Gatelangs i Cuenca i Spania.

På vei fra Madrid til Cuenca med reiseselskapet vi var på tur med var det lagt inn et besøk i UNESCO-byen Toledo. Det var en fin opplevelse. 

Etter den ca 2,5 timer lange bussturen fra Toledo til middelalderbyen Cuenca, som vi benyttet til å slappe godt av, ankom vi den pittoreske byen. Den svingete veien gikk oppover mot gamlebyen i Cuenca, og vi nærmer oss porten inn til Plaza Mayor.  

Innenfor porten ligger Plaza Mayor, og gamlebyen. 

Bussen kjørte ikke lenger enn til Plaza Mayor. Jeg tar deg med på en rundtur på plassen med det samme vi er her. Rundt Plaza Mayor er det kafeer og restauranter. Her ligger også katedralen, i tillegg til rådhuset. 

Før vi forlot bussen ved ankomsten til Cuenca informerte reiselederen oss om at hotellet vårt lå bare 100 meter fra Plaza Mayor, opp smuget som du ser til venstre på bilde under. Mer sentralt kan vi ikke komme. 

Hotellet vårt på venstre side, med utsikt nedover mot Plaza Mayor. 

Hotellrommet vårt hadde utsikt i to retninger, og to små verandaer utenfor vinduene. 

Utsikt fra rommet vårt opp mot dalen og hotellet Parador de Cuenca. 

Utsikt fra samme vindu som over i en litt annen vinkel, på kveldstid. 

Fra det andre vinduet på rommet vårt kunne vi blant annet se katedralen Nuesta Señora de Gracia.

Samme utsikt mot katedralen med sine fine glassvinduer. 

Hotel Convento del Giraldo har en spennende historie. Det ble opprinnelig bygd for en rikmannsfamilie på 1500-tallet. Senere ble det nonnekloster. Siden 2008, etter omfattende renovering, har bygningen vært hotell. Mye av inventaret er fortsatt bevart. Hotellets tredje etasje blir fortsatt bare benyttet av nonnene, men nå utelukkende som feriebolig. Jeg mener det ble fortalt at nonnene nå bor i Madrid. Informasjonen er fra reiseprogrammet til Vitus Reiser. 

Gjennom en port, rett overfor hotellet der vi bodde, var det flott utsikt til andre siden av elva Júcar.

Cuenca ligger på en mektig klippe mellom to elver, Huécar og Júcari, i regionen Castilla-La Mancha. Elvene har gjennom millioner av år gravd ut dype kløfter på hver side av klippen. Araberne bygde byen som et festningsverk på klippen på 700-tallet. Dette var en ideell plass og forsvare seg så lenge de regjerte her. 

De kristne tok over byen i begynnelsen av år 1177 under kong Alfonso VIII av Castilla sin regjeringstid. Cuenca er kanskje mest kjent for sine hengende hus, Casas Colgadas. På 1300- og 1400-tallet vokste Cuenca enormt, og det ble raske boligmangel i byen. De smale gatene og den dype kløften gjorde det ikke lett for datidens arkitekter. Derfor ble det bygd noen hus med opptil ti etasjer, ettersom de bygde husene nedover klippekanten, og lot fire etasjer være over gatenivå. Disse husene som lå i det populære San Martin-kvarteret mot Huécar-kløfta, var den gangen blant Europas høyeste bygninger. Mot slutten av 1500 tallet forfalt byen på grunn av de mange krigene i Spania. 

Det historiske senteret i Cuenca, med de hengene husene, ble i 1996 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. 

Vi rusler rundt i Cuenca, ned gjennom enda en port og får utsikt mot Júcari-kløfta. 

Etter den første av i alt fire tre-retters middager, inkl. en halv flaske vin, under vårt opphold i Cuenca gikk vi en tur ut for å oppleve byen i mørke. Middager og lunch var inkludert i reisen. 

Etter den første natten i Cuenca var det felles vandring i området der vi bodde. Den gamle bydelen i Cuenca har smale gater i alle retninger, i tillegg til mange trapper og smug. 

Øverst på bilde under kan du se Mirador Cerro del Socorro der kristusfiguren Monumento al Sagrado Corazón de Jesús står. Den ble innviet i 1957. Det går tursti opp dit. Det store bygget på bilde er Parador de Cuenca, et hotell som tidligere var et kloster fra 1500-tallet. 

Den lokale guiden, Christian, som viste oss sin by, fortalte at det er lave skatter i Cuenca, og at alle er velkommen til å slå seg ned her. Kultur er veldig billig, noen dager gratis. Han kunne også fortelle at det hadde oppholdt seg dinosaurer her i Cuenca. Det ble ikke kjent før på 1980-tallet da det ble funnet mange spor etter dem i elveleier i området, som benrester.  

I det vi har gått gjennom en passasje langs Calle Julián Romero snur vi oss og ser den religiøse skulpturen Cristo del Pasadizo. Det har vært mange historier og legender om Cristo del Pasadizo gjennom årene, og det har fasinert generasjoner, siden den første gang ble plassert her i 1682. Skulpturen som er her i dag er fra 2008, og guiden fortalte at det er en kopi, ettersom de som har vært her før har blitt stjålet flere ganger. Nå er den også satt innenfor gitter. 

Vi er nesten kommet til den øverste delen av gamlebyen i Cuenca, som går som en smal tarm oppover. Til venstre på bilde under ser vi nonneklosteret Convento de las Carmelitas, bygget i det 1700. århundre. Stiftelsen Fundación Antonio Pérez åpnet i 1998 dørene her for utstillinger av samme mann, i tillegg til annen kunst fra det tjuende århundre. Huset har mange rom, i flere nivåer ettersom det er bygd på det naturlige landskapet på klippen.

Til høyre for Convento de las Carmelitas, over den trange gaten, sees den katolske kirken Iglesia de San Pedro. Den besøkte vi senere på dagen.  

. 

Rett ovenfor Convento de las Carmelitas var det nydelig utsikt nedover gamlebyen og  Huécar-kløften. Vi kan også se gangbrua Puente de San Pedro som går over kløften. Lengst nede er den nyere delen av Cuenca. 

I motsatt retning ser vi oppover dalen, samme utsikt som fra det ene vinduet på hotellrommet vårt. 

Den lokale guiden avsluttet sin jobb her. Men vår egen guide på reisen, svenske Natalie som har vært sammen med oss siden vi var i Madrid, fortsatte sammen med oss videre. Vi snur her og beveger oss rett over den nå smale delen av gamlebyen. Der går vi ned mot Mirador Hoz del Júcar, hvor vi får utsikt over dalen på denne siden. 

Vi følger kanten langs Júcar-kløften nedover i gamlebyen.

Da vi var kommet ned til Museo de Arte Abstracto Español var vi igjen på den siden Huécar-kløften er. Museet er i et av de hengene husene. 

Museo de Arte Abstracto Español ligger på Plaza Ciudad de Ronda. Det gjør også Casas del Rey fra 1400- og 1500 tallet. Går vi ned på baksiden av sistnevnte har vi flott utsikt oppover Huécar-kløften. Her kan vi også se hvordan husene henger på kanten. 

Nå er det tid for felles lunch. Mens vi forlater Plaza Ciudad de Ronda går vi straks forbi en statue av Alfonso VIII (1155-1214). Han ble utnevnt som konge allerede som 3-åring, og var konge av Castilla fram til sin død. Statuen er fra 2010. 

På plassen der statuen av Alfonso VIII står ligger også Palacio Episcopal. Palasset, som er knyttet til Cuencas katedral, ble først bebodd rundt 1250, og biskopen holdt til her. I dag inneholder bygget også Museo Diocesan. 

Etter lunch gikk alle hver til sitt. Vi fem bestemte oss for å besøke katedralen. 

På Plaza Mayor ligger katedralen Nuestra Señora de Gracia som er bygd over en tidligere moske. Bygginga startet i det 12. århundre. Dette var den første bygningen som ble bygget i Cuenca etter den kristne gjenerobringen av byen. Fasaden er derimot fra det 20.århundre (1902). 

Nuestra Señora de Gracia har mange sidekapell. Altertavlen av Virgin de las Nieves, erstatter en eldre tavle som hadde blitt laget i anledning av en pest som skjedde i byen i 1492.

Capilla de Santa Catalina ble bygd på midten av det 15. århundre. Altertavla her viser scener fra martyriet til den hellige Katarina. Til venstre i kapellet henger et maleri av Kristi begravelse, en kopi fra det 17. århundre av det originale maleriet som Caravaggio malte rundt 1603, og som nå henger i Vatikanmuséet. 

Capilla Muñoz ble bestilt i 1537. Her viser altertavlen med jomfruen og barnet. Hvelvingen består av mer enn femti "ruter" der figurer av engler og helgener er hugget ut i stein. 

El Coro, opprinnelig bygget i det 15. århundre, ble ombygd i det 18. århundre. Setene er laget av valnøtt-tre og består av totalt 47 seter, i to høyder. Innerst i rommet, midt på veggen, er biskopens stol. Over bispesetet, er det en skulptur av Jomfruen, laget i alabast. Den er bevart fra det gamle koret. 

Capilla de los Caballeros. 

Capilla de la Asunción ble grunnlagt rundt år 1511. Altertavlen av Jomfruens himmelfart ble laget i det 16. århundre. 

Capilla Honda har et fantastisk tak. 

Capilla del Transparente ble bygget mellom 1753 og 1760. Saint Juiáns legeme, som allerede var oppbevart i katedralen, ble overført til dette kapellet i 1578. Da var arbeidet med alteret, som var til ære for Saint Juián, ferdig, og legemet ble gravlagt på nytt under dette alteret. Julián av Cuenca (ca 1127-1208) var en spansk romersk-katolsk prelat som tjente som biskop av Cuenca fra 1196 til sin død. Han ble helligkåret i 1594, og ble dermed Saint Julián. 

Interiøret i Portada de la Sala Capitular består av malerier som viser apostlene. Renessanse-taket av valnøtt-tre er fra begynnelsen av det 16. århundre. Det ble malt i det 18. århundre. 

 

Vi går videre gjennom denne fantastiske katedralen. Sacristía Mayor er datert tilbake til 1509. Men i det 18. århundre ble det bygd om. Altertavlen i hovedsakristiet består av to altertavler som er satt sammen. Den nederste delen ble plassert her i 1729. Den øverste delen, som viser Jomfruen og barnet, er fra andre halvdel av det syttende århundre. 

Sentralt i Sacristía Mayor står bysten som skildrer øyeblikket da Pontus Pilatus viser fram Jesus for folket, iført en tornekrans etter å ha blitt pisket. 

I et av rommene i katedralen er det en samling av ikoner. 

Capilla de Nuestra Señora del Sagrario ble reist mellom 1629 og 1655. 

Tre kapeller ligger side om side. Til høyre ses det som ble laget til ære for erkepresten Barba.

Capilla del Arcipreste Barba ble grunnlagt i 1567. 

Til venstre for Capilla del Arcipreste Barba ligger Capilla vieja de San Julián. Det var her legemet til Saint Julián var gravlagt før det ble flyttet til Capilla del Transparente i 1578, også her i katedralen. Jeg har skrevet om det kapellet litt lengre oppe her. 

Rosevinduene, og andre glassvinduer i katedralen, er hovedsakelig laget på slutten av det 20. århundre, selv om noen av de eldre er bevart.  

Sola skinte inn gjennom de fargerike glassvinduene, og resulterte i et vakkert fargespill. 

Arco de Jameta ligger ved en av døråpningene ved hovedinngangen til katedralen. Det store rosevinduet har glassmalerier laget av Giraldo de Holanda i 1549. 

Capilla de San Antolín o de los Cabrera var det siste kapellet vi var innom i katedralen. Det er kalt Dåpskapellet fordi døpefontenen har vært plassert her siden begynnelsen av det 20. århundre. 

Opplysningene om katedral Nuestra Señora de Gracia er fra nettsiden til El Arte en Cuenca.

Etter katedralen gikk vi tilbake til en av de eldste kirkene i Cuenca, Iglesia San Pedro. Vi hadde gått forbi den tidligere på dagen, da vi var på tur sammen med guiden. Kirken ligger på Plaza del Trabuco, i den høyeste delen av Cuenca. Den er bygget i 1177, kort tid etter at Alfonso VIII kom til byen. Her lå det tidligere en moske. Kirken ble ødelagt på 1400-tallet og bygd opp igjen i 1604. Omtrent hundre år senere ble den ødelagt igjen og fullstendig renovert i det 18. århundre. Iglesia San Pedro er åttekantet på utsiden, mens den på innsiden er sirkulær. 

Jeg synes korsfestelsen på utsikten av Iglesia San Pedro var noe spesiell. Den er laget i smijern av kunstneren Miguel Ángel Rivas. 

Anbefaler alle å ta de 89 trinnene opp til klokketårnet. Bare forsikre deg om at du ikke er der når kirkeklokkene ringer klokka 12. Tre digre klokker ble installert etter borgerkrigen. Den største veier 230 kg og har en diameter på 75 cm. Denne fikk en sprekk og kunne ikke brukes lengre. En ny, like stor, kom på plass i 2008. Så nå er det fire klokker der, men bare tre av dem ringer.  

Fra klokketårnet er det fantastisk utsikt over Cuenca, mesetaen og oppover dalen. 

To av dagene vi bodde i Cuenca var vi på tur. En gikk til Albarracin og Teruel. Den andre dagen reiste vi til vindmøllene i Campos de Criptana og vi besøkte en vingård i El Toboso.  

Jernbroen Puente de San Pedro, som kun er for fotgjengere, går over Huécarkløften. Det er nesten så jeg som har høydeskrekk er glad for at det er mørkt. Det er nemlig langt ned. Vi ser rett på hotellet Parador de Cuenca, som jeg har nevnt under vår guidede tur lengre opp her. 

 Fra andre siden av Puente de San Pedro-broen er det flott utsikt mot de hengende husene. Tidligere hadde klippekanten tett i tett med disse husene, men med tiden ble de forlatt, og litt etter litt falt de ned i dypet. Det er usikkert når de hengende husene ble bygd, men man antar at det var mens araberne var her. De tre hengene husene som fortsatt er her, Casa de la Sirena og de to Casas de los Reyes, ble iallefall bygget mellom det 13. og 15. århundre. De hengende husene var bebodd av adelige familier, og de tre gjenværende husene ble solgt til regionen i 1907. Ingen våget å bo der mer, og de kostet nesten ingenting. Heldigvis ble de disse husene reddet og har siden gjennomgått en omfattende restaurering. Husene rommer i dag bl.a. et museum med moderne abstrakt kunst.

Tilbake ved Palacio Episcopal. Palasset og katedralen. 

Toledo i Spania.

 Etter tre overnattinger i Madrid samlet reisefølget seg ved 9-tiden på morgenen for å dra videre. Dagens mål var Cuenca, men underveis skulle vi besøke Toledo. Toledo ligger i regionen Castilla-La Mancha, ca 70 km sør for Madrid, og med litt trafikk ut av hovedstaden denne morgenen brukte bussen litt over en time før den var framme. 

Toledo har vært bebodd siden bronsealderen. I middelalderen var byen hovedstad i Spania, før kongen tok med seg sitt hoff og flyttet til Madrid. Her levde kristne, muslimer og jøder fredelig side om side. Helt fra middelalderen har byen vært kjent for sine arbeider av sverd og knivblader, hvor damascenerstål blir brukt. I tillegg er også Toledo kjent for sin marsipan. I 1986 ble den historiske delen av byen ført opp på UNESCOs verdensarvliste for sin omfattende og storslåtte kulturelle historie. Vakre Toledo er i dag regionhovedstad. 

Bussen tok en stopp ved den offentlige turistinformasjonen, for nødvendige ærend. Det var der vi plukket opp guiden Julanda (med forbehold om feil skrevet navn), som skulle vise oss byen. Rett ved siden av ligger Puerta Neuva de Bisagra, byporten inn til byen fra nord. Det er usikkert hva opprinnelsen til porten er, men den kan være fra den arabiske perioden eller mudéjar-perioden. Arbeidet ble i endelig fullført i 1576.

Bussen kjørte rundt den gamle delen av Toledo, på andre siden av elva Tajo, og opp i høyden der den beste utsikten over byen er. Vi stoppet på en utsiktspost slik at vi fikk tatt bilder av den vakre byen. 

Bussen fortsatte mot østsiden av gamlebyen med utsikt over elva Tajo. Det er litt underlig å tenke på at vi to ganger tidligere har vært ved nettopp denne elva. Første gang var da vi besøkte Lisboa etter å ha gått den portugisiske pilegrimsruta fra Porto i Portugal til Santiago de Compostela i Spania. Tajo, som elva heter i Portugal, har sitt utløp i Atlanterhavet nettopp i Lisboa. Andre gangen vi ved elva var da vi på 13. dagen av pilegrimsruta Via de la Plata, som vi gikk de 500 kilometrene av mellom Sevilla og Salamanca. Tajo er den lengste elva på Den iberiske halvøy og er omtrent 1007 km lang. 

På den østlige siden av gamlebyen i Toledo ligger Puente de Alcántara, som vi passerte. Den er bygget i det tredje århundret e.Kr. og har en romersk konstruksjon. Den er ombygd mange ganger. I middelalderen var det en selvfølge for alle pilegrimer å passere brua. Her ble varer inn og ut av byen kontrollert av byens borgermester. Brua ble alvorlig skadet under Alfonso X sin regjeringstid. Den ble deretter gjenoppbygd igjen i det 3. århundre. Puente de Alcántara ble et nasjonalt monument i 1921. 

Når vi ser oss tilbake etter å ha passert Puente de Alcántara ser vi slottet Alcázar de Toledo. Festningen ligger på den høyeste delen av Toledo og er en firkantet bygning med 60 meter på hver side, og med fire tårn. Alcázar de Toledo ble brukt som et romersk palass i det 3. århundre. Den ble restaurert og bygd om til kongelig residens på 1500-tallet. Ingen konger bodde her, men den var residens for flere kongsenker. I tillegg har den vært et kongelig fengsel. Festningen ble beleiret av regjeringsstyrker i 1936, under borgerkrigen. Den fikk da store skader, og ble gjenoppbygd og restaurert mellom 1939 og 1957. I dag inneholder stedet hærmuseum og bibliotek. 

Toledo ligger høyt oppe på en klippe, og det var nok flere som tenkte at det kunne bli strevsomt å ta seg opp fra der bussen satte oss av. Overraskende så gikk det flere rulletrapper etter hverandre oppover, noen av dem både bratte og lange. Det sier vel sitt om byens høyde. 

Vel oppe i byen var Arco de la Sangre noe av det første vi møtte på. Buen ble bygget i det 10. århundre, mens byen var under arabisk okkupasjon. Toledo er omgitt av en dobbelt ring av murer.  Arco de la Sangre var en del av den indre muren.  

På veien til katedralen i Toledo går vi langs smale gater og smug, det smalest smuget er bare 86 cm bredt. Byen har både maurisk og jødisk preg. Av de godt over 80 000 innbyggerne i Toledo bor 10 000 innenfor bykjernen. 

Under kan en se en arabisk søyle på Iglesia de las Santas Justa y Rufina, fra den gang kirken var moské. 

Den mektige katedralen, Santa Iglesia Catedral Primada de Toledo, ble bygget fra 1226 under Ferninand III den hellige sin regjeringstid. Med sine 120 meters lenge og 60 meter bredde, tok det flere hundre år å gjøre den ferdig. Dette var tidligere hovedsynagogen i Toledo, men i 1405 ble den omgjort til kirke. Santa Iglesia Catedral Primada de Toledo er en av de største katedraler i verden. Den har omtrent 750 glassmalerier. 

Legg merke til veggene på hus i Toledo. De er virkelig verd en skue i seg selv. 80 prosent av gatene er belagt med elvestein. 

I middelalderen var Toledo kjent for sine kniv- og sverdsmeder som brukte damascenerstål i sine arbeider. I tillegg er det mange som mener at det var i Toledo marsipanen ble oppfunnet, selv om andre antar at den kom fra den arabiske verden, via Tyrkia og Midtøsten, som igjen tok den med seg fra Kina. 

Iglesia de Santo Tomé ble grunnlagt etter at kong Alfonso VI av León gjenerobret byen. Den skal være nevnt på 1100-tallet og bygd på stedet der en gammel moské sto på 1000-tallet. Kirken ble fullstendig ombygd i begynnelsen av det 14. århundre. 

På baksiden av kirken er det et sidekapell med et spesielt rom som inneholder et av El Grecos (1541-1614) mest berømte malerier, El entierro del conde de Orgaz (Begravelsen til greven av Orgaz). 

El Greco malte dette fantastiske maleriet mellom 1586 og 1588, og det skildrer miraklet som skjedde i 1323, da St. Stephen og St. Augustin av Hippo kom ned fra himmelen for personlig å begrave Gonzalo Ruiz de Toledo, greven av Orgaz. Maleriet på lerret, som er 4,80 x 3,60 meter, har aldri blitt restaurert, bare rengjort en gang. 

Det store maleriet er delt inn i to store områder. I den øvre delen er det et himmelområde hvor bl.a. Kristus, jomfruer og engler vises. I den nedre delen kan vi se den jordiske delen, en begravelse hvor en kan se en kirkelig handling. El Greco gjorde det spesielle å male seg selv inn i maleriet. El Greco var født på Kreta. Han flyttet til Venezia der han bodde noen år før han flyttet til Roma. Han kom til Toledo i 1577 som var det religiøse hovedstaden i Spania på den tiden, noe som var viktig i livet og kunsten hans. Her bodde han resten av livet. 

Dersom du ser nøye på bildet under, som er en forstørret del av maleriet, kan du se at det bare er en mann som ser rett fram. Her har El Greco malt seg selv inn i bilde.  

Den guidede vandringa rundt i jødekvartalet i Toledo fortsatte. Her var hjemmene til det jødiske samfunnet på 1100- og 1200-tallet. 

I 2012 ble det støpt ned keramiske fliser, som betegner ordet "liv" på hebraisk, rundt om i gater og på noen vegger. Det er mer enn 500 slike rundt om i det jødiske kvartalet i Toledo. Det finnes tre forskjellige motiver på flisene, her er to av dem. 

Symbolet på Menorah, den syvarmede kandelaberen. 

Symbol på et nettverk av jødiske kvarter i Spania, som minner om et kart over den iberiske halvøy .

Kunstskolen i Toledo ligger i et vakkert bygg fra 1882. På veggen henger våpenskjoldet til de katolske monarkene, med ørnen San Juan, i glasert keramikk. Den store ørnen var dronning Isabellas ære til sin førstefødte. 

Rett ved siden av kunstskolen ligger Monasterio de San Juan de los Reyes. 

Monasterio de San Juan de los Reyes var en stiftelse grunnlagt av de katolske monarkene for fransiskanerordenen. Klosteret ligger i det jødiske kvartalet og sto ferdig i 1495. Dronning Isabella I ønsket å ha dette som sitt gravsted, men ombestemte seg etter å ha erobret Granada. Det er veldig synd at vi ikke hadde tid til å besøke Monasterio de San Juan de los Reyes. Klosteret har en vakker hage som også kan besøkes. 

På Plaza San Juan de los Reyes, der klosteret ligger, står et monument av Isabel I de Castilla (1451-1504). Hun var gift med Ferdinand II. 

Nå var det tid for lunch. Den inntok vi like ved den svært gamle Puerta del Cambrón. Porten var inngangen til det nordvestlige delen av det jødiske området i Toledo. Puerta del Cambrón ble gjenoppbygd i andre halvdel av det 1600. århundre, men er mye eldre enn det, fra tidlig middelalder. Puerta del Cambrón har dobbel port og fire tårn. Mellom portene henger en plakett hvor det står at innbyggerne i Toledo og områdene rundt var fritatt for å betale skatt. En lignende plakett skal finnes også i Puerta Neuva de Bisagra, som var det første bilde jeg viser i dette innlegget.  

På bilde under har jeg gått gjennom portene på Puerta del Cambrón og kommet ut på den andre siden av bymuren. 

Tilbake, innenfor porten til jødekvartalet, nærmet det seg slutten av den guidede turen rundt i vakre Toledo. Vi gikk ned mot elva Tejo hvor vi skal passere Puerte de San Martín. Brua er bygget i middelalderen og dateres til rundt det 13. århundre, men er senere ombygd flere ganger. Den har fem buer, hvor den største i midten har et spenn på 40 meter. Det var få bruer i verden som var så lange da den ble bygget. I 1921 ble Puerte de San Martín utnevnt som nasjonalt monument. 

Vi kommer først til det østligste tårnet på brua. Over porten, på den utvendige fasaden mot byen, er det en liten altertavle med bilde av Jomfru Maria. 

På andre siden av tårnet har fasaden byens våpenskjold flankert av to sittende konger og minneinskripsjoner som henspiller på restaureringen i 1690. 

Utsikt over elva Tejo, i begge retninger fra Puerte de San Martín. 

På vei over brua ser vi oss tilbake på den gamle bydelen i Toledo. 

Vi forlater Puerte de San Martín, og sier farvel til gamlebyen i Toledo. 

Under våre lange vinteropphold i Benalmadena på Solkysten har vi snakket om å besøke Madrid, Toledo og Segovia. Nå står bare sistnevnte igjen. 

På andre siden av elva Tejo ventet bussen på oss. Nå var det bare å slappe av den 180 km lange turen til Cuenca, hvor vi skulle ha fire overnattinger. 

Bussturen fra Madrid til Toledo. 

Bussens rute fra Toledo til Cuenca.