Vi hadde en hel dag i Bodø. Den ville vi ikke bruke i byen, men heller dra ut på landet, ettersom vi liker oss best der. Kjerringøy var målet denne dagen. Vi kjørte Fv 834 ut av Bodø, samme vei som vi kjørte for å se midtnattsola natta før. Etter en halvtimes kjøring kom vi til avkjøringa til Mjelle, og kjørte de to-tre km ned dit. Vi kjente dette stedet bare gjennom sangen, med samme navn, av Terje Nilsen.
Først trodde vi at den kjente stranda fra Terje Nilsen sin sang er den vi ser på hitsiden av den lille halvøya midt på bilde. Men stranda med den røde sanden ligger bak denne, og går rundt bukta ytterst til høyre.
 |
| Ved parkinga på Mjelle. Herfra går det en grei sti ca. halvannen km langs sjøsiden på høyre side. |
Det er nesten så vi hører Terje Nilsen synge:
Æ lengta ofte utover te' Mjelle
Når vintern kommer krypan kaill og kvit
For stranda ligg så still oppunder fjellet
Og ainna folk tar sjelden turen dit
Der kainn æ gå og drøm mæ bort aleina
Om tie som førr alltid e forbi
Der kainn æ finn mæ rare skjell og steina
Kvær og ein et støkke poesi
Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle
Som balsam førr en bygutts såre bein
Selja lyse grønn i ly av fjellet
Og lufta e så velsigna rein
Der kainn æ ligg å mys mot Lofotveggen
Som heng lengst nord i havet lyseblå
Der lar æ mygga sug sæ mætt på leggen
Du må ha vært der førr å kuinn forstå
Sjøl når nordavinden slår sæ vrang på Mjelle
Så gjer du sjelefred og helsebot
For småbekkan som stupe blindt fra fjellet
De lainda alltid trygt ved fjellets fot
Og bølgan som bryt brått opp etter stranda
De trekk sæ stilt telbake kvær en gang
Ja Mjelle e forskjellig fra ailt ainna
Sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang
Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle
Ei stille strand som fylte dæm med fred
Der de kun sætt sæ ned i ly av fjellet
Og tenk i gjennom tingan en gang te
Da hadde kanskje verden vært en ainna
Og sinte rop blitt overdøvd av sang
Førr bølgan som bryt brått opp etter stranda
De trekk sæ stilt telbake kvær en gang
Årsaken til at stranda på Mjelle har rødlig farge er oppmalt granat, en gruppe mineraler som finnes i bergene i området.
Fra avkjørsla til Mjelle er det ikke langt til Festvåg ferjekai som skal ta oss over Mistfjorden til Misten på Kjerringøy. Denne ferja ble gratis i august 2023.
I det vi kjørte i land fra ferja spilte vi "Kjerringøy" av Halvdan Sivertsen på telefonen. Vi bestemte oss for å kjøre til enden på øya. Den følger sjøen hele de vel 36 kilometerne til Tårnvika. Fra Strandå, som ligger omtrent halvveis, tror jeg ikke det var et eneste hus før vi kom til Tårnvika.
I Tårnvika ligger Kjerringøy Rorbusenter.
Det var nesten enda vakrere å kjøre veien tilbake på øya. Nærmere sjøen enn her kan det ikke gå vei.
På tilbakeveien stoppet vi selvfølgelig på Kjerringøy Handelssted. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet og er det best bevarte handelsstedet langs den nordnorske kysten, kanskje i hele landet. Her ble det drevet handel på et stort omland, i tillegg til at det var gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligger hundrevis av båter som var dratt opp på land ved Kjerringsøysundet. Etterhvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter som la grunnlag for rikdommen. Handelsmennene her kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre, bl.a. til Bergen. I retur brakte de varer og utrustning som ble solgt fra krambua på Kjerringøy, eller i Lofoten.
Virksomheten var nokså beskjeden fram til ca. 1820. Så kom det ei oppgangstid med høykonjunktur og gode priser på fisk. Rundt 20 år senere kom det i tillegg en periode med gode sildeår. Handelsstedets høydepunkt ble nådd ca 1875. Deretter kom langsom tilbakegang. Handelsmannens forsøk på å investere i bergverk, industri og andre moderne foretak var stort sett lite vellykket. Informasjonen har jeg fra en brosjyre vi fikk på stedet.
Første store handelsmann på Kjerringøy var Christian Sverdrup (f. 1771) som eide stedet fra 1793 til sin død i 1829. Hans datter, Anna Elisabeth (f. 1801), ble gift med Jens Nicolai Ellingsen (f. 1796). Han tok over virksomheten, og investerte med stort hell i fiskehandel. Ellingsen døde i 1849. Enka Anna Elisabeth drev da virksomheten videre, etter hvert med sterk støtte i den unge handelsbetjenten Erasmus B. K. Zahl. I 1859 giftet de seg, han 25 år yngre enn henne. Med handelsmann og jekteskipper Zahl kom Kjerringøys storhetstid, han samlet umåtelig rikdommer, og ble Nord-Norges rikeste mann. Anna Elisabeth døde i 1879, Zahl i 1900. Da han døde hadde virksomheten og inntjeningen vært nedadgående, både på Kjerringøy og på andre nordnorske handelssteder. Ettersom Anna Elisabeth var 58 år da hun og Erasmus ble gift hadde de ikke barn. Det var heller ikke barn i hennes første ekteskap. Det skal ha vært Anna Elisabeth som var sjefen, også etter at hun giftet seg igjen. Neste handelsmann var Gerhard Kristiansen som drev til sin død i 1937. Nordlandsmuseet kjøpte handelsstedet i 1959. Det hadde da vært liten, eller ingen, virksomhet på anlegget i mange år.
Som du ser på bilde over er hovedhuset, som er fra 1834, hvitmalt på sjøsiden, mens den mot hagetunet er gul. Om det var slik i gamle tider vet jeg ikke. Dette var boligen til kjøpmannens familie og noen av tjernene.
Til høyre på bilde under sees Fløybygninga som er sammenføyd med hovedhuset. Den ble oppført av Anna Elisabeth Ellingsen i 1852. Her ble det oppbevart utstyr til husholdningen og her var arbeidsrom og bolig for tjenere. I 1. etasje var det også snekkerverksted. Inntil hovedhuset lå "Kontoret", eller doen som det egentlig var. Huset var gjenbruk av materialer, som vinduer og dører. Hager var et statussymbol på den tiden, og selvfølgelig måtte også Anna Elisabeth ha en prydhage.
Før jeg tar deg med og viser deg de andre bygningene på handelsstedet tar vi en runde inne i hovedhuset sammen med den utmerkede gode guiden på stedet. Inventaret er originalt og stort sett fra 1850-1900.
Finstua i hovedhuset har håndtrykket fransk tapet fra 1845. Samme tapet har også røykerommet som ligger vegg i vegg med finstua.
I dagligstua er det dekket med engelsk porselen (Balmoral) som Anna Elisabeth kjøpte inn til bryllupet med Erasmus B. K. Zahl. Serviset består av 60- 70 kuverter. I bakgrunnen henger portretter av ekteparet.
Kjøkkenet har en stor ovn hvor det også er vanntank med kran. Dermed hadde de også varmt vann. Ovnen er laget av Trolla Bruk i Trøndelag.
Å ha håndpumpe og utslagsvask på kjøkkenet på midten av 1800-tallet var rene luksusen. Gjennom luka i veggen midt på bilde ble maten levert inn til spiserommet/venterommet.
Dette rosa rommet var spiserom til de ansatte, i tillegg til venterom for de som trengte å vente på båtskyss.
Spiskammerset.
Dette spartanske rommet var til bruk av noen som var på legd. De som fikk bo på dette lille rommet, som bare hadde en seng og et bord, var allikevel heldigere enn de som måtte sove i fjøset.
Denne sikten er laget av et tørket jur fra en ku. Spenene er bevart og godt synlig.
Den store kisten, som trauene står på, ble brukt til å oppbevare brød i når fiskerne skulle på langfart. Det ble tent et lys i kista før avreise slik at all oksygen ble brukt opp. På den måten holdt brødet seg lengre.
Rommene på loftet ligger på rekke og rad. Her får vi et godt inntrykk av klasseskillet. Rommet under var til tjenestejenta. Gjennom vinduet sees Heimbrygga.
Rommet ved siden av var til stuepiken, og dette hadde litt bedre standard. Her var det en luke i veggen inn til det neste rommet.
Luken i veggen på rommet til stuepiken var inn til rommet til Madam Sverdrup, søster av Anna Elisabeth. På den måten kunne hun passe på at det ikke foregikk usømmelige ting inne hos stuepiken.
I finstusalen, med samme tapet som på stua, bodde reisende som overnattet. Det var helst de mest prominente gjestene som bodde så standsmessig. Gulvet er malt med mønster av kvist slik at det skal se finere ut.
Blåsalen er også gjesterom.
Den franske tapeten er også brukt på denne reisekofferten.
Dette er rommet til ekteparet Zahl.
På rommet til ekteparet er det et nattmøbel, et toalett som er gjemt inne i en kommode. I det er det også et rom for avisa dersom en trenger lengre tid mens de satt der. På veggen over domøbelet henger reisebadekaret til Erasmus B. K. Zahl. Det var laget av seilduk.
I et rom direkte fra soverommet til ekteparet er det et kontor.
Tilsammen er det 15 bygg på handelsstedet. Jeg skal vise deg noen av dem.
Nystua eller Stasjonsbygninga til venstre var bolig for tjenere. Senere ble det telefon- og telegrafstasjon. Den ble oppført ca. 1850. Mellom dette huset og hovedbygninga kan Heimbrygga sees. Heimbrygga er et av handelshusets viktigste hus, den ble brukt til sjødrifta og handelen. Den står nesten uforandret slik den ble bygget ca. 1820, og er et av de eldste husene på området. Noen tiår etter at den ble bygget ble den påbygd.
Utsikt fra Heimbrygga.
Den høyre delen av den røde bygninga rett fram er Nystua, eller Stasjonsbygninga. Vegg i vegg, på venstre side, er Ildhuset som er blant de eldste husene på stedet. Det er bygget før 1820 og ble brukt til koking og baking, i tillegg til klesvask. I andre etasje er det soveplass for reisende.
Bakeriet er en av de "nyere" bygningene her, oppført ca. 1865. På loftet er det et lite soverom for bakeren. Bakeren kom hver 14. dag og da ble det bakt ca. 150 brød. Handelsstedet hadde nemlig bakeri, og det er fortsatt fullt utrustet. Det blir bakt her ved spesielle anledninger den dag i dag.
Krambua sett fra Heimbrygga. Krambua ble bygget i 1842 og påbygd i 1884. Den hadde butikk og kontor i 1 etasje og lager i 2. og 3. etasje.
Kontoret rett innafor inngangsdøra til Krambua. Her inne ble det bl.a. holdt orden på notater som viste hva folk hadde på krita, i påvente av fisk som betaling.
Det er både nye og gamle varer i Krambua. Noen hundre år gamle, og noen enda eldre.
Bilde under er tatt fra piren som går ut fra Krambua.
Under sees litt av Heimbrygga til høyre, og Stornaustet til venstre. Stornaustet, oppført ca. 1865, var et av tre store naust på handelsstedet. Nå er det bare ett igjen, de to andre ramlet ned før siste krig. Stornaustet var båthus for handelsstedet. Kjerringøy hadde god havn og her kunne fiskere bli værende i påvente av godt vær når de var på vei til Lofoten. Da kunne det til tider være mye folk på stedet. De ble plassert på naustloftet hvor de kunne lage sin egen mat.
Inne i Stornaustet er det fortsatt båter.
Den kjente forfatteren Knut Hamsun kom til Kjerringøy i 1879. På slutten av 1800-tallet fikk han pengestøtte av Erasmus Zahl. På Kjerringøy fikk Hamsun inspirasjon til sitt forfatterskap. På Kjerringøy Handelssted har også flere av hans romaner blitt dramatisert for film, som "Rosa og Benoni" og "Pan". "Dinas bok" av Herbjørg Wassmo ble også filmatisert her.
 |
| Byste av Knut Hamsun på Kjerringøy Handelsted. |
Vi hadde tenkt å besøke Karl Erik Harr-Muséet, som ligger like ved Handelsstedet. Men tiden rakk ikke til. Da var det fint at hans maleri "Jektefart" var å se i kaféen i Nyfjøset på Handelsstedet. Nyfjøset ble oppført i 1997, og er en tilnærmet kopi av fjøset som sto på samme sted mellom 1857 og 1892. Det inneholder resepsjon, verksted, lager og kafé, i tillegg til toaletter.
"Jektefart" er et maleri fra hurtigruta M/S Nordkapp, og på et skilt kan vi lese at det har seilt Bergen-Kirkenes 600 ganger.
Ved inngangen til Nyfjøset henger beviset på at Kjerringøy Handelssted har mottatt Olavsrosa. Dette er et kvalitetsmerke som deles ut av stiftelsen Norsk Kulturarv, for bl.a. å ha et opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.
Etter et fantastisk besøk på Kjerringøy Handelssted er det bare å ta seg tilbake til Misten ferjekai igjen. Må huske å nevne at det går flere avganger med buss fra Bodø til Kjerringøy Handelssted hver dag.
Det var en stund å vente på ferja så vi benyttet anledningen til å slappe av litt på stoler som er støpt fast i svaberget like ved. Der er også en nydelig sandstrand, noe det er mange av på Kjerringøy.
 |
| Dagens etappe. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar