Det var fint å bare sitte med kaffekoppen på Polarcamp ved Kilboghavn på morgenen før vi startet dagen for alvor. Frokost ville vi vente litt med. Snakk om å være heldig med været!
Vi kjørte til Hellåga rasteplass før vi ordnet oss frokost, med utsikt over fjorden og Sjonfjellet.
Vi tok en stopp på Sjonfjellet ettersom det nå var klarere vær utover fjorden Sjona enn da vi kjørte nordover.
Omtrent midt på bilde, nede ved sjøen, sees Hellåga rasteplass hvor vi hadde spist frokost.
Vi forlater Nesna hvor ferja skal ta oss til Levang. Denne strekninga kostet kr. 124 (juni 2023) og er en av to ferjestrekningene langs Kystriksveien som ikke ble gratis i august 2023.
Vi syntes Helgelandsbrua var vakker da vi kjørte nordover. Fra nordsiden forstår vi enda bedre hvorfor den i 2010 ble, av Teknisk Ukeblad, kåret til Norges vakreste bru. Den ble åpnet i 1991 og gjorde at de som bl.a. skulle til Sandnessjøen slapp ferje. Helgelandsbrua er 1065 meter lang og har en seilingshøyde på 45 meter.
Over Leifjorden sees noe av Syv Søstre. I fjorden er veien videre fra brua lagt på molo og over holmen Skreingan innover til øya Alsa.
Syv Søstre sett fra venstre: Botnkrona (1072), Grytfoten (1019), Skjæringen (1037), Tvillingan (945/980), Kvasstinden (1010) og Stortinden/Breitinden (910).
Syv Søstre sett fra en litt annen vinkel. Her ser vi ikke Botnkrona som er til venstre på fjellkjeden. Videre Grytfoten (1019), Skjæringen (1037), Tvillingan (945/980), Kvasstinden (1010) og Stortinden/Breitinden (910).
På vei nordover var det bare Petter Dass-museét som var åpent. Kirka åpnet først for omvisning dagen. Derfor var det naturlig å stoppe da vi var på hjemveien. All informasjon jeg tar med om Alstahaug kirke er fra nettsiden til Petter Dass-museét.
Alstahaug kirke er en av syv bevarte middelalderkirker i Nord-Norge. Det antas at den er bygget rundt 1200, muligens siste halvdel av 1100. I årene 1863-65 ble Alstahaug kirke ombygget og utvidet. Deler av middelalderkirken ble revet, og et nytt og større skip ble reist. Den gamle middelalderkirka er nå koret i denne kirka. Kirken framsto da som en typisk 1800-tallskirke. På 1960-tallet startet en omfattende restaurering av Alstahaug kirke. Hele kirken ble nå tilbakeført til den arkitektoniske stilen fra middelalderen med brattere takvinkel og mindre vinduer slik den var da den ble ombygget på1800- tallet. Løkkuppelen, som hadde blitt tatt bort, kom også tilbake. Kirken ble gjenåpnet etter restaureringa sommeren 1970. Den er nå en aktiv menighetskirke med gudstjenester, kirkelige handlinger og konserter hele året. Det må også nevnes at fra 1804 til 1828 var Alstahaug kirke Nord-Norges første domkirke.
Altertavlen, som ble anskaffet til kirken i 1636, består av flere deler fra ulike århundre og håndverkere, og ingen vet hvordan den så ut på Petter Dass sin tid. Den kan deles inn i tre, men er allikevel gjennomgående barokk. Toppen av altertavla er fra 1800-tallet, midterste del fra 1700-tallet.
Ingen vet helt sikkert hvordan Petter Dass (1647-1707) så ut, men dette er vel det nærmeste en har kommet.
Prestegården på Alstahaug består i dag av et hovedhus, stabbur, brønnhus og et eldhus. Hovedbygget vi ser i dag ble bygd på 1750-tallet, og har senere gjennomgått både ombygging og utbygging. Petter Dass bodde aldri i dette huset selv. Da det ble bygget var det hans barnebarn Abel Margrethe og hennes ektemann prost Morten Sommer som bodde her.
Det jobbes for at Alstahaug skal bli nøkkelsted for pilegrimer langs det som er tenkt å bli Hålogalandsleden av Kystpilegrimsleia, fra Trondenes til Nidaros.
Finstua i den eldre delen er i dag restaurert tilbake til 1760-tallstil, basert på funn av opprinnelige malingsfarger og dekorelementer. Informasjonen kan vi lese på et oppslag i prestegården.
Det ble ikke noe utstilling på oss av Karl Erik Harr (1940) da vi var på Kjerringøy. Men her, i prestegården på Alstahaug, fikk vi muligheten til å se noen av hans verker. Harr har illustrert mange bøker av og om Petter Dass. Illustrasjonene på Alstahaug skal være en del av prestegårdens faste utstilling.
Vi besøkte Petter Dass-museet på turen nordover, nå tok vi oss bare tid til å sette oss ned på uteplassen på Margrethes Kafé som ligger i ytterste enden av museet. Kaféen er oppkalt etter Petter Dass sin kone.
Petter Dass-museet på Alstahaug er fra 2007 og er tegnet av Snøhetta AS. Til venstre for inngangen går en trapp opp til Aberhaugen og en granittbauta av Petter Dass. Til høyre er det en trang passasje mellom berget og museet, den ender utenfor Margrethes Kafé.
Vi kjørte opp mot Tjøtta kirke da vi kom dit. Der står en en minnebauta over Øyvind Finnsson Skaldepiller (ca. 912-ca. 995) med en innskriften som kan oversettes til "Langt lider det på dagen og enda sitter dere og eter". Det skal være hentet fra ett av Øyvinds dikt. Øyvind var bonde og hirdmann og skald hos Håkon den Gode, og oldebarn av Harald Hårfagre på morsiden. Øyvind var far til vikinghøvdingen Hårek fra Tjøtta. Øyvind var den første som det kjennes navnet på som bodde på Tjøtta gård. Bjørnstjerne Bjørnson har omtalt Øyvind sammen med noen av Norges store konger i 2. vers i nasjonalsangen, Ja, vi elsker dette landet.
Tjøtta kirke er fra før 1851 da den ble bygd opp igjen etter at to kirker som sto her før brant. Den opprinnelige kirken ble antagelig bygd rundt år 1000. Kirken var stengt da vi var der.
I utgangspunktet snakket vi om å ta en tur til Træna, men til slutt ble det Vega isteden. Da vi kjørte nordover kom vi til Tjøtta fra Forvik, nå tar vi ikke den i retur. Derimot går det også ferje fra Tjøtta til øya Vega, eller rettere sagt Igerøy fergeleie som det heter. Dette er også en gratisferje. Sjøen var blikk stille da vi forlot Tjøtta.
Vega sett fra ferja. Fjelltoppen til høyre er øya Søla.
Vi satte opp teltet på Igerøy Gjestehavn og Camping. Stedet ligger rett over haugen fra ferjeleiet.
Igerøy Gjestehavn og Camping har et godt kjøkken som vi benyttet til å koke småseien vi fisket.
Gode og mette kjørte vi en liten tur. Vi hadde trodd at veien gikk mer langs sjøen på øya, men det gjorde den ikke. Det var knapt så vi så sjøen på kveldsturen vår. Men vakkert var det.
"En ny samtale" av den finske kunstneren Kain Tapper består av tre deler. Dette var det første bidraget av Skulpturlandskap Nordland og det var dronning Sonja som avduket denne da hun besøkte øya i 1992.
 |
| Dagens etappe. |
Forrige etappe Neste etappe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar