Dag 4 av Kystriksveien: Fra Forøy til Bodø.

Fra Furøy Camping kjører vi langs Holandsfjorden og stopper ved Braset rasteplass. Denne er også en av rasteplassene langs Nasjonale Turistveger. Her er det fin utsikt mot Engenbreen (eller Engabreen som den egentlig heter). Dette er en brearm av Norges nest største isbre, Svartisen. Dette er Europas laveste beliggende isbre med bunnpunkt bare 100 m.o.h. Ismassene på Engenbreen velter seg fra 1200 meters høyde langs fjellsiden og nesten ned til Holandsfjorden. Skydekket lå lavt denne dagen så vi fikk bare se den nederste delen av den. Breen har mektige krefter i bevegelse, på et døgn kan ismassene flytte seg opp til to meter. Dette kan du lese på et skilt ved rasteplassen. Dersom du ønsker å besøke Engenbreen går en skyssbåt inn mot breen ett minutts kjøring videre fra rasteplassen. Merk at det er tre km med grusvei fra kaia og inn mot breen. Fra veis ende er det noen hundre meter med gruslagt sti, før det går over på berg. På vei hjemover noen dager senere fikk vi se breen i klarvær. 

Utsikt utover Holandsfjorden som vi har kjørt langs denne dagen. 

Holandsfjorden skifter navn til Nordfjorden når vi kjører videre. I enden av fjorden kjører vi gjennom den over 7600 meter lange Svartistunnelen, som går under en arm av Svartisen. Da tunnelen ble åpnet i 1986 var den Norges lengste. I dag er det Lærdalstunnelen med sine 24,5 km som er, ikke bare Norges, men også verdens lengste. Ganske snart, på andre siden av tunnelen, er vi kommet til Glomfjord, innerst i Glomfjorden. Derfra følger vi Fv 17 langs fjorden videre, hvor veien går helt nede i sjøkanten. 

Naturen kan nesten ikke bli vakrere, som her i Neverdal. 

Dårligere er ikke sanseinntrykket i Ørnes heller. Fjellet Spilderhesten i bakgrunnen. 

Nasjonale Turistvegers neste rasteplass langs Helgelandskysten er Ureddplassen. Da hadde vi nettopp forlatt Meløy kommune og kjørt inn i Gildeskål kommune. Her går en bred trapp med sitteplasser ned mot sjøen og storhavet. Utsikten er fantastisk innover fjorden, mot Fugløya og Lofotveggen. Vi er nå ferdig med Helgelandskysten, som begynte ved Trøndelaggrensa, og er kommet til Salten.  

Mens vi var på Ureddplassen laget vi oss lunch. Legg merke til benkene som er av marmor. 

Ureddplassen er også et minnested med et monument som er reist til minne om de omkomne etter at ubåten "Uredd" gikk på ei mine i Fugløyfjorden under 2. verdenskrig. Ubåten var på vei mot Gildeskål med agenter fra Kompani Linge som skulle videre til Sulitjelma for å utføre en sabotasjeaksjon mot kraftverket ved gruvene. Farvannet mellom Gildeskål og Meløy skulle ifølge britiske etterretning være trygt, noe som altså var en tragisk feilvurdering, og 42 mennesker omkom. I 42 år visste ingen hva som hadde skjedd med "Uredd". Først i 1985 ble vraket funnet på 105 meters dyp i Fugløyfjorden med et stort hull i skroget. Ubåten hadde gått på tyske miner. Året etter ble vraket erklært som krigskirkegård. 

Minnesmerke over ubåten "Uredd" ble avduket av Hans Majestet Kong Olav V i 1987. Sverdfisken, som er laget av den islandske kunstneren Erlingur Jonsson, peker ut mot stedet der "Uredd" forliste. 

Mevik i Gildeskål. 

Det er ikke langt til neste rasteplass i regi av Nasjonal Turistveger, under 1 km. Steinhvelvsbrua i Storvika forbinder rasteplassen med en kilometerlang sandstrand like nedenfor. Ved rasteplassen blir vi også fortalt at ordfører og kontorsjef Peder Johnsen (1893-1962) var Kystriksveiens far. 

Fjellet lengst bak er Rota (Støttrota). 

Neste stopp er "Den Glömda Staden", utført av Jan Håfström i 1996. Dette er et bidrag til Skulpturlandskap Nordland. I følge nettsiden til denne internasjonale kunstsamlinga kan vi lese at "Den Glömda Staden" er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materialet, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Plassen var litt vanskelig å finne. Fra rasteplassen på Storvik er det bare fem minutter å kjøre, og det står et skilt der du skal kjøre av. Det var ikke en ordinær parkeringsplass, mere en skogsvei. Derfra gikk vi opp en liten bakke til venstre. 

På vei opp til "Den Glömda Staden" hadde vi passert et skilt til Thai Huset, så vi tok også stien bort dit. 

Thaihuset ligger idyllisk til ved et vann. Her er det mulig å overnatte dersom du har med liggeunderlag og sovepose. Like ved skal det også ligge en gamme, noe som vi ikke fikk med oss. 

Ettersom jeg har en inngiftet tante som kommer fra Gildeskål hadde jeg veldig lyst til å se hvor hun kommer fra. Ettersom tante ikke er helt ung lengre greide jeg ikke å forstå nøyaktig hvor hun vokste opp, selv om jeg hadde henne på telefonen. Men vakkert var det innover mot Jelstad, der jeg trodde det måtte være. Jeg tenkte mye på dette etterpå, og senere på turen fikk vi sjansen til å ta veien hit igjen, og da videre innover til Gildeskål kirkested. 

Ved Jelstad i Gildeskål. 

Tilbake til Fv 17 og vi kjører forbi utløpet av elva Forsåga, hvor den renner under veien og ut i Morsdalsfjorden. 

Når vi kommer til Saltstraumbrua er vi i Bodø kommune. Den 768 lange brua, som ble åpnet i 1978, går over den kjente Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm. På nettsiden til Visit Bodø kan vi lese at hver sjette time skal vannmasser på hele 400 millioner kubikkmeter passere det 3 km lange og 150 brede sundet i en hastighet på opp til 20 knop. Dette skaper enrome krefter i form av strømvirvler som kan bli opp til 10 meter i diameter og 4-5 m dype. 

Den siste rasteplassen nordover på Nasjonal Turistveg Helgeland er Godøystraumen. Som Saltstraumen er også dette en tidevannsstrøm, der store vannmasser presses ut og inn av et smalt sund og lager mektige virvelbevegelser. På rasteplassen er det spesielle berg som kan beskues. 

Ikke lenge etter at vi forlater Godøystraumen rasteplass ender også Nasjonal Turistveg Helgeland, som har den lengste strekningen av de 18 nasjonale turistveiene i landet. Det er riktig som de reklamerer med på sine nettsider, her er kontrastfylte kjøreopplevelser i nærkontakt med kyst, bre og vakkert kulturlandskap med mye historie. Veien følger kysten, men endrer karakter underveis fra den lange tinderekken i nord, til fjorder og fjell før naturen blir roligere med skjærgård og øyer ute i havet. 

Vi nærmer oss Bodø by ganske fort. I det vi skal til å kjøre inn til sentrum forlater vi kystriksveien og Fv. 17. Vi har hatt en fantastisk tur nordover i det vakre landet vårt. Jeg vet folk kvier seg for de seks ferjeturene som er, men heller ikke det er noe å frykte. Iallefall dersom dere reiser utenfor den verste turiststrømmen. Vi sto ikke over en eneste avgang. Nå er jo de fleste ferjene gratis også. Og ferjeturene benytter vi til å se landet vårt fra sjøsiden. 

Dagens etappe. 

I Bodø byttet vi ut teltet med to netter på hotell. 

På veggen hos Skatteetaten i Bodø finner vi denne utsmykningen. 

Vi fant også et fint dekorert hus i Kongens gate. 

Heldagen vi hadde i Bodø valgte vi å dra til Kjerringøy isteden for å se byen. På kvelden ruslet vi litt rundt nede på havna og fikk med oss stemningen, mens sola aldri gikk ned.  

Vi gikk også til moloen der det befinner seg et bidrag av Skulpturlandskap Nordland. Engelske Tony Cragg laget i 1993 et bidrag som ikke har noe navn. Skulpturen består av sju perforerte granittsteiner som står plassert utover moloen. Vi så også en skulptur av samme kunstner da vi besøkte Kistefos Museum i fjor. 

Utsikt utover sjøen fra moloen. 

Tilbake på kaiområdet og det nærmer seg midnatt. 

Vi satte oss i bilen og kjørte nordover ut av Bodø og stoppet på en avkjørsel ved Storvollen. Der hadde vi en utmerket utsikt mot sola som aldri gikk ned. Vi var ikke alene der, kan du si. Mange andre var ute i samme ærend som oss. 

Bildene ble tatt i løpet av de første tjue minuttene etter klokka ett på natta, da sola passerte laveste punkt. En fantastisk opplevelse endelig å få se midnattsola. 

Forrige etappe                    Neste dag                  Neste etappe