Dag 13: Fra Hontanas til Boadilla del Camino

For bare 2 euro fikk vi en god frokost med både juice og en valgfri frukt, i tillegg til det andre som er vanlig. På Albergue Santa Brigida både sov vi godt, spiste godt og hadde godt selskap.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Dagen startet med rask gange på flat asfaltvei. Før vi kom til Castrojeriz passerte caminoen ruiner av en klosterhvelving, Convento de San Antòn. Her kan en godt se hvordan de bygde hospitaler i middelalderen. De ble gjerne bygget på begge sider av veien slik at pilegrimer ikke behøvde å forlate caminoen. Convento de San Antòn ble grunnlagt i 1146 under beskyttelse av Kong Alfonso VII.
 

Etter at vi gikk gjennom ruinene på Convento de San Antòn var det strake veien til Castrojeriz. Det var nydelig der, denne tidlige morgenen. Og gå mot fjellet med restene av den romerske borgen på toppen, middelalderbyen ved fjellets fot, og kirka Iglesia de Nuestra Señora del Manzano. Jeg har lest at det heter seg at borgen er grunnlagt av Julius Cæsar, om det er riktig vet jeg ikke. Den skulle iallefall beskytte kirken i sin tid. I områdene vi nå går gjennom var det nemlig mange kamper mellom kristne og maurere i sin tid.

 Noe av det første vi kommer til i Castrojeriz er stiftkirken 
Iglesia de Nuestra Señora del Manzano, og vi tok en kaffe på spisestedet rett ved kirketårnet. Bygging av den nåværende bygningen av kirka ble påbegynt i 1214. 

Videre gikk vi i øvre del av byen. Den blir kalt Den lange byen, fordi den strekker seg langs foten av fjellet.
 

Etter nok en mil skulle vi over Alto de Mostelares. Det er ikke mye som minner om det flate landskapet jeg trodde mesetaen var. Strekningen er på litt over en kilometer med 12 prosent stigning. Jeg som i flere år har hatt problemer med bratte bakker gikk nå oppover i fint driv. Da vi var oppe på toppen ringte jeg mamma for å fortelle at vi hadde det strålende. Det var først da jeg fortalte om stigningen vi nettopp hadde unnagjort, og hun spurte om jeg ikke var sliten, at jeg forsto hvor god formen min nå var blitt.

Caminoen opp Alto de Mostelares.

Fra toppen av fjellryggen kunne vi se hva vi hadde foran oss. På de to midterste bildene sees caminoen. 

Strekningen ned fra fjellsiden var både brattere og kortere. Veien nedover hadde, av en eller annen grunn, støpt dekke et stykke. Den var bred nok til å kunne gå på kryss og tvers, som jo gir god avlastning for knærne.

Dersom du gruer deg for å gå over Alto de Mostelares kan du gå rundt dette fjellet. Da fortsetter du landeveien fra Castrojeriz, over elva Odrilla og forbi Castillo-Matajudios til Itero del Castillo. Men som sagt, å gå over denne fjelltoppen synes jeg ikke var noe problem.

Vi gikk altså over fjellet og veien mot Itero de la Vega. Passerte herberget
San Nicolás de Puente Fitero hvor det sies at Frans av Assisi har overnattet. Dette var tidligere et pilegrimssykehus og skal være et populært sted å overnatte. Ettersom stedet ikke har strøm blir det sikkert en spesiell stemning når middagen blir servert med stearinlys. De har også en del ritualer som kan være hyggelig å være med på. Sanitæranlegg finnes i et hus ved siden av.

Rett etter San Nicolás de Puente Fitero kommer du til den vakre brua over Río Piscuerga, Puente de Itero med sine 11 buer. Den er opprinnelig fra det 11. århundre, men er renovert mange ganger, også i de senere år. 
 

 Brua over Rio Pisuerga kan også være litt bratt å gå.

Rett over brua gikk vi inn i regionen Palencia. Vi tok en pause og spiste lunch i Itero de la Vega. Da hadde vi gått ca 2,1 mil, men syntes det var for kort for dagen. Inntrykket vi fikk av stedet var heller ikke så veldig godt. Men mixsalaten vi spiste smakte iallefall.  

Her har vi muligheten til å studere den videre veien.

Skal tro om det er noen som har funnet denne klokka og lagt den her på merkesteinen. Eller om vedkommende som eide den har kommet fram til at nå er det slutt med å følge klokka, og lagt den igjen her! En kan få så mange rare tanker på caminoen :)

Det skulle bli tre mil i dag også før vi stoppet i Boadilla del Camino. Det gikk fint som bare det, selv om jeg kjenner at det nok er mere fornuftig med 2,5 mil om dagen. Vi tok inn på En el Camino. Herberget har en oase av en hage med mye krimskram, basseng og malerier. Stedet har 48 plasser, wifi, middag til 7 euro og frokost tror jeg var 2,5 euro.

Kirken La iglesia de Santa María de la Asunción, som du kan se i bakgrunnen på bilde under, stammer fra det sekstende århundre, men er bygd over en gammel romansk kirke. Kirken ble et historisk monument i desember 1981.

Katta koser seg også på dette flotte stedet.

Skoene måtte settes utenfor, og innenfor døra er et oppholdsrom. Videre gikk vi inn på rommet vi hadde fått tildelt. Der var det 9 køysenger og en hems med 6 enkeltsenger. Nederst i rommet var døra til sanitærrommet. Vi valgte ei køyseng ved døra ut, tenkte at det ville være roligere der til natta når folk måtte på toalettet.

 Boadilla del Camino er ikke store stedet, og de få som bor her livnærer seg stort sett av jordbruk. Men vi måtte se på det lille som var å se. Denne 15. århundre steinsøylen under kalles El Rollo Gótico og ble skjenket byen av kong Enrique IV. Den er rikt dekorert med kamskjell og andre camino relaterte symboler. El Rollo Gótico markerer også stedet hvor kriminelle ble bundet i lenker og utsatt for grusomme og uvanlige former for offentlig ydmykelse.

Steinar på vei tilbake til herberget vi bodde på.

Fellesmiddag i dag også, der vi fikk servert linsesuppe/kikertersuppe og kokt kjøtt med is til dessert. Nærmest oss ved langbordet satt to andre par, det ene fra Sør-California det andre fra Slovenia. Paret fra Slovenia syklet og damen kunne fortelle at da hun syklet opp den bratte stigningen tidligere på dagen hadde hun passert en korianer som var svært imponert over denne "gamle damen", som han hadde sagt. Hun var 66 år!

Forrige etappe: Tardajos til Hontanas    

Neste etappe: Boadilla del Camino til Carrion de los Condes