Dag 13: Fra Pavia til Miradolo Terme.

Med denne dagen hadde vi kommet halvveis i antall dager på denne vandringen. Dette skulle bli en veldig fin dag for gåing, men uten de store opplevelsene. Det er vel derfor jeg heller ikke har tatt særlig mange bilder. Det var godt og varmt, og vi gikk gjennom det ene tettstedet etter det andre. Det skulle bli mye asfalt. 

Den første plassen vi kom til var San Leonardo og vi gikk innom kirken San Leonardo Confessore. En ting er at vi liker å se kirker som vi går forbi, i tillegg vil vi gjerne ha stempel i pilegrimspasset vårt. Dette er vi vant til fra turene i Spania, men her i Italia er det sparsomt med muligheter til dette. 

Vi tok igjen pilegrimene fra New Zealand som vi nå har blitt litt kjent med. Et lokalt par på trimtur var i ferd med å passere dem i godt driv. Denne dagen møtte vi også tre canadiske sykkelpilegrimer. De hadde også syklet forbi oss for tre dager siden. De må ha tatt en pause ettersom vi nå var foran dem på ruta. 

I Santa Margherita kom vi forbi en kirke som var pyntet med fargerike bånd. Også gata videre var pyntet på samme måte. 

I Belgioioso bestemte vi oss for å spise lunch. Det ble til en middag ettersom vi kjøpte en meny med tre retter. 

Etter å ha passert Torre De`Negri ble vi i tvil om veien videre. Etter litt fram og tilbake trodde vi at vi hadde funnet veien som var beskrevet i vår guidebok, men denne veien var ikke merket. Som jeg tidligere har nevnt så synes vi ikke guideboka vi brukte alltid er lett å forstå. Særlig der det er snakk om alternative veier. Problemet med veien vi valgte å gå her var at vi måtte gå et stykke på en svært trafikkert vei. Det var først da vi kom til Santa Cristina e Bissone at vi fant igjen merkene. 

I Miradolo Treme hadde vi bestilt overnatting på Casa Candi som viste seg å ligge omlag en km i feil retning for den videre veien neste dag. Det høres ikke så mye ut, men når du allerede har gått ca. 30 km så kan det virke langt nok, der og da. Men vi kom til en hel leilighet, der vi kunne lage oss mat selv, og vertskapet var veldig hyggelige. En fin uteplass til disposisjon hadde vi også, så vi var veldig fornøyde. 

Neste dag skulle vi krysse elva Po. Vi hadde hørt at en mann brukte å skysse pilegrimer med båt over elva. Skyssen måtte avtales minst dagen i forveien. Vi hadde prøvd å ringe mannen, men han snakket bare italiensk. Nå spurte vi verten om han kunne hjelpe oss, og det gjorde han mer enn gjerne. Dermed var også det i boks. 

Casa Candi.

                                Forrige etappe                                            Neste etappe