Terrenget var fortsatt helt flatt og vi nærmet oss elva Po. Starten på dagen i dag ga heller ikke de helt store opplevelsene. Vi kom til Castello di Chignolo Po hvor vi prøvde å finne en åpen inngang, men alt var lukket og låst så tidlig på morgenen. Vi møtte en dame som også ville se nærmere på slottet, men heller ikke hun fant noen åpen inngang. Vi forsto straks at vi hadde møtt en pilegrim, og vi kom selvfølgelig i prat. Rita var fra Sveits og gikk alene. Det skulle vise seg at det var denne damen vi skulle bli best kjent med av de få pilegrimene vi møtte på hele turen. Nå skiltes derimot våre veier igjen for denne gang.
 |
| Castello di Chignolo Po |
Vi gikk gjennom Lambrinia og det var fortsatt maisåkrer å se, også disse var tørre og ødelagte.
Vi krysset enda en elv, denne gangen Lambro. Nå kom vi til en ny type merking som vi syntes var veldig fine. Fliser med den samme pilegrimen som på merkene var også støpt med i veien.
I Corte Sant´Andrea er det to valg. Vi kan enten krysse elva Po med båt, eller vi kan fortsett å gå videre på denne siden av elva. Med det siste alternativet vil det fortsatt være over 30 km igjen til Piacensa. Det finne bare en bar på denne strekningen og det er et sjansespill å satse på at denne baren er åpen. Vi hadde avtalt tidspunkt for overfarten med båtføreren dagen før, og da er det nok best å være der i rett tid. Det koster 10 euro og ta båten.
Da vi kom til Corte Sant´Andrea ble vi litt usikker på hvor vi skulle finne stedet der båten ville anløpe. Men etter litt fram og tilbake gikk også det bra.
 |
| På vei inn til Corte Sant´Andrea. |
Fra Miradolo Terme og hit var det i underkant av 20 km. Da vi kom ned til Po satt en ung fransk pilegrim allerede der og ventet. Etter en stund kom også paret fra New Zealand som vi hadde hatt endel møter med de siste dagene. Det ble en stund å vente på båten og det var mellom 25 og 30 grader. Det var ingen steder å finne skygge, og toalett fantes heller ikke.
 |
| Den unge franske damen som gikk alene. |
 |
| Dama fra New Zealand får hjelp til å komme ombord i skyssbåten. |
 |
| Danilo Parisi. |
 |
| Elva Po. |
Det ble en fin tur med båten, de nærmere 4-5 km nedover Po. Underveis flyttet vi oss fra regionen Lombardia til Emilia-Romagna. Også Po var preget av det tørre året og vi måtte finne alternativ til den vanlige landgangen Parisi bruker. Med god hjelp av hverandre var ikke det noe problem.
Båtføreren heter Danilo Parisi og er en offentlig skysskar. Det var en opplevelse å møte han, selv om han bare snakket italiensk. Vi forsto at det var viktig for han at vi alle ble med han til hans hus, slik at vi kunne få stempel i pilegrimspasset vårt. På den korte veien dit møtte vi noen naboer, eller kanskje var det slektninger, og han gjorde et stort nummer av at vi var norske. Det var et flott sted han hadde. Danilo var en mann som hadde ting på stell, vi ble registrert på alle måter. Til slutt viste han oss en stor bok der han hadde laget en statistikk siden 1997, tror vi det var, over hvem han hadde skysset over Po. Vi syntes det var lite med bare 15 stykker fra Norge. Går virkelig de fleste turen videre på andre siden av elva, i stede for å ta båten over Po? Men ettersom Danilo virket så nøye så tror vi på han. Vil gjerne ha mening om dette dersom andre har opplevd dette anderledes. Danilo kunne også fortelle oss at vi ganske snart ville komme til en bru som var ødelagt, og at vi måtte finne alternativ vei. Vi forsto jo ikke hva han sa, men han hadde et ark, med både bilder og tekst som skulle hjelpe oss å finne riktig vei.
 |
| Denne hang på husveggen til Danilo. |
Vi sa farvel til hyggelige Danilo og fortsatte de ca. 7 km vi hadde igjen til vårt planlagte bosted for natta. Underveis fikk vi se store åkrer med tomater for første gang.
På den flotte gården var det også ruiner etter et kapell som tydelig hørte til Agriturismo Da Luca.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar