Toledo i Spania.

 Etter tre overnattinger i Madrid samlet reisefølget seg ved 9-tiden på morgenen for å dra videre. Dagens mål var Cuenca, men underveis skulle vi besøke Toledo. Toledo ligger i regionen Castilla-La Mancha, ca 70 km sør for Madrid, og med litt trafikk ut av hovedstaden denne morgenen brukte bussen litt over en time før den var framme. 

Toledo har vært bebodd siden bronsealderen. I middelalderen var byen hovedstad i Spania, før kongen tok med seg sitt hoff og flyttet til Madrid. Her levde kristne, muslimer og jøder fredelig side om side. Helt fra middelalderen har byen vært kjent for sine arbeider av sverd og knivblader, hvor damascenerstål blir brukt. I tillegg er også Toledo kjent for sin marsipan. I 1986 ble den historiske delen av byen ført opp på UNESCOs verdensarvliste for sin omfattende og storslåtte kulturelle historie. Vakre Toledo er i dag regionhovedstad. 

Bussen tok en stopp ved den offentlige turistinformasjonen, for nødvendige ærend. Det var der vi plukket opp guiden Julanda (med forbehold om feil skrevet navn), som skulle vise oss byen. Rett ved siden av ligger Puerta Neuva de Bisagra, byporten inn til byen fra nord. Det er usikkert hva opprinnelsen til porten er, men den kan være fra den arabiske perioden eller mudéjar-perioden. Arbeidet ble i endelig fullført i 1576.

Bussen kjørte rundt den gamle delen av Toledo, på andre siden av elva Tejo, og opp i høyden der den beste utsikten over byen er. Vi stoppet på en utsiktspost slik at vi fikk tatt bilder av den vakre byen. 

Bussen fortsatte mot østsiden av gamlebyen med utsikt over elva Tajo. Det er litt underlig å tenke på at vi to ganger tidligere har vært ved nettopp denne elva. Første gang var da vi besøkte Lisboa etter å ha gått den portugisiske pilegrimsruta fra Porto i Portugal til Santiago de Compostela i Spania. Tejo, som elva heter i Portugal, har sitt utløp i Atlanterhavet nettopp i Lisboa. Andre gangen vi ved elva var da vi på 13. dagen av pilegrimsruta Via de la Plata, som vi gikk de 500 kilometrene av mellom Sevilla og Salamanca. Tajo er den lengste elva på Den iberiske halvøy og er omtrent 1007 km lang. 

På den østlige siden av gamlebyen i Toledo ligger Puente de Alcántara, som vi passerte. Den er bygget i det tredje århundret e.Kr. og har en romersk konstruksjon. Den er ombygd mange ganger. I middelalderen var det en selvfølge for alle pilegrimer å passere brua. Her ble varer inn og ut av byen kontrollert av byens borgermester. Brua ble alvorlig skadet under Alfonso X sin regjeringstid. Den ble deretter gjenoppbygd igjen i det 3. århundre. Puente de Alcántara ble et nasjonalt monument i 1921. 

Når vi ser oss tilbake etter å ha passert Puente de Alcántara ser vi slottet Alcázar de Toledo. Festningen ligger på den høyeste delen av Toledo og er en firkantet bygning med 60 meter på hver side, og med fire tårn. Alcázar de Toledo ble brukt som et romersk palass i det 3. århundre. Den ble restaurert og bygd om til kongelig residens på 1500-tallet. Ingen konger bodde her, men den var residens for flere kongsenker. I tillegg har den vært et kongelig fengsel. Festningen ble beleiret av regjeringsstyrker i 1936, under borgerkrigen. Den fikk da store skader, og ble gjenoppbygd og restaurert mellom 1939 og 1957. I dag inneholder stedet hærmuseum og bibliotek. 

Toledo ligger høyt oppe på en klippe, og det var nok flere som tenkte at det kunne bli strevsomt å ta seg opp fra der bussen satte oss av. Overraskende så gikk det flere rulletrapper etter hverandre oppover, noen av dem både bratte og lange. Det sier vel sitt om byens høyde. 

Vel oppe i byen var Arco de la Sangre noe av det første vi møtte på. Buen ble bygget i det 10. århundre, mens byen var under arabisk okkupasjon. Toledo er omgitt av en dobbelt ring av murer.  Arco de la Sangre var en del av den indre muren.  

På veien til katedralen i Toledo går vi langs smale gater og smug, det smalest smuget er bare 86 cm bredt. Byen har både maurisk og jødisk preg. Av de godt over 80 000 innbyggerne i Toledo bor 10 000 innenfor bykjernen. 

Under kan en se en arabisk søyle på Iglesia de las Santas Justa y Rufina, fra den gang kirken var moské. 

Den mektige katedralen, Santa Iglesia Catedral Primada de Toledo, ble bygget fra 1226 under Ferninand III den hellige sin regjeringstid. Med sine 120 meters lenge og 60 meter bredde, tok det flere hundre år å gjøre den ferdig. Dette var tidligere hovedsynagogen i Toledo, men i 1405 ble den omgjort til kirke. Santa Iglesia Catedral Primada de Toledo er en av de største katedraler i verden. Den har omtrent 750 glassmalerier. 

Legg merke til veggene på hus i Toledo. De er virkelig verd en skue i seg selv. 80 prosent av gatene er belagt med elvestein. 

I middelalderen var Toledo kjent for sine kniv- og sverdsmeder som brukte damascenerstål i sine arbeider. I tillegg er det mange som mener at det var i Toledo marsipanen ble oppfunnet, selv om andre antar at den kom fra den arabiske verden, via Tyrkia og Midtøsten, som igjen tok den med seg fra Kina. 

Iglesia de Santo Tomé ble grunnlagt etter at kong Alfonso VI av León gjenerobret byen. Den skal være nevnt på 1100-tallet og bygd på stedet der en gammel moské sto på 1000-tallet. Kirken ble fullstendig ombygd i begynnelsen av det 14. århundre. 

På baksiden av kirken er det et sidekapell med et spesielt rom som inneholder et av El Grecos (1541-1614) mest berømte malerier, El entierro del conde de Orgaz (Begravelsen til greven av Orgaz). 

El Greco malte dette fantastiske maleriet mellom 1586 og 1588, og det skildrer miraklet som skjedde i 1323, da St. Stephen og St. Augustin av Hippo kom ned fra himmelen for personlig å begrave Gonzalo Ruiz de Toledo, greven av Orgaz. Maleriet på lerret, som er 4,80 x 3,60 meter, har aldri blitt restaurert, bare rengjort en gang. 

Det store maleriet er delt inn i to store områder. I den øvre delen er det et himmelområde hvor bl.a. Kristus, jomfruer og engler vises. I den nedre delen kan vi se den jordiske delen, en begravelse hvor en kan se en kirkelig handling. El Greco gjorde det spesielle å male seg selv inn i maleriet. El Greco var født på Kreta. Han flyttet til Venezia der han bodde noen år før han flyttet til Roma. Han kom til Toledo i 1577 som var det religiøse hovedstaden i Spania på den tiden, noe som var viktig i livet og kunsten hans. Her bodde han resten av livet. 

Dersom du ser nøye på bildet under, som er en forstørret del av maleriet, kan du se at det bare er en mann som ser rett fram. Her har El Greco malt seg selv inn i bilde.  

Den guidede vandringa rundt i jødekvartalet i Toledo fortsatte. Her var hjemmene til det jødiske samfunnet på 1100- og 1200-tallet. 

I 2012 ble det støpt ned keramiske fliser, som betegner ordet "liv" på hebraisk, rundt om i gater og på noen vegger. Det er mer enn 500 slike rundt om i det jødiske kvartalet i Toledo. Det finnes tre forskjellige motiver på flisene, her er to av dem. 

Symbolet på Menorah, den syvarmede kandelaberen. 

Symbol på et nettverk av jødiske kvarter i Spania, som minner om et kart over den iberiske halvøy .

Kunstskolen i Toledo ligger i et vakkert bygg fra 1882. På veggen henger våpenskjoldet til de katolske monarkene, med ørnen San Juan, i glasert keramikk. Den store ørnen var dronning Isabellas ære til sin førstefødte. 

Rett ved siden av kunstskolen ligger Monasterio de San Juan de los Reyes. 

Monasterio de San Juan de los Reyes var en stiftelse grunnlagt av de katolske monarkene for fransiskanerordenen. Klosteret ligger i det jødiske kvartalet og sto ferdig i 1495. Dronning Isabella I ønsket å ha dette som sitt gravsted, men ombestemte seg etter å ha erobret Granada. Det er veldig synd at vi ikke hadde tid til å besøke Monasterio de San Juan de los Reyes. Klosteret har en vakker hage som også kan besøkes. 

På Plaza San Juan de los Reyes, der klosteret ligger, står et monument av Isabel I de Castilla (1451-1504). Hun var gift med Ferdinand II. 

Nå var det tid for lunch. Den inntok vi like ved den svært gamle Puerta del Cambrón. Porten var inngangen til det nordvestlige delen av det jødiske området i Toledo. Puerta del Cambrón ble gjenoppbygd i andre halvdel av det 1600. århundre, men er mye eldre enn det, fra tidlig middelalder. Puerta del Cambrón har dobbel port og fire tårn. Mellom portene henger en plakett hvor det står at innbyggerne i Toledo og områdene rundt var fritatt for å betale skatt. En lignende plakett skal finnes også i Puerta Neuva de Bisagra, som var det første bilde jeg viser i dette innlegget.  

På bilde under har jeg gått gjennom portene på Puerta del Cambrón og kommet ut på den andre siden av bymuren. 

Tilbake, innenfor porten til jødekvartalet, nærmet det seg slutten av den guidede turen rundt i vakre Toledo. Vi gikk ned mot elva Tejo hvor vi skal passere Puerte de San Martín. Brua er bygget i middelalderen og dateres til rundt det 13. århundre, men er senere ombygd flere ganger. Den har fem buer, hvor den største i midten har et spenn på 40 meter. Det var få bruer i verden som var så lange da den ble bygget. I 1921 ble Puerte de San Martín utnevnt som nasjonalt monument. 

Vi kommer først til det østligste tårnet på brua. Over porten, på den utvendige fasaden mot byen, er det en liten altertavle med bilde av Jomfru Maria. 

På andre siden av tårnet har fasaden byens våpenskjold flankert av to sittende konger og minneinskripsjoner som henspiller på restaureringen i 1690. 

Utsikt over elva Tejo, i begge retninger fra Puerte de San Martín. 

På vei over brua ser vi oss tilbake på den gamle bydelen i Toledo. 

Vi forlater Puerte de San Martín, og sier farvel til gamlebyen i Toledo. 

Under våre lange vinteropphold i Benalmadena på Solkysten har vi snakket om å besøke Madrid, Toledo og Segovia. Nå står bare sistnevnte igjen. 

På andre siden av elva Tejo ventet bussen på oss. Nå var det bare å slappe av den 180 km lange turen til Cuenca, hvor vi skulle ha fire overnattinger. 

Bussturen fra Madrid til Toledo. 

Bussens rute fra Toledo til Cuenca.