3. etappe av Gran Senda de Málaga: Fra Alhaurín de la Torre til Malaga (etappe 35 av den offentlige ruten).

Den etappen som ble vår 3. er faktisk den siste på den offentlige ruten av Gran Senda de Malaga. Fra Benalmadene der vi bor i Spania er det god bussforbindelse til Malaga. Derfra tok vi buss videre til Alhauín de la Torre. Vi brukte ikke så mye tid i Alhauín de la Torre, bare en kopp kaffe før vi startet vandringa. 

På let etter kaffe i Alhauín de la Torre. 

Det ble til at vi tok kaffen på Plaza San Sebastián. 

Etappe 35 på Gran Senda de Malaga starter ikke i selve Alhauín de la Torre, men litt utenfor, i El Peñón. Men for oss startet den her i Alhauín de la Torre og så måtte vi prøve å finne fram til ruta. De tre neste bildene er derfor fra før vi kom til El Peñón . 

Etter 5 km er vi i El Peñón  og det første vi såg var et veldig spesielt bygg som vi tenkte måtte være bygd miljøvennlig. Det viser seg å være et kontorbygg. 

Vi måtte lete litt, og spørre oss rundt, for å finne veien ut herfra. I det vi forlot El Peñón såg vi de første skiltene som viser vandreruta. 

Et lite rødt merke på dette skiltet viser GR-249. Og like etter ser vi det første offentlige merket for Gran Senda de Malaga. 

Til nå hadde vi gått på asfalt, mens så var vi plutselig ute "på landet" og det var fin grusvei. 

Vi ser også de hvite og røde vannrette merkene på veien. Dette er merker vi har sett flere andre steder under våre vandringer i Europa. Bl.a. da vi gikk i fjellene i Provence i Frankrike. 

Det var lett å gå, det var så godt som flat vei. Vi gikk langs store åkrer med artisjokk. 

I det vi skulle passere under E-15 gikk vi feil, men oppdaget det straks vi var på andre siden og ikke fant noen vei videre. Vi skulle ha tatt til venstre rett før.

Prøver du å passere under A-7 gjennom passasjen rett fram her går du feil. Det er bare å snu og gå noen metere tilbake.

Ganske snart hadde vi funnet den riktige passasjen under A-7.

Rett under motorveien A-7 med fire felt, hver vei. 

Vi hadde vært på veien i omtrent to timer og ikke spist siden frokost. Derfor var det nå tid for en matbit. 

Det gjorde godt med en pause. Det viser det seg senere, da jeg studerte ruta på nettet, at vi herfra gikk litt feil. Ikke langt, bare en liten sløyfe som ikke hadde annen innvirkning enn at vi fikk problemer med å finne igjen merkene som viste vei. Derimot fikk vi i stede se en akvedukt på vår høyre side. Dette var et prosjekt fra 1726 som aldri ble fullført på grunn av økonomiske og politiske problemer. Malaga hadde problemer med vannforsyninga og akvedukten var ment å sørge for at det ble bedre med fordeling av vann fra bl.a. Sierra de Mijas. Derfor måtte byen sørge for å skaffe seg vann andre steder fra. 

Akvedukt som aldri ble ferdigstilt.

Vi lette fortsatt etter merkene da vi deretter kom til et lite tettsted. Vi traff på en ung dame som var veldig villig til å hjelpe oss, men vi er ikke så sikre på at hun forsto oss helt. Hun gjorde tegn til at vi skulle følge henne, men så plutselig fikk vi øye på en stolpe med det hvite og røde merket. Dermed var vi også igjen inne på den offentlige ruten. 

I dette veiskille tar du til høyre, krysser deretter den trafikkerte brua og tar av til høyre når du er over den.

Vi gikk så langs hele flyplassen i Malaga. 

Vi passerte under MA-21, gikk så litt til høyre før vi gikk opp mot motorveien og fulgte langs den. 

Gangveien var smal, men det er autovern mot motorveien. 

Elva Guadalhorce hadde vært i nærheten av oss hele veien, men vi hadde ikke sett den. I det vi gikk over ei bru på motorveien er den der. Derfra deler Guadalhorce seg også i to retninger. Rett over brua forlot vi motorveien til høyre. 

Så gikk vi på grusvei igjen med den ene delen av Guadalhorce på vår høyre side. Det må sies at det ikke luktet særlig godt av elva. 

Så nærmet vi oss havet og vi tok turen ned dit før vi fortsatte langs strandpromenaden resten av etappen. 

Vi avsluttet vår tredje etappe av Gran Senda de Malaga ved den 106 meter høye skorsteinen Guindos på strandpromenaden i Malaga. Den ble bygget i 1923 som en del av en smelteverkfabrikk med samme navn. Fabrikkens beste år var på 1950-tallet, med 500 arbeidere, men etterspørselen av bly, som ble laget her, falt kraftig på 1970-tallet og i 1979 stengte fabrikken. Den ble revet, men skorsteinen ble stående igjen som et symbol på industrien i Malaga. Mellom 2007 og 2008 ble storsteinen restaurert etter at den hadde forfalt veldig. En pendel ble plassert midt i bunnen av skorsteinen for å oppdage jordskjelv eller endringer i strukturen i tårnet. 

Bilde under er den veien vi gikk til Malaga. Ettersom vi startet i sentrum av Alhaurín de la Torre ble etappen litt lengre enn den offentlige, på nesten 20 km. Vi brukte ganske nøyaktig fire timer.

Høyder underveis. 


Forrige etappe                    Neste etappe