvor vakker den er på sommeren med at magnoliatrærne hadde begynt å blomstere på sine bare grener. Parken ble åpnet for offentligheten i 1806. 



I parken står også statuen på bilde under. Den forestiller en kvinne, i naturlig størrelse, kledd i en typisk drakt, Goyesco, og er en hyllest til kvinnene i Ronda.


Ronda er tyrefektningens vugge og byen har Spanias eldste tyrefekterarena, Plaza de Toros. Den ble byttet i 1784 og er fortsatt i bruk. 


Forfatteren Ernest Hemingway oppholdt seg lengre perioder i Ronda, og vi følger gjerne i hans fotspor gjennom byen. 


Langs klippekanten er det utrolig flott utsikt over landskapet rundt. Ved Mirador de Ronda finner du det som mest sannsynlig er det mest spektakulære stedet i Ronda, Balcòn del Coño, som du kan se så vidt til venstre for lysthuset. Navnet betyr den svevende balkong, og det kan opplyses at den henger i fritt fall, og det er langt ned. 

Mirador de Ronda.


Vi forlater den nyere delen av Ronda og går via Puente Nuevo, som definitivt er den mest berømte av de tre broene over El Tajo-kløften, til den eldste delen av byen. Puente Nuevo betyr den nye broen og det tok nesten 40 år å bygge den før den ble tatt i bruk i 1793. Den er 70 meter lang og det er 100 meter ned til dalen. 


Utsikt fra broa. Huset du ser nede i kløfta er Hostel Los Molinos.

På andre siden av Puente Nuevo har en muligheten til å se oppover andre siden av dalen. Her ser du en annen av broene over juvet, Puente Viejo som er fra 1616. Til venstre på bilde ligger Jardines de Cuenca, Cuenca-hagene. 

Her ser du bedre hvordan terrasser er bygd inn i klippekanten rundt Ronda. 





Ved restauranten El Morabito gikk vi stien nedover i kløfta. 

Restauranten El Morabito


Puente Nuevo sett nedenfra.

Vi går videre i den gamle bydelen i Ronda. 



På Plaza Duquesa de Parcent ligger kirka Iglesia de Santa Maria La Mayor. Dette var hovedmoskeen i byen, men da Ronda ble erobret av de katolske monarkene i 1485 ble denne ombygd til en kristen kirke. 

Iglesia de Santa Maria La Mayor.

Vårt besøk i Ronda er over for denne gang, og mens jeg skriver dette tenker jeg at vi helt sikkert skal tilbake til denne byen. Da skal vi ta tog fra Malaga, noe som skal være en veldig fin tur. Men på vår biltur denne dagen gikk ferden sørover igjen, vel 21 kilometer til landsbyen Juzcar. Denne byen var inntil 2011 en av de hvite idylliske byene i Andalucia. Da ble bygningene, inkludert kirken og gravsteinene, i byen malt smurfeblå av Sony Pictures da smurfefilmen The Smurfs 3 D ble spilt inn her. Selv om filmselskapet lovet at byen skulle få tilbake sin opprinnelige farge etter innspillingen stemte beboerne for å beholde byen blå. Dermed ble Juzcar offisielt verdens første smurfeby, noe som gjorde stedet til en turistattraksjon. 12 arbeidsledige landsbybeboere ble satt til oppgaven med å male de 175 husene. 4000 liter maling gikk med. 








Vi tok en matbit i Juzcar før vi tok veien hjemover. Men å kjøre raskeste vei er aldri et alternativ for våre sjåfører. Så veien gikk om Gaucin og deretter til Casares. 

Vi fikk nærkontakt med korktre som er en eviggrønn art i eikeslekta. Som du kanskje ser på bilde er det høstet kork fra øverst på stammene, noe som gjøres hvert 10. til 12. år. Trærne tar ikke skade av høstinga og et korktre kan bli 150-250 år gamle. 


Vi er kommet til Gaucin og kan se fjellet i Gibraltar herfra. Denne dagen måtte det være veldig klart vær, for vi så også fjellene i Afrika i bakgrunnen. 



En halvtimes tid senere passerer vi Casares. Vi tar en liten stopp og er så heldige å få med oss den fine solnedgangen. 



Dagens rute med utgangspunkt i Fuengirola (det røde merket).




Her har min endomondo som viser veien slått seg av to ganger (de rette strekene). 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar