Elins reiseblogg: Dag 12: Fra Garlasco til Pavia.

I dag var det 15 gr. da vi startet å gå. Det var kjøligere enn tidligere morgener, men det var t-skjortevær. Det var fortsatt noen rismarker og maisåkrer å se, men færre nå. Når det gjelder rismarker så var denne dagen den siste vi gikk langs slike. Bilder vi har sett i ettertid, der vi ser hvor vått det kan være på rismarker, gjør at vi forstår at dette måtte ha vært et ekstremt tørt år. Det er ikke mange våte marker å se.

Også denne dagen gikk vi langs kanaler.

Like før Gropello Cairoli passerte vi en kirkegård der små hus, bygd som kapeller, inneholdt familiegravsteder. Familienavn sto over døra.

I Gropello Cairoli var gata Via della Liberta dekorasjon med gul papirpynt. Jeg stoppet en dame for å spørre hvorfor. Hun snakket litt engelsk og hun fortalte at det var en hel uke hvor ungdommene i byen ble feiret. I enden av gata lå kirka Chiesa San Rocco fra det 18. århundre.

Over inngangen på Chiesa San Rocco ses helgenen San Rocco som pilegrim med kamskjell på skulderen,
men også med glorie og en hund.

Chiesa San Rocco.

Vi hadde flere ganger gått forbi svære åkrer med disse plantene og lurt på hva det var. Vi mener det må være soyabønner.

Vi tok en kaffepause i Villanova d`Ardenghi.

Da vi kom til elva Ticino kom vi også til naturreservatet Riserva Statale Bosco Siro Negri. Det første vi så av elva var den hvite sandbanken på andre siden. Herfra følger vi elva mot dagens mål, Pavia. Det var vakkert å gå her og det var mange lokale som benyttet seg av området, både på elva og langs stien. Ettersom Pavia er en universitetsby er det vel naturlig at det var mange unge mennesker å se.

Etter å ha fulgt elva 4-5 km kom vi til et serveringsted, Osteria Maltrainsema. Vi hadde behov for å ta et nødvendig ærend og benyttet muligheten til å sitte ned en stund med et glass iste. Det var mye folk der og rettene som ble båret ut til de mange bordene så veldig gode ut. Men vi ville vente med mat til vi kom til Pavia, som nå bare var ca. 5 km unna.

På vei ut av Garlasco denne morgenen hadde vi sett paret fra New Zealand som vi traff for to dager siden, vi så dem også underveis i dag, og senere i Pavia. På vei inn til Pavia møtte vi også to andre pilegrimer som gikk sammen, en mann fra Frankrike og en kvinne som også var fra New Zealand. Det var denne kvinnen som jeg skrev om under innlegget fra dag 5 på Via Francigena og som hadde fått problemer etter å ha tatt seg opp til Capella di San Rocco. Men vi kunne ikke se noe som helst som tilsa at hun ikke var i bra form på dette tidspunktet. Mannen fortalte at han var på denne turen for andre gang. Første gang måtte han bryte fordi han hadde fått problemer med en hofte, men at han hadde blitt operert og var nå i bra form. Støttebandasjen han nå hadde rundt kneet så ikke ut til å være noe problem.

For å komme inn til sentrum av Pavia går vi over den overbygde gangbrua Ponte Coperto. Den er fra 13. århundre og har blitt ødelagt mange ganger. Siste gang var under andre verdenskrig. Nå er det bygget en rekonstruksjon av den organiale brua ved siden av der den gamle sto.

Ponte Coperto.

Fra brua ser vi oppover elva Ticino hvor vi hadde vandret langs elvebredden til venstre på bilde.

Ponte Coperto sett fra bysiden, med restene av de originale brofestene fra romertiden.

Pavia eksisterte allerede i romersk tid, og i år 568 ble Pavia valgt til hovedstad i Lombardiriket. Byen er full av minner fra middelalderen. Et av Europas eldste universitet ligger her.

I Pavia hadde vi bestilt rom på Le Stanze del Cardinale. Dette fantastiske vakre Bed and Breakfast ligger i gamlebyen, på Piazza del Duomo med katedralen som nærmeste nabo. Temperaturen hadde steget betraktelig i løpet av dagen, vi så 31 grader, så nå var det mer enn varmt nok igjen.

Det smale, rosa huset midt på bilde er vårt overnattingsted.

Denne skulpturen står ved katedralen.

Det hadde vært en flott dag, men vi var slitne i føttene etter 26 km på veien. En tur rundt i Pavia måtte vi selvfølgelig allikevel ta. Det er mange kirker i Pavia og tidligere hadde mange av disse ikke bare en religiøs funksjon, men de var også herberger for pilegrimer og andre fattige reisende.

Bygginga av den mektige katedralen, Duomo di Pavia, startet i 1488, men den ble ikke helt ferdig før i 1898. Kuppelen på katedralen er den tredje største sådanne i Italia.

På vår vandring rundt i Pavia fikk vi også innom Basilica di San Michele Maggiore. Den opprinnelige kirken var fra den longobardiske perioden, men denne brant ned i 1004. Den nye kirken sto ferdig i 1155. Samme år kronet kong Federico Barbarossa seg selv til konge av Italia, nettopp i denne kirken.

Når gatene har slike steiner som underlag er det best å ha gode sko.

Senere på dagen gikk vi innom enda en kirke, Basilica di San Pietro in Ciel d`Oro. Kirken slik den står i dag stammer fra 1132, men forskning tyder på at det var en kirke her fra det 6. århundre.

Midt på bilde sees sakrofagen til St. Augustin av Hippo.

Pavia var en gang kjent som byen med de hundre tårn. I dag er det bare seksti igjen, av disse er bare seks intakte. De resterende 54 er enten delvis revet eller bygd inn i tilstøtende bygninger. Tårnene ble bygd i det 12. århundre, da konkurransen blant de mektigste familiene i byen var på det høyeste, og var kun bygd for å vise storhet. Dersom familier mistet sin politiske eller økonomiske makt ble tårnene enten revet eller gjort lavere.