Ravinen Barranco Hondo de Amurga.

Den siste fotturen vi gjorde på Gran Canaria i desember 2016 var en litt tøffere tur. Egentlig er ikke turen i Barranco Hondo de Amurga så vanskelig, men det er store steiner og høye berg, så du må regne med å klive litt. Gode sko er derfor ekstra viktig her. Jeg lurer på hvordan denne turen er å gå dersom det er nedbør. Men uansett, dette var en fantastisk tur i dramatiske omgivelser.

Ravinen Barranco Hondo de Amurga er en av de tøffeste ravinene på Gran Canaria. Også denne turen startet vi med å ta bussen fra San Agustin, og vi gikk av i Bahia Feliz, på holdeplassen like ved gangbrua over veien GC-500. Du går over brua, forbi bussholdeplassen og til parkeringa. Derfra følger du veien til høyre og går under motorveien. Hold fortsatt til høyre der veien deler seg. Etterhvert kommer du til bommen som du ser på bilde under.

Veien går nå nedover og når du må velge vei videre går du den som heller til venstre og fortsetter oppover bakken til du kommer til demningen, Embalse de la Monta, på din venstre side.

Demningen til venstre på bilde.

Det var lite vann i vannbassenget.

En stund etter vannbassenget, der stien deler seg, følger du til venstre. Du går nå langs det tørre bekkefaret, og selv om det er er tørt og karrig er det også, på denne årstiden, litt grønne vekster. 

Neste punkt du skal være litt oppmerksom på, når du nå er inne i dalføret, er at du om en kort stund kommer til en 150 meter lang tunnel du skal gå gjennom. Tunnelen, som kan være litt vanskelig å få øye på, er smal og til tider veldig lav. Selv om vi bøyde oss godt ned tok hode flere ganger opp i taket, særlig på andre enden av tunnelen. Underlaget er greit å gå på, men en blir litt usikker når det er stummende mørkt der inne, så mobillykta var god å ha. 

Som en prikk inne i tunnelen ser du andre enden av den.

Dette bilde er tatt på tilbakeveien, idet vi var på vei ut av tunnelen.

Ute av tunnelen går du til venstre og tar deg over en tørr vannkanal. Herfra følger du begge sider av elvefaret oppover. Det blir etterhvert trangere i dalen og klippeveggene på begge sider høyere. Du er nå virkelig inne i ravinen. 

Det er helt tørt gjennom ravinen, men her gikk vi forbi en liten vannpytt. Her er det fint å ta en rast.

Når du ser Steinar på dette bilde får du et lite innblikk av hvor små vi var inne i dette området. Her ser du også hvor store steinene vi måtte passere kunne være. 

En stund etter at vi hadde passert syv kilometer valgte vi å snu for å gå tilbake samme vei. Personlig synes jeg faktisk det var vanskelige å gå nedover så i stedet for å ta meg over stein og berg prøvde jeg å gå mere i selve elveleiet. 

Dagens etappe.